Regjeringen brukte også ganske mye penger, inkludert gjeld, fredag 24.
Etter gårsdagens politiske enighet om tildeling av midler på nasjonalbudsjettet for neste år, holdt regjeringen et ekstraordinært møte i dag 24. september for å slutte seg til disse vedtakene.
Finansminister Jānis Reirs (JV) understreket at det i løpet av det neste året vil være mulig å dele ut betydelige tilleggsmidler uten å øke skattene og redusere midlene på viktige områder. De ekstra 300 millioner euro som ble annonsert i går er bare såkalte basisutgifter. Den totale mengden ekstra midler som skal fordeles er mye høyere – nesten 700 millioner euro. Dette inkluderer midler som kan renne inn i husholdningens årlige utgifter, som utbetaling av lønn, men også midler til engangstiltak som dårlige investeringer eller ekstern kapital.
Et underskudd på 3,8 % av BNP, økonomisk vekst på 5 % og statsgjeld på nesten 51 % av BNP er spådd for neste år.
Sett fra departementenes ståsted, både med hensyn til investeringene og de årlige utgiftene, kan man se at det stilles til rådighet størst tilleggsmidler til helse- og transportsektorene, regionene og landbruks- og økonomidepartementene.
På den annen side, for å si konkret hva folk vil føle direkte i lommeboken, er det planer om å heve det skattefrie minstebeløpet til 500 euro i midten av neste år, samt å heve lønnen til leger, kontoransatte, lærere, sosialsentre og kulturarbeidere.
Ministerkabinettet til statsminister Krišjānis Kariņš har gjennomgått flere endringer i sammensetningen, men dette er det fjerde budsjettet til hans regjering og det siste før Saeima-valget som er planlagt til neste år.
Statsministeren bemerker imidlertid at han ikke ante at det var nærhet til valget i budsjettforhandlingene.
– Dette ga seg utslag i at da budsjettet ble utarbeidet, var det ingen av partnerne, og heller ikke noen av departementene, som dukket opp og heller ikke i pressen med individuelle rammer. Vi forsto alle at tiden ikke var for «meg og meg», men for «oss og landet vårt».
Behandlingen av budsjettet i Saeima går vanligvis hånd i hånd med bekymringer rundt de såkalte varakvotene, der parlamentarikere deler ut mange relativt små pengebeløp til de formål de velger – foreninger, kirketak, kommuner og andre steder. Finansministeren sa at det ikke var snakk om kvoter, men han garanterte heller ikke at vi ville gi avkall på dem.
«Saeima-parlamentsmedlemmer er ofte nærmere velgerne og ser også hvor problemene ligger. Dette problemet kan være ute av kontekst. Saeima har denne retten.»
Deretter må regjeringen utarbeide eget budsjett og tilhørende lovforslag. Finansministeren legger fram det viktigste statspolitiske dokumentet for Saeima 14. oktober.
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»