Danmarks statsminister Mette Frederiksen varslet søndag en folkeavstemning om hvorvidt Danmarks unntak fra EUs forsvarspolitikk skal avsluttes. Folkeavstemningen er berammet til 1. juni, foranlediget av Russlands invasjon av Ukraina.
«Historisk tid krever historiske løsninger,» sa hun og la til at regjeringen «klart oppfordrer danskene til å oppheve forsvarsfritaket.»
Det danske unntaket, en av fire spesielle EU-avtaler som er forhandlet fram av det skandinaviske landet, fastslår at Danmark ikke skal delta i EUs militære operasjoner og ikke støtte EU-ledede forsvarsstyrker.
– For meg som statsminister er dette en verdibasert løsning, sa Frederiksen.
Den kommende folkeavstemningen vil være Danmarks niende siden avstemningen om EU-medlemskap i 1972.
Etter den folkelige avvisningen av Maastricht-traktaten i juni 1992, ble København innvilget unntak i fire suverene områder: felles valuta, rettsvesen og politi, forsvar og statsborgerskap.
I desember 2015 stemte danskene mot økt samarbeid med EU om politi- og sikkerhetsspørsmål i frykt for å miste suverenitet over immigrasjon.
Folkeavstemningen er en del av en avtale som ble inngått med de fleste partiene i det danske parlamentet søndag.
Den mulige endringen i Danmarks 30-årige forsvarspolitikk kan komme på et tidspunkt da også andre europeiske land endrer sine langvarige holdninger til sikkerhet og forsvar. Den russiske invasjonen av Ukraina presset dem til å gjøre det.
I Sverige og Finland som ikke er medlem av NATO, har offentlig støtte for å bli med i militæralliansen steget til det høyeste nivået siden krigen startet. Også i forsvarssektoren har regjeringene i begge land annonsert et tettere partnerskap med NATO og hverandre.
Og kansler Olaf Scholz endret fundamentalt tiår med forsvarspolitikk, og kunngjorde en økning på 100 milliarder dollar i forsvarsutgifter. Euro og våpenforsendelser til Ukraina.
Søndag lovet også Danmarks statsminister Frederiksen å øke forsvarsutgiftene med 7 milliarder kroner (941 millioner euro) de neste to årene. Frederiksen har også lovet å øke landets forsvarsutgifter til to prosent innen 2033. Bruttonasjonalprodukt for å oppfylle kravene til NATO-medlemskap. Hun kalte det «den største investeringen på flere tiår».
Statsministeren uttrykte også sitt ønske om å gjøre Danmark «uavhengig av russisk gass», men ga ikke en spesifikk frist for å nå dette målet.
Esben Salling Larsen, militæranalytiker ved Forsvarsakademiet, sa mandag at ytterligere milliarder vil bli bevilget til ulike områder av dansk militært forsvar de neste årene.
– Det er mange områder hvor situasjonen ser ut til å trenge forbedringer for å kunne forberede det danske forsvaret bedre på dagens eller fremtidige sikkerhetssituasjon. Vi snakker ikke bare om militært personell, materialer eller ressurser som må investeres i. Det trenger en omfattende pakke,” forklarte analytikeren.
Han sa at den nåværende sikkerhetssituasjonen vil endre holdninger til forsvar i Danmark.
Siden 2003 har vurdering av ulike elementer av militære kapasiteter blitt gjort separat, undervist av EU Larsen.
«Vi la merke til det den gangen. «NATO har visse ideer og planer for å utvikle planer for Østersjøregionen, og den danske hæren må tilpasse seg dem,» bemerker analytikeren.
Han konstaterer også at rollen til landets forsvarssjef (Forsvarschefen) blir annerledes enn den har vært de siste 20 årene. Det vil bli et skifte fra individuelle militære kapasiteter til råd om hvordan man kan forene danske og NATO-planer.
EU Larsen er ikke i tvil om at den generelle situasjonen til den danske hæren vil være mye bedre innen 2033.
«Jeg tror forsvar vil nå et nivå der enheter vil være mye mer fokusert på spesifikke oppgaver,» sa analytikeren.
Laget av thelocal.dk.
Vil du ha det? Ta deg tid til å støtte Inga Kazakevičiūtė på Patreon!
sfgdfg
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»