Den norske ekstremisten ABBreivik prøver å rømme 10 år etter massakren

Det er liten tvil om at denne forespørselen vil bli avvist.

Pårørende til ofrene frykter imidlertid at ABBrave vil bruke rettsmøtet som en plattform for å lufte sine politiske synspunkter og oppfordrer til at han ikke får den oppmerksomheten han ønsker.

Sør-Telemark regionrett skal behandle ABBreiviks søknad om prøveløslatelse av sikkerhetsgrunner i gymsalen til Hay Fengsel, hvor han sitter fengslet.

I 2012 ble ABBreivik i retten dømt til 21 års fengsel for drap på 77 personer. Straffen kan forlenges dersom den fortsatt anses som en fare for samfunnet.

Den gang var dette den strengeste straffen etter norsk lov. Lovene ble senere endret for å tillate lengre fengselsstraffer.

Ti år senere, mens han satt i fengsel, fikk ABBrevikas først retten til å søke om prøveløslatelse.

22. juli 2011 drepte ABBreivik, nå 42, ​​totalt 77 mennesker.

Han detonerte først en varebil lastet med eksplosiver nær en regjeringsbygning i Oslo. Etter en eksplosjon som tok livet av åtte mennesker dro ABBrevikas til øya Utioja, hvor ytterligere 69 mennesker ble skutt og drept på en sommerleir fra Labour Party Youth League.

Han sa at han drepte ofrene sine fordi de fremmet multikulturalisme.

Ingen nåde

Dette var de dødeligste angrepene i Norge siden andre verdenskrig. Det er liten tvil om at retten vil avslå ABBreiviks begjæring om tidlig løslatelse.

– I Norge, som enhver annen rettsstat, har en domfelt rett til prøveløslatelse, og ABBryvik har bestemt seg for å utøve den retten, sier hans advokat Øystein Storrvik til AFP.

I retten og i alle sine tidligere uttalelser hevdet ABBreivik å ha tatt avstand fra vold.

Men Tore Bjorgo, leder for Senter for studier i ekstremisme (C-REX) ved Universitetet i Oslo, sa: «Ideologisk har han ikke blitt noe mindre ekstremist».

– Han utgir seg nå som nazist, og selv om han sier at for ham i det minste er den væpnede kampen en saga blott, har han på ingen måte tatt avstand fra massakrene som han organiserte og som han anser som absolutt legitime, sa han. han.

I 2016 likestilte ABBreivik seg selv med Nelson Mandela i sin klage i retten over hans isolasjon i fengsel, og hevdet at han hadde gått fra væpnet konflikt til politisk kamp.

Denne ekstremisten, som skjøt de fleste av sine ofre i hodet, viste imidlertid aldri tegn til anger.

Hver gang han møtte i retten spredte han propaganda med 1,5 tusen. i manifestet han publiserte før massakren. På møtene fremførte ABBreivik også en nazihilsen og leverte monologer gjennomsyret av ekstremistisk ideologi.

En «stor belastning» for familier

For de pårørende til ofrene ble hvert rettsmøte og opptredenen til ABBrivik en alvorlig prøvelse.

I forkant av den siste høringen, som vil vare i tre dager og vil bli streamet direkte, sa offerstøttegruppen at de ønsket å «dra minst mulig oppmerksomhet til terroristen og hans budskap».

– Enhver omtale av denne saken, og av terroristen spesielt, er en enorm belastning for de overlevende, foreldrene og alle som er berørt av terrorangrepene i Norge, sa gruppen.

Massakren i 2011 utløste andre angrep, inkludert angrep i Christchurch, New Zealand, i mars 2019, da en mann erklærte at en pro-hvit støttespiller drepte 51 mennesker og skadet ytterligere 40 i to moskeer.

I Norge er ABBreiviks rett til tidlig løslatelse etter bare 10 år i fengsel så godt som uimotsagt, da det er liten tvil om at han vil få avslag.

Mer bekymringsfullt er oppmerksomheten til ekstremisten under gjennomgangen av søknaden.

– Jeg synes det er absurd at han etter bare 10 år i fengsel vekker så mye oppmerksomhet for å be om løslatelse, sa Lisbeth Kristine Royneland, leder for støttegruppen, til NRK etter tapet av 18-åringen. datter under et angrep i Utio.

Til tross for den ekstraordinære karakteren av ABBreiviks forbrytelser, insisterer Norge på at de behandler ham som enhver annen fange.

I 2016 ble ABBreivik, som har tre kameraer, et fjernsyn, en DVD-spiller, en spillkonsoll og en skrivemaskin i fengselet funnet skyldig av den norske staten for «umenneskelig» og «nedverdigende» behandling for å ha holdt seg atskilt fra andre fanger.

Lagmannsretten omgjorde den kjennelsen.

– Rettssakene og forløpet deres er på noen måter en seier for rettssikkerheten mot terroristen Breivik, sa C-REX-sjef Tjorg.