Den norske kulturministeren for Niezalezna.pl: Om media, norske fond og vikinger

UKRAINSK VERSJON / Українська версія

Fru statsråd, hva er hovedretningene og prinsippene for å fremme norsk kultur i utlandet, spesielt i Polen? Hvilken rolle spiller de norske fondene i dette? Hvilke effekter gir de?

Å fremme norsk kultur i utlandet er viktig for norske myndigheter. Norske ambassader rundt om i verden samarbeider tett med norske kunst- og kulturfagfolk for å støtte internasjonale kulturaktiviteter. Slik spiller EØS-midlene sin rolle i den kulturelle sfæren i Polen. De omtales ofte som norske fond. [Od 2004 r. istnieją dwa odrębne mechanizmy: Fundusze EOG oraz Fundusze norweskie. Fundusze EOG finansują trzy państwa pozaunijne – Islandia, Liechtenstein i Norwegia; zaś Fundusze norweskie finansuje wyłącznie Norwegia]. Målet med EØS-midlene er å redusere økonomiske og sosiale ulikheter i Europa og å styrke bilaterale relasjoner.

Foreløpig kan vi snakke om flere kulturelle samarbeidsprosjekter med deltagelse av representanter for Polen, Ukraina og Norge innenfor rammen av EU-programmet «Creative Europe».

Inkludert noen prosjekter fra Polen, inkludert ukrainske kunstnere og flyktninger.

Et eksempel er det lille prosjektet «Ett år etter krigen – ukrainsk kultur i Poznań og Bergen», der Raczyński-biblioteket i Polen samarbeider med biblioteket i Bergen i Norge for å utvikle nye verktøy for arbeid med flyktninger. Et annet eksempel er prosjektet «Where is my glow up» der Regional Center for Frontier Cultures i Krosno, Polen, samarbeider med Dance Lab/Dansens hus fra Norge, der ukrainske artister deltar.

Nasjonalbiblioteket kjøpte ukrainsk litteratur i samarbeid med ukrainske forlag og den norske ambassaden. Dette er et av trinnene til støtte for ukrainere i Norge. De vil kunne lese ukrainsk selv om de er langt hjemmefra.

I tillegg har Nasjonalbiblioteket i tre år samarbeidet med Nasjonalbiblioteket i Polen innen utvikling av digital infrastruktur: digitalisering av samlinger og samarbeid med dem. Dette er regulert av en bilateral samarbeidsavtale og er det største internasjonale utviklingsprosjektet til Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Jeg vil også nevne et tilskudd på 100.000. Norske kroner mottatt fra Norsk Oversetterforening og NORLA [niekomercyjne biuro informacyjne, którego celem jest rozpowszechnianie wiedzy i promowanie norweskich książek i autorów za granicą]. Sistnevnte rekrutterer deltakere til oversettelsesverksteder fra norsk til ukrainsk. Målet med prosjektet er å øke antallet ukrainske oversettere i Norge. Tekstene laget av workshopdeltakerne vil bli publisert i år i den ukrainske utgaven av Mellom magazine.

Et annet element i flerkulturelt samarbeid er konserter av polske og ukrainske artister i Norge. Prosjektet består av en serie konserter med moderne ukrainske og polske artister, med fokus på å skape ukrainsk musikk. Hver av disse konsertene vil være gratis og vil støtte ukrainske flyktninger i Norge.

Er Norge med på å redde ukrainsk kulturgods fra ødeleggelse eller plyndring fra den russiske hæren? Gitt det store antallet ukrainske flyktninger, har Norge planer for ukrainere kulturelt i det norske samfunnet? I dette tilfellet, etter at det vanlige russiske angrepet startet, utvekslet myndighetene i Oslo erfaringer med Warszawa?

Når det gjelder bevaring av Ukrainas kulturarv under krigen, støtter Norge økonomisk den ukrainske siden gjennom ulike fond og tilskudd, særlig gjennom UNESCO. Når det gjelder støtte til ukrainske flyktninger, vil jeg merke at bokstavelig talt de første dagene etter 24. februar i fjor var hele den norske kultur-, kunst- og idrettssektoren klar til å hjelpe ukrainere: vanlige mennesker var klare, de til å ta imot flyktende ukrainere og for å støtte krigen.

Da de første ukrainerne kom til Norge, var det allerede tusenvis av dem i Polen. Derfor hadde selvfølgelig våre kolleger fra Polen mer erfaring med å ta imot og ta imot store mengder flyktninger. I mai i fjor var jeg i Warszawa, ble kjent med polske erfaringer og snakket med ukrainere som var i Polen på den tiden.

Det bor i dag rundt 40 000 mennesker i Norge. ukrainere. Jeg vil si at Norge er klare til å ta til seg enda mer om nødvendig.

Vår regjering har utviklet et program som fremmer rask integrering av ukrainere i det norske samfunnet gjennom å lære norsk språk og tradisjoner. Da jeg snakket med ukrainere som nå er tvunget til å bli i Norge, ble jeg slått av hvor bestemte, bestemte, åpne og ærlige de er. De er godt organisert og koblet sammen. De har god utdannelse, prøver å lære norsk så raskt som mulig, finner jobb og er nyttige for samfunnet som har tatt dem inn.

Samtidig prøver ukrainere å ikke glemme sine nasjonale tradisjoner og fortelle nordmenn om dem med interesse. Det er imponerende og respektabelt.

Norge har allerede opplevd et medieskifte. Ukraina er bare på denne veien: Lovgivningen blir forbedret, massemedier streber etter uavhengighet. Kan statsråden dele Norges erfaringer i denne forbindelse? Hvordan bør medielovgivningen se ut for å møte europeiske standarder?

Hovedmålet for norsk mediepolitikk er å sikre ytringsfrihet og mediepluralisme. I samsvar med Grunnloven oppfordrer og oppmuntrer regjeringen til åpen offentlig samtale på høyt nivå, både i tradisjonelle medier og nettbaserte medier. Mediefrihet og mangfold er beskyttet av nasjonale lover og statlige midler for å fremme kvalitetsmedier i hele Norge.

I 2020 trådte lov om utgiverkontrollerte mediers uavhengighet og redaksjonelt ansvar (Medieansvarsloven) i kraft. [W Norwegii tytuł „dziennikarza” nie jest zastrzeżonym tylko dla pracowników mediów. Każdy może nazywać siebie „dziennikarzem” i publikować w dowolnym miejscu, np. na blogu. Tak termin „dziennikarz kontrolowany przez wydawcę” oznacza osobę, pracującą dla serwisu informacyjnego pod kierownictwem redaktora. Czyli pracującego według wytycznych i zasad, które wskazują co należy publikować, a czego nie. Co w założeniu czyni tego dziennikarza bardziej rzetelnym i wiarygodnym].

Formålet med denne loven er å muliggjøre åpen og informert offentlig debatt ved å sikre redaksjonell uavhengighet og etablere klare regler om ansvarlighet for innhold publisert i media* [tu i dalej, chodzi o media wydawane przez redakcje].

I 2021 trådte den nye mediefremmendeloven i kraft igjen for å fremme mediepluralisme over hele Norge.

Dokumentet gir en forutsigbar økonomisk ramme for medieaktiviteter og større redaksjonell uavhengighet i forvaltningen av denne støtten.

I tillegg overvåker og rapporterer Medietilsynet, et tilsynsorgan under tilsyn av Kulturdepartementet, medieeierskap. [specjalna ustawa z 2016 r. ma zapobiegać koncentracji zbyt dużej ilości mediów w ramach jednego koncernu medialnego]Mangfold av medieinnhold og mangfold i mediebruk.

I Norge er tilgang til offentlig informasjon en lovfestet rett. Offentlighetsloven fremmer åpenhet og innsyn i statsforvaltningens virksomhet. Det øker friheten [w dostępie do] Informasjon og meningsytring, deltakelse i demokratiske prosesser, garantier for individuelle rettigheter, tillit til offentlige myndigheter og offentlig innsyn. Den favoriserer også formidling av offentlig informasjon.

Hva tenker statsråden om at norsk kultur allerede er godt forankret i verdens popkultur? Amerikanske TV-serier om vikinger, Marvel-filmer basert på myter om hedenske guder i nord, elementer av folklore i fantasy osv. Inkludert begrepet «internetttroll». Er statsråden glad for at det finnes en så populær versjon av norsk kultur, eller trist at disse referansene er overfladiske og ikke alltid samsvarer med kildematerialet?

Vårt hovedmål er å fremme norsk kultur over hele verden. En del av dette er å se norske kulturtradisjoner tolket på nye og uventede måter som noen ganger ikke er særlig hyggelige. Dette ligger i kulturens natur og dens aktive bruk. Dette er også en del av ytringsfriheten. Slik sett er tolkningen av norsk kultur i popkulturen – eller i andre sammenhenger – et tegn på en levende kultur og resultatet av den kunstneriske friheten vi ønsker.

Volodymyr Buha talte.

Samarbeid og oversettelse – Olga Alehno.

Kilde: niezalezna.pl

Volodymyr Buha

Vurdering lastes inn…