EMD går inn i den norske gruvestriden i Barentshavet

I et dokument sett av Bloomberg ga domstolen den norske regjeringen frist til 13. april med å kommentere realitetene i en sak som potensielt kan defineres som et «påvirkning»-spørsmål, noe som betyr at den kan få vidtrekkende konsekvenser utenfor Norge. .

Et slikt merke vil forkorte ventetiden for en dom, som nå kan ta opptil seks år, betraktelig, og kan tilby klimaaktivister en ny vei for å ta regjeringer for retten. Rettens utspill er en seier for miljøorganisasjoner og klimaaktivister som har bedt om høring i norske domstoler etter gjentatte feil.

– Rettens anmodning til den norske regjeringen er en betydelig utvikling, ettersom bare én av ti saker når dette punktet, sier Cathrine Hambro, advokaten som representerer klagerne i saken, i en uttalelse. – EMDs dom ville være viktig ikke bare for Norge, men også for den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i klimaspørsmål, la hun til.

En aktor sa at han fastholdt at ingen menneskerettigheter var blitt krenket.

– Vi ser frem til å høre norske myndigheters syn på denne saken og til å gjenta den nasjonale høyesteretts juridiske vurdering om at lisensiering som sådan ikke krenker individuelle rettigheter etter artikkel 2 og 8 i konvensjonen, sier advokat Henriette Busch ved statsadvokatens kontor for sivile anliggender, i e-postsvaret på Bloombergs spørsmål.

Klimaaktivister henvender seg i økende grad til domstolene for å tvinge selskaper og myndigheter til å betale for skader forårsaket av uaktsom regulering og for å forhindre fremtidige miljøfarer. Tysklands høyesterett har gitt landsledere til slutten av dette året med å definere hvordan de har tenkt å begrense global oppvarming etter å ha sagt at innsatsen så langt har mislyktes.

Allerede i juni sa Greenpeace Norge, en av organisasjonene bak forslaget, at selve aksepten av saken av Strasbourg-domstolen ville være et fremskritt.

Norge, Vest-Europas største olje- og gassprodusent, har i årevis vært i strid med Greenpeace og Natur og Ungdom – landets to største miljøorganisasjoner – om borelisenser i Barentshavet. Regjeringen argumenterer for at den kan oppfylle sine forpliktelser under klimaavtalen i Paris samtidig som den fortsetter å produsere olje og gass.

Bare ett oljefelt opererer for tiden i Norges arktiske farvann, mens Equinors Johan Castberg-felt forventes å starte produksjon i 2024.