«Når det gjelder innreise av soldater, er den offisielle holdningen at ingen institusjon i Litauen kan forby folk fra å frivillig bli med eller delta i de uoffisielle væpnede styrkene. Det er tydeligvis de som gjør det. – Jeg har ingen offisiell informasjon fordi de ikke trenger å informere, men jeg ville ikke bli overrasket over at dette er tilfelle, sa G. Lansberg til journalister mandag.
Etter å ha møtt USAs utenriksminister Anthony Blinken sa Landsbergis også at hele den baltiske sikkerhets- og forsvarsarkitekturen for tiden blir gjennomgått og tilpasset en «ny virkelighet», men at NATO ikke snakker om spesifikke spørsmål som antall og kapasitet.
Jeg har ingen offisiell informasjon fordi de ikke er pålagt å informere, men jeg ville ikke bli overrasket over at dette er tilfelle.
Samtidig utdypet han ikke hvor NATO mener det vil være en «rød linje» dersom NATO direkte slutter seg til Russlands krig i Ukraina.
«Teoretiske scenarier har ikke blitt diskutert, beslutninger om Alliansens handlinger eller posisjoner tas kollektivt, diskutert i Alliansen og frigitt gjennom en oppsummerende uttalelse fra generalsekretæren. Jeg kan ikke legge noe til det, sa statsråden.
Han understreket også at Litauens nabo Hviterussland, som tillot Ukraina å bli angrepet fra sitt territorium, «ikke lenger er en nøytral stat», men sa at det ikke var bevis for mulig aggresjon fra Hviterussland.
«Vi har ingen pålitelig informasjon som indikerer et mulig angrep på de baltiske statene eller Polen. Vi ser en skiftende geopolitisk virkelighet der Hviterussland ikke lenger er en nøytral stat, som aksepterer russiske tropper og lar territoriet brukes til å angripe Ukraina. Vi forbereder oss på den virkeligheten, ikke angrepet, sa han.
Russland invaderte Ukraina i slutten av februar og startet en global krig. Vesten har svart med sanksjoner mot Russland og ulike former for støtte til Ukraina, inkludert militæret.
Som svar på den endrede sikkerhetssituasjonen har NATO styrket sitt forsvar på østflanken.
Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba sa søndag at mer enn 20.000 mennesker fra 52 land meldte seg frivillig til å kjempe i Ukraina, hvor de ville tjene i en nyopprettet internasjonal legion.
Sikkerhets- og forsvarsstrukturen i de baltiske statene vil bli gjennomgått
Etter møtet med USAs utenriksminister A. Blinken, understreket utenriksminister G. Landsbergis at hele sikkerhets- og forsvarsstrukturen i de baltiske statene for tiden er under gjennomgang. På spørsmål om det var enighet om stasjonering av permanente NATO-tropper i Litauen, ga imidlertid ikke ministeren noen detaljer.
«Alt jeg kan si er at sikkerhets- og forsvarsstrukturen til de baltiske statene blir gjennomgått. Vi hørte det under NATOs ministermøte, og jeg hørte det selvfølgelig i dag da du hørte det under pressekonferansen. Noen ganger blir det også bedt om å ikke snakke om visse tall, visse ferdigheter. «Hele situasjonen blir ganske enkelt gjennomgått og justert til den nye virkeligheten som fortsatt utvikler seg,» sa G. Landsbergis til journalister ved utenriksdepartementet mandag.
Uten hjelp fra Hviterussland ville ikke krigen i Ukraina vært så vellykket
Landsberg utelukker ikke at Kreml-regimet ikke ville vært i stand til å gjennomføre en militær aksjon av denne størrelsesorden i Ukraina uten hjelp fra Hviterussland.
– Uten territoriet til Hviterussland, uten militærutstyret levert av Hviterussland, ville den russiske operasjonen kanskje ikke vært så vellykket, sa Landsberg etter et møte med USAs utenriksminister Antony Blinken mandag.
Av denne grunn, ifølge ministeren, må EU (EU) innføre de samme sanksjonene mot Alexander Lukasjenkos regime som mot Russland.
– Litauen har alltid tatt til orde for at de samme sanksjonene som gjelder Russland skal pålegges Hviterussland, ettersom vi anser Hviterussland som en medskyldig i angrepet, sa Landsbergis.
Uten territoriet til Hviterussland, uten militære eiendeler levert av Hviterussland, ville den russiske operasjonen kanskje ikke vært så vellykket.
EU innførte nye sanksjoner mot Hviterussland i begynnelsen av mars til støtte for Russlands invasjon av Ukraina, men har ennå ikke identifisert individuelle sanksjoner.
En EU-tjenestemann sa til Reuters at sanksjonene vil omfatte et importforbud på enkelte varer, inkludert mineraldrivstoff, samt et forbud mot eksport av EU-utstyr til Hviterussland og andre eksportkontroller.
I motsetning til russiske banker, har hviterussiske kredittinstitusjoner ennå ikke blitt koblet fra det internasjonale betalingssystemet SWIFT, sa EU-tjenestemannen og la til at «det fortsatt er tid til å gjøre det».
Vesten anklager Hviterussland for i det minste indirekte å ha hjulpet Russland inn i Ukraina, siden russiske styrker også har invadert ukrainsk territorium fra Hviterussland.
ELTA minner om at tidlig på morgenen den 24. februar startet Russland en aggressiv og internasjonalt fordømt militær invasjon av Ukraina. Som svar har det vestlige samfunnet innført svært strenge sanksjoner mot Russland og økonomisk og militær støtte til Ukraina. Det vestlige samfunnet anklager Kreml i Ukraina for bevisst å ødelegge byer og drepe uskyldige sivile.
For rundt en uke siden ankom ytterligere 60 norske mekaniserte infanterister Rukla med ekstra støtteelementer for å forsterke NATOs frontlinjestyrkers kampgruppe.
I følge forsvarsminister Arvydas Anušauskas er styrking av NATOs frontlinjekampgruppe i Litauen av særlig betydning – de alliertes militære tilstedeværelse i Litauen er den viktigste avskrekkingen.
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»