President Gitanas Nausėda inntar posisjonen at for å sikre sikkerheten til de baltiske statene, må alliansen skifte fra en avskrekkende til en defensiv strategi ved å øke antallet permanente væpnede styrker i regionen.
«Jeg er overbevist om at under de nåværende omstendighetene vil fokuset vårt på avskrekking endres i lang tid, og vi må snakke om det faktum at det ikke er noen måte å avskrekke på, vi må ha styrkene våre her,» sa G. Nausėda til LRT på mandag.
Ifølge statsoverhodet er synspunktet om at NATO-tropper i tilfelle en militær invasjon kan ta tilbake områdene okkupert av angriperen ikke passende.
«Jeg er ikke overbevist om at vi støtter et symbolsk antall styrker her, og hvis det er en militær intervensjon så kom tilbake og gjenfange dem. «Jeg vet ikke om jeg skal overbevise nasjonen vår, som vet at forrige gang trengte vi ikke å vente lenge eller nesten 50 år på denne returen,» sa presidenten.
Ifølge G. Nausėda, for virkelig å sikre sikkerheten til de baltiske statene, trengs alliansens styrker, som konstant er til stede her.
«Jeg sier til mine kolleger i dag at vi trenger NATO-tropper her for å få oss til å føle oss trygge. Og det er den eneste måten du kan sikre vår sikkerhet, vårt forsvar. Forsvar inkluderer selvfølgelig også luftrom, og vi er glade for at luftpolitioppdragene i landet vårt endrer seg, de endrer seg nå, alt er bra her. Men luftpolitioperasjoner, som vi kan se fra krigen i Ukraina, er ikke nok, understreket han.
«Det er ikke nok å fly med fiendtlige fly når de invaderer vårt territorium fra tid til annen. Luftforsvar, både luft-til-luft og overflate-til-luft, er nødvendig, og i dag er dette sannsynligvis den viktigste saken vi diskuterer i NATO-formatet, la G. Nausėda til.
ELTA minner om at utenriksminister Gabriel Landsberg lørdag også nevnte at NATO endrer strategi i regionen og ikke fokuserer på avskrekking, men på å styrke forsvaret. Ifølge ministeren innebærer den endrede strategien i all hovedsak at alliansens væpnede styrker kan reagere mye raskere på forsøk på å sette i gang militæraksjoner mot de baltiske statene.
For å forsterke NATOs frontlinjestyrkers kampgruppe, ankom en ytterligere 60-manns norsk mekanisert infanterienhet med ytterligere støtteelementer Litauen til Rukla.
I følge forsvarsminister A. Anušauskas er styrkingen av NATOs frontlinjestyrkes kampgruppe i Litauen av spesiell betydning – den militære tilstedeværelsen til de allierte i Litauen er den viktigste avskrekkende faktoren.
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»