Hva er de siste innovasjonstrendene? -PARP

Det polske byrået for næringsutvikling og departementet for utvikling og teknologi har publisert den siste rapporten med tittelen «Overvåking av innovasjonstrender.» Dette er en av aktivitetene som gjennomføres innenfor inno_LAB-prosjektet. Målet er å systematisk søke og analysere teknologiske, sosiale, politiske og økonomiske fenomener som påvirker utviklingen av innovative løsninger og forbedring av menneskers livskvalitet. Spesielt overvåkes land hvis NSI (National Innovation System) anses som høyt utviklet, og løsningene som brukes der kan tjene som inspirasjon for aktiviteter i Polen.

– Retninger for innovasjonsutvikling er et spesielt viktig tema for institusjoner som støtter innovasjon. Kunnskap om aktuelle trender og orienteringer i fenomener som påvirker virksomhetens virkemåte fører til mer effektivt arbeid i de ovennevnte institusjonene. Kunnskap om globale innovasjonstrender fremmer en bedre forståelse av disse prosessene og bidrar til å reagere fleksibelt på nye utfordringer – kommenterer Paweł Chaber, redaktør for rapporten.

Rapporten er den fjortende studien som overvåker nasjonale og globale trender. Den består av tre deler. Den første delen presenterer innovasjonene i NSI for landene som var inkludert i tidligere trendovervåkingsrapporter. Den andre delen av rapporten er en beskrivelse av NSI for det valgte landet (Brasil) når det gjelder dets styrker og svakheter, strategiske mål og institusjonelle miljø. I den siste delen presenteres utvalgte sosiale, økonomiske og teknologiske trender (kvanteteknologier, chatbots og språkmodeller).

Støtte for oppstartsbedrifter

Den nåværende «Overvåking…» inneholder en rekke nyheter om utviklingen av unge, innovative selskaper. Spesielt interessante nyheter kommer fra Estland. Det viser seg at dette lille landet er en «gruve» av oppstartsbedrifter i Europa, fordi det er opptil 1090 oppstartsbedrifter per million innbyggere. Dette er det beste resultatet blant landene på det gamle kontinentet. Det største aktivitetsområdet til estiske startups er programvare og forretningstjenester. Data publisert av Startup Estonia viser at omsetningen til unge selskaper oversteg 2 milliarder euro i 2022, halvert på ett år. Investeringsvolumet reist av nystartede bedrifter nådde ny rekord og steg med 40 % til 1,3 milliarder euro. I tillegg skal det settes opp en cyberakselerator i Østersjøregionen der oppstartsbedrifter innen cybersikkerhet kan søke for de neste to årene. Lag som deltar i akseleratoren får råd og PLN 48 000. Euro for å utvikle ideen din. Deltakernes forretningsidé må oppfylle ett av to betingelser: det må være en banebrytende cybersikkerhetsløsning for privat sektor (spesielt små og mellomstore bedrifter) eller en løsning med fokus på cybersikkerhet av nye teknologier (kunstig intelligens, 5G, maskinlæring ) konsentrert, etc.).

I Frankrike presenterte den offentlige investeringsbanken Bpifrance en veldig interessant idé for å støtte oppstartsbedrifter. Han opprettet Bpifrance Amorçage Industriel-fondet verdt 50 millioner euro, som har som mål å støtte unge og innovative industribedrifter i modne markeder. Det skal presiseres at fondet er beregnet på oppstartsbedrifter som arbeider med innovative produkter som ikke krever teknologisk avanserte komponenter eller ikke er basert på spesielle teknologier. På grunn av sin natur er disse produktene utsatt for moderate tekniske og regulatoriske risikoer, noe som muliggjør rask utvikling. Dette konseptet fortjener definitivt oppmerksomhet og bør overvåkes for å se om det vil ha en positiv innvirkning på innovasjon i modne markeder. Kanskje takket være denne løsningen vil nye, innovative selskaper dukke opp i det franske økonomiske området.

Fra verden

Den første delen av rapporten inneholder en oversikt over informasjon fra hele verden, som ikke bare dekker temaet inkorporering, men også implementerte ideer innen områdene immigrasjon, miljøvern, utvikling av kunstig intelligens og utdanning.

Et eksempel er Spania, hvor programmering og robotikk vil være obligatoriske fag i grunnskolen og videregående. Som en del av School Code 4.0-programmet. Lærerne utdannes deretter i digitale ferdigheter og får også nødvendig utstyr. Programbudsjettet for 2023 er 300 millioner euro. Målet er å oppmuntre alle studenter til å bli interessert i MINT-fag (matematikk, naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag). Programmet har også som mål å bidra til å redusere kjønnsgapet i det digitale rom. I Danmark er det derimot et problem med lærermangel, derfor er det innført en ny utdanningsvei som skal muliggjøre omskolering til lærer innen 2,5 år.

Når det gjelder det nåværende immigrasjonsspørsmålet, ble det kunngjort i mai at Canada ville begynne å ta imot økonomiske migranter gjennom en utvelgelsesprosess basert på spesifikke kriterier knyttet til menneskelige ressursbehov i det kanadiske arbeidsmarkedet. Immigrasjonssystemet bygget av den kanadiske regjeringen er designet for å styrke bedrifter og møte deres arbeidsbehov.

Kvanteteknologier – er de vår fremtid?

Rapporten inneholder også en analyse av utviklingen av kvanteteknologier.

En kvantedatamaskin, hvis datakraft mange ganger overgår egenskapene til konvensjonelle datamaskiner, er en oppfinnelse som det settes store forhåpninger til. Den neste fasen av kvanterevolusjonen sies å være kvanteinternettet. Forskere har jobbet med begge i årevis, støttet av myndigheter og selskaper. Det er for tiden trolig flere dusin maskiner i verden kalt kvantedatamaskiner, eid av selskaper i USA, Canada og Kina. Hvor står Europa i kampen om kvanteoverherredømme? Til tross for mange suksesser på dette feltet, har den ennå ikke utviklet sin egen kvantedatamaskin. Det er imidlertid endringer i horisonten, ettersom seks nettsteder ble annonsert i oktober i fjor for å huse og drifte de første kvantedatamaskinene. Disse er Tsjekkia, Tyskland, Spania, Frankrike, Italia og Polen. I følge tidsplanen skal datamaskinene som er installert der, etter planen settes i drift i andre halvdel av 2023.

– Vi er akkurat på vei inn i kvantedatamaskinenes tidsalder, men vi håper at de vil utføre beregninger hvis kompleksitet og hastighet overgår evnene til klassiske datamaskiner. Enda mer enn superdatamaskiner kan de erstatte mennesker i oppgaver knyttet til å lage simuleringer, optimalisering eller maskinlæring og bidra til å oppnå gjennombrudd på mange områder – kommenterer Anna Skowrońska, en av forfatterne av rapporten.

Under «Overvåking…» finner du også informasjon om polske selskapers bidrag til kvanteforskning. Vi skal lære hva kvanteteknologi er for noe og hvordan de kan brukes i bransjer som luftfart, transport og helsevesen. Publikasjonen forsøker også å analysere fremtiden til denne sektoren, dens utviklingsmuligheter og begrensningene knyttet til den.

Chatbots, språkmodeller og maskinlæring

Rapporten diskuterer også fremskritt i utviklingen av kunstig intelligens. De siste månedene har ChatGPT – et verktøy utviklet av OpenAI og basert på GPT-språkmodellen – fått stormende popularitet. I januar 2023, to måneder etter utgivelsen av neste versjon, hadde den allerede over 100 millioner aktive brukere, noe som gjør den til den raskest spredende applikasjonen i historien.

Utviklingen av ChatuGPT og andre maskinlæringsbaserte språkmodeller reiste mange spørsmål, inkludert spørsmålet om forfatterskapet til tekstene laget ved hjelp av disse verktøyene. Det gir også mange utfordringer for utdannings- og vitenskapssektorene. For eksempel, i vårt land ble en arbeidsgruppe «AI in Education» stiftet. Et av målene hans var en tverrsektoriell diskusjon om konsekvensene av å bruke ny teknologi i skolen. Kunnskapsdepartementet har også utarbeidet en brosjyre/veileder «GPT Chat in School» i samarbeid med Utdanningsforskningsinstituttet. Opportunities and Risks», som reiste tvil og farer knyttet til bruken av dette verktøyet av studenter.

– I «Overvåking…» ble det forsøkt å analysere effektene av verktøy som ChatGPT på utviklingen av arbeidsmarkedet; Noen ferdigheter og yrker kan forsvinne eller begrenses, mens andre vil øke betydelig i verdi. For å forberede folk på de stadig raskere endringene i deres miljø, kreves det intensive tiltak innen utdanning og opplæring – oppsummerer en av forfatterne av rapporten, Rafał Pląsek.

Mer om rapporten.