Våren 2022 kan vi se fjorårets Nobels fredspris i et helt nytt lys: Den russiske journalisten Dmitrij Muratov og den filippinske journalisten Maria Resa fikk den for sitt bidrag til å styrke ytringsfriheten, som er en viktig forutsetning for å opprettholde demokrati og fred. . «Fri, uavhengig, faktabasert journalistikk bidrar til å beskytte publikum mot maktmisbruk, løgner og krigspropaganda,» sa Nobelpriskomiteen under en prisutdeling. I dag er vi vitne til løgner og diverse propaganda, og en av kildene deres er ofte teknologiens ubegrensede muligheter. Men det er en annen side av historien: teknologi er det beste våpenet mot propaganda og løgner, og det kan bidra til å utdanne publikum.
Innholdet fortsetter etter visning
reklame
Media og annonsører har i dag gode muligheter til å demme opp for strømmen av løgner, halvsannheter og propaganda. Kampen mot falske nyheter har utviklet teknologier som lar nettmedier oppdage kunstig genererte nettsider med innhold skapt av roboter (såkalte bots, eller automatiserte verktøy som utfører repeterende og vanlige oppgaver på Internett). Annonsører har derimot alle muligheter til å ignorere medier som ikke er redde for å republisere slikt innhold. Dette er en effektiv måte å dempe et aggressivt regime av bothærer på. Men det alene vil ikke være nok.
Digitalisert utdanning og mediekunnskapens rolle
Teknologiselskaper over hele verden forbereder seg på neste steg i en stor evolusjon som kan beskrives på en rekke måter, men begrepet «metaverse» er det mest brukte. Det er digitaliseringen av vår vanlige hverdag til det punktet hvor dataverdenen kan simulere en betydelig del av vårt arbeid, underholdning og utdanning (les mer om dette emnet her). Og det siste aspektet – utdanning – er, etter min mening, noe av det viktigste som den nye teknologialderen vil tilby oss og barna våre. Utdanning påvirker også medieforbruket og våre beslutninger om å holde, overføre, støtte eller tvert imot avvise digitalt medieinnhold skapt av både mennesker og kunstig intelligens. Faktisk er offentlig mediekunnskap i ferd med å bli en «nøkkelfaktor».
Medieverdenens grunnpostulat har lenge vært en vurdering. Jo flere «klikk» et nyhetsnettsted, innhold i sosiale medier eller underholdningsnettsteder samler inn, desto høyere blir inntektene for annonsørene. Sistnevnte tilnærming var overraskende enkel inntil nylig – penger følger «klikk», innhold er ikke vårt problem. Imidlertid har denne tilnærmingen de siste årene begynt å endre seg ettersom store teknologiselskaper implementerer løsningene ovenfor som muliggjør oppdagelse av falske positiver. Og likevel – det er en kamp med konsekvensene, fordi falske rapporter og halvsannheter, «pakket» i lyse bilder og overskrifter, alltid blir sterkere enn sannheten.
Hvorfor er falske nyheter sterkere?
Den såkalte «kortsynte»-alderen, der en prangende overskrift og en skrikende visualisering av «nyheter» betyr noe, gnager ikke i innholdet eller analysen av informasjonskilder. Dette har banet vei for falske nyheter. Overraskende nok, siden vi går videre og gjenopptar det samme scenariet, panikken på 1500- og 1600-tallet. De såkalte «heksene» og den påfølgende avstraffelsen av kvinner ligner på de som ble opprettet på 1900-tallet. På begynnelsen av det 21. århundre spredte det seg en farlig og falsk historie om den jødiske konspirasjonen mot verden eller i det 21. århundre. På begynnelsen av 1900-tallet vendte tsaren seg mot sin historiske nabo og fant opp fullstendig falske, fiendtlige påskudd.
Det må tas i betraktning at suksessen til falske rapporter og omfanget av deres spredning i stor grad avhenger av teknologier som kan brukes over hele verden, datatilgjengelighet og grenseoverskridende, ofte uregulerte distribusjonskanaler. Det informative og visuelle innholdet i nyhetene er basert på dyp maskinlæring (maskinlæring) og dermed kunstig intelligens (kunstig intelligens) skape en følelsesmessig sterkere resonans hos publikum. Roboten «forstår» hvem og hvordan som kan tiltrekke og holde folks oppmerksomhet.
Og det er derfor falske nyheter har blitt noe av en bransje – flere studier viser at spredningen og forbruket er større enn reproduksjonen av sanne nyheter. For eksempel viser en Facebook-studie at før det amerikanske presidentvalget ble 20 falske nyheter lest mer enn 20 pålitelige nyheter. En studie fra Massachusetts Institute of Technology sammenligner «Twitters spredning – Falske nyheter spres raskere, er mer aktive og når ut til et større publikum.
Big data – en hjelper, ikke en trussel
I denne situasjonen må man snakke om et ansvarlig og analytisk medium som gjør mye arbeid for å sortere ut den enorme flommen av informasjon. Det er en kostbar og tidkrevende prosess, men medienes brød og smør er i stor grad responshastigheten. Hvordan kan teknologi hjelpe her? Løsningen ligger i såkalte Big Data (stor Data), som allerede hjelper oss innen medisin, næringsliv og vitenskap. Bruk av data kan «oppdage» falske ytringer og hatytringer, ikke ut fra kilden (f.eks. innhold generert av roboter), men av språklige egenskaper. Språkforskere antar at falske meldinger har sitt eget språk og uttrykksform som kan gjenkjennes og begrenses.
Det bør understrekes at ansvaret for spredningen av falske nyheter ligger hos forbrukerne av slike nyheter, nemlig etterspørselen etter høylytte overskrifter og skandaløse nyheter representerer i stor grad tilbudet. Det er imidlertid også annonsørers, teknologiselskapers og også statens ansvar. Hvis førstnevnte kan bruke budsjettet sitt til å «stemme» mot falske nyhetsmedier og propagandakanaler, kan sistnevnte gjøre enda mer for å utrydde bot-produsert falskt innhold fra deres plattformer. Det er statens oppgave å informere publikum om bruken av mediene. I sammenheng med hybrid krigføring, og nå til og med ekte krigføring, kan evnen til å skille fabrikkert informasjon fra reell informasjon for eksempel avgjøre om vi ikke blir ofre for splittelsen av samfunnet. Staten må lære folk om hvordan man kan skille sann informasjon fra falsk informasjon, fordi et forbud mot propaganda-TV-kanaler i dag kun kan ha en delvis effekt. Når det gjelder Latvia, er det viktig å lage sannferdig innhold for russisktalende som fremmer offentlig forståelse og toleranse.
Vi vil oppnå et effektivt resultat i kampen mot betagende, sjokkerende, men falske «nyhets»-overskrifter når teknologiprodusenter, brukere og land kan handle sammen. Utfyll hverandre, ikke krangle.
https://news.mit.edu/2018/study-twitter-false-news-travels-faster-true-stories-0308
https://www.sfu.ca/big-data/stories/how-big-data-can-combat-fake-news.html
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»