Kristīne Lazdoviča: Vi må se på hvordan vi kan bremse økningen i drivstoffprisene med skattemessige snarere enn økologiske instrumenter

For landet som helhet betyr hver krise også nye muligheter for oss forskere. Vi ser for tiden pågående prosesser som kan åpne for ny forskning/innovasjoner som både kan redusere avhengigheten av russiske råvarer og påvirke den kraftige økningen i drivstoffprisene.

Flere land i EU (EU) har allerede tatt i bruk kort- og langsiktige løsninger som vil redusere drivstofforbruket til sluttbrukere, men i Latvia er denne diskusjonen for øyeblikket begrenset til den potensielle innvirkningen av biodrivstoffblanding på prisreduksjon.

For å oppfylle EUs klimakrav blandes biodrivstoff i dag med minimum 6,5 volumprosent av den totale blandingen, enten det er rapsolje (RME rapsolje metylester) eller fornybar diesel eller HVO (hydrogenert vegetabilsk olje). Latvisk lovgivning fastsetter at denne blandingen må være tilgjengelig mellom 1. april og 31. oktober.

Den nåværende prisøkningen kom på et tidspunkt da biodiesel ikke ble blandet inn i drivstoff. Prisen øker og vil øke gitt geopolitisk utvikling, med prisøkninger som påvirker hele Europa. Den største ulempen er at Europa ikke har redusert sin avhengighet av russisk olje. Finske Neste og litauiske Orlen kjøper råolje fra Russland. Som svar har Neste allerede delvis erstattet Russlands råoljelagre med andre råoljer som Nordsjøolje; Orlen planlegger også å forlate russisk råolje. Men for øyeblikket, hvis vi slutter å tilsette biodrivstoff, vil vi øke andelen fossil diesel, råstoffet som er russisk råolje – det er en uendelig prosesjon.

EU har ennå ikke opphevet sine CO2-reduksjonskrav. Dessverre øker antallet maskiner og den totale forurensningen minker ikke. Så lenge EU ikke enstemmig opphever kravene til utslippsreduksjon, kan vi ikke ensidig vedta løsninger som øker utslippene betydelig uten å redusere avhengigheten av Russland.

Fordeler og ulemper

Rapsolje er den såkalte nordiske olivenoljen, det er en mer kuldebestandig og mer avling. Så hva er fordelene og ulempene med biodrivstoff laget av rapsolje? For det første produseres RME for tiden både i verden og i Latvia som den billigste og lettest å implementere teknologiske prosessen. Fullstendig forbrenning av ethvert drivstoff produserer karbondioksid. I motsetning til fossilt brensel er biodrivstoff karbonnøytralt fordi raps absorberer karbondioksid når det vokser.

Biodiesel kan produseres ved relativt lave temperaturer (60°C), som er en billigere og mer miljøvennlig måte for råvareutvinning og utvinning. En annen viktig fordel er at biodieselblandingen ikke påvirker den generelle kvaliteten på dieseldrivstoffet.

De største ulempene med rapsbiodrivstoff er litt verre på grunn av kulden, noe som kompliserer bruken i den kaldeste årstiden. Canolaolje brukes for tiden til å produsere biodiesel, som også er et konkurrerende råstoff for matindustrien, så forskere fokuserer nå på å forske på råvarer som ikke er matvarer.

Finnes det alternativer?

Aktuelle forskningsområder er produksjon av biodiesel fra brukt matolje, rester fra produksjon av eventuelle vegetabilske oljer og animalsk fett. Dårlige råvarer krever mer bearbeiding og resulterer i høyere kostnader, noe som gjør sluttproduktet dyrere. Det betyr at heller ikke disse energiformene vil være billige, og spørsmålet om hvor mye staten er villig og i stand til å investere i deres utvikling vil alltid være aktuelt.

Forskere ved Institutt for anvendt kjemi har også begitt seg ut på en helt ny vei – konvertering av karbondioksid til nyttige produkter. Dette emnet er relevant på grunn av den globale kampen mot CO₂. På Island er det et pilotanlegg som produserer «grønn metanol» fra karbondioksid; Metanol er et mellomprodukt for alternativt drivstoff. Også dette kan potensielt være en måte for Latvia å oppnå nullutslipp. Vi har utført slike undersøkelser ved Institutt for anvendt kjemi under ledelse av professor Valdis Kampars, for eksempel ved å undersøke hvordan CO₂ Innhenting av metanol eller hydrokarboner som råstoff for alternativt biodrivstoff.

Det blir ikke billigere

Men det som skapes nå blir absolutt ikke billigere enn dagens løsning – tilsetning av rapsbiodrivstoff. Så hvis du vil stoppe den kraftige prisveksten, må du se på de andre komponentene som utgjør drivstoffprisen. Og la oss være realistiske, ikke alle skal kjøre elbil nå, den største i verden vil være en diesel, i hvert fall i overskuelig fremtid, brukt ikke bare av private transporteiere, men også av landbruket og transportsektoren.

Inntil et bedre alternativ er funnet, tror jeg det vil være dumt å forlate latvisk produsert biodrivstoff, redusere uavhengigheten fra russiske ressurser, oppnå betydelige utslippsreduksjoner og tilføre verdi til den latviske økonomien i form av skatter og arbeidsplasser. Det er underforstått at alt alternative drivstoff er dyrere enn fossilt brensel, og det er ansvaret til hvert lands skattepolitikere å påvirke prishåndtakene, siden nesten 50 % av dagens drivstoffpris på latviske bensinstasjoner er direkte beskattet. ! Vi må sørge for at vi ikke pådrar oss store langsiktige tap ved å kanskje høste små skattefordeler på kort sikt.