Ja, Teo Ralfs Jēkabsons, en lidenskapelig samler og kjenner av Riga-porselen, nevner akkurat denne merkelige tiden i Riga, fordi det er stor interesse for produktene til Riga-porselensprodusentene på 60-, 70- og 80-tallet. I Baldone-museet (Mensendarbe Manor) har en utstilling av de viktigste utstillingene i samlingen hans åpnet, som kan sees til slutten av juli. I to store rom kan vi se hva unge Teo Ralph er stolt av. Nesten hver utstilling har en historie med datoer, forfatternes navn, etternavn og produksjonshemmeligheter.
Tilfeldig start
Begynnelsen på denne samlingen har imidlertid ingenting å gjøre med de siste årenes globale helseproblemer; Det var denne begivenheten i guttens biografi som utgjorde den fortsatte interessen og entusiasmen for å samle inn Riga-porselen og dets begivenhetsrike historie.
På spørsmål om gjeldende størrelse på samlingen smiler Teo og svarer at han ikke vet hvor mange gjenstander som er i samlingen, men under samtalen kommer det et gjerrig tall – det er sikkert mer enn 70 forskjellige sett, inkludert te og kaffe- og lunsjsett.
Som ekte samler endres de tingene som er viktige for deg, for gleden ved nyanskaffelser er alltid størst. Under intervjuet fikk en tilsynelatende ubetydelig vase denne statusen ved første øyekast, men det er et viktig verk av forfatteren – arbeidet til kunstneren Andris Vēžs, laget av JSC «Rīgas porcelāns». Men de nærmeste relikviene er «Liva» kaffeservering og «Armenia» kaffekanne.
De eldste delene i samlingen er knyttet til fajanse- og porselensprodukter fra fabrikkene Kuznetsov og Jessen fra begynnelsen av 1800- og 1900-tallet. Noen viktige elementer var selvfølgelig allerede lagt til samlingen ved trykking.
Porselen som en kulturell og historisk verdi
Da Teo laget sin kolleksjon, innså Teo at disse rettene, som ofte oppbevares i stueskapet og kun brukes ved spesielle anledninger, i dag skaper en særegen barndomssmak, for eksempel et uskreven historisk minne. Det er også et motiv å lete etter «tjenesten» som en gang fantes hjemme eller lete etter de manglende delene for å bringe glede til familien igjen. Samleren understreker at alle disse gjenstandene laget i Riga-fabrikkene er en viktig kulturarv, da både formen og dekorasjonene deres er skapt av lokale kunstnere. En av de første tjenestene er «Tauta»-kaffe- og tesettet, forfatteren av det er den latviske maleren Jēkabs Bīne (1895-1955).
Theo var heldig på en måte, fordi det var mulig å gå rundt de forlatte bygningene til «Kuznetsov»-fabrikken [mūsdienās tirdzniecības centrs «Akropole»]hvor de ferdige produktene – umalte retter ble i tillegg kastet. Noen av dem er også å se i utstillingen, noen med sine helt spesielle historier. «Det er et skikkelig kunstverk, disse umalte fatene. Utsikten i de forlatte bygningene slik de sto der var på en måte unikt vakker, men nå er alt borte for alltid,» sier Teo.
Det er ikke alltid lett
Som fra en bok kan Teo snakke om et hvilket som helst tema i utstillingen, og besøkende kan bare undre seg over denne encyklopediske kunnskapen. Den første informasjonen kommer fra latviske kunst- og håndverksbøker, fra boken «Rigaer Porzellan und Fayence» av kunsthistorikeren Zigurds Konstants, men den viste seg også å være utilstrekkelig fordi informasjon om individuelle tjenester ikke fantes verken i dem eller på Internett.
Det allerede nevnte «Līva»-settet, som ble kjøpt inn av de ansatte på den tidligere fabrikken, var i utgangspunktet et verk av en ukjent forfatter, inntil det viste seg at det kun ble laget fire kopier og at det er verk av kunstneren Ilze Dreiblate. Samlingen inkluderer også noen tallerkener som er spesiallaget for Baldone kolchozen. Mange seere vil garantert bli overveldet av nostalgifølelser når de ser på individuelle gjenstander som en gang ble laget for kafeer med så kjente navn som «Luna» og «Rigonda» eller for eksempel med «Aeroflot»-logoen. Det er også bevis fra den siste tiden – et krus fra avisen Neatkarīgā Rīta Avīze.
Verdien bestemmes av etterspørselen…
Facebook-appen har flere grupper av kinasamlere, elskere og selgere, så det logiske spørsmålet er: hvilke tjenester er for tiden mest populære? I følge Theos er de mest populære settene i dag Laima-kaffeserveringen (1954-1958); «Marijka» tesett (1962-1968); «Ausma» kaffeservering (1960-1968); Kaffeservering Stella (1962-1967); «Laimdota» teservering (1979-1997). Kaffetjenesten «Sigulda» har ifølge de siste observasjonene mistet litt sin ledende posisjon. Den allerede nevnte kaffe- eller teserveringen (to sett) «People» (1939 – 1950-tallet) er definitivt å fange.
Rettene som lages i senere år er ikke etterspurt, de er ennå ikke veldig dyre. Noen ganger leter du etter manglende deler, noen kjøper visse varer med et interessant eller uvanlig mønster (cleavage). Tjenester som ble produsert i lite antall eller som forblir veldig små, for eksempel «Armenia»-tjenesten, faller ofte utenfor interesseområdet.
… og mange andre faktorer
Når det kommer til pengeverdien av porselen laget i Riga, er ingenting klart. Priser i nettmiljøet eller på auksjoner avhenger av selgers økte forståelse av verdier ved å skru dem på, eller kjøpers iver etter å få ønsket vare her og nå. Her ser toppstillingene ut til å tilhøre «Sakta» (1960-1963), «Sigulda», «Ausma», «Marijka», «Tauta»-serveringen. Sett) dekorasjon og dekorasjon sjeldenhet. Det er mulig at det samme settet med retter er forskjellig i pris på grunn av innredningen av rettene. Og i dette tilfellet, i motsetning til prisen, kan et spill med nuller på slutten av sifferet vises. Nå og da hender det at auksjonen starter i kommentarfeltet, spesielt hvis det er satt en akseptabel eller lav startpris for budet.
Ifølge Theo kan antikviteter kjøpes billigere enn på nett, men alle har sin egen suksesshistorie. Ved kjøp av antikviteter står du overfor selgeren, men på Internett varierer antallet medlemmer i «porselensgrupper» mellom to og fem tusen, avhengig av gruppens popularitet. Våre naboer, estere og russere, er også aktive i internettmiljøet, men det er en helt annen historie med en annen spesifisitet.
Theo Ralph, Samling og fremtid
Samler Teo Ralph Jacobsons planer for fremtiden er relativt klare – han vil studere historie og kjemi etter videregående. Historie for historie, men kjemi – for å bli kjent med underverket med porselen. Man drømmer om å ha sitt eget private museum, for kun en liten del av samlingen vises i denne utstillingen, men samlingen står ikke stille, den oppdateres daglig.
Teo laget denne utstillingen for seg selv (kanskje for å demonstrere ferdighetene sine), for vennene sine, slektningene og alle som elsker porselen.
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»