Det latviske selskapet SIA «Laibas», som produserer glassfiberbåter, har med suksess begynt å eksportere sine produkter til Norge i år. I nær fremtid planlegger selskapet å utvide produksjonen og utforske andre eksportmarkeder i både Skandinavia og europeiske land, sier Anna Stalidzāne, eier og leder av SIA Laibas.
Innholdet fortsetter etter visning
reklame
SIA «Laibas» er basert i Daugavpils, selskapet ble registrert i slutten av 2019 og har allerede i de første driftsårene vunnet sympati fra kunder i Latvia samt i nabolandet Litauen og Estland med egne designet og produserte glassfiberbåter . Nå står de andre farvannene for tur.
Det første store steget er tatt
Stalidzāne sier selskapet har funnet potensielle samarbeidspartnere i Norge selv, er interessert i forretningsmuligheter i andre land, men har ingen informasjon om spesifikasjonene for det valgte markedet. SIA «Laibas» er en deltaker i bedriftsinkubatorprogrammet administrert av Latvian Investment and Development Agency (LIAA) og et av selskapene i Daugavpils bedriftsinkubator Europeisk nettverk for bedriftsstøtte i Latvia (Europeisk bedriftsnettverk eller EEN), forklarer verten.
Så SIA «Laibas» henvendte seg til det i begynnelsen av dette året EN I Latvia med forespørsel om hjelp til informasjon om det norske markedet – var det nødvendig å finne ut hvilke krav som gjelder for eksport til landene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), om selskapet må registrere seg i Norge som momsbetaler, hva på dette markedet Sertifisering kreves, samt generell informasjon om det norske båtmarkedet, tilbud, etterspørsel og priser. På forespørsel fra selskapet ga EEN all nødvendig informasjon. SIA «Laibas» produkter er i dag sertifisert i Norge og selskapet har med suksess tatt de første skritt i eksporten til dette landet. Så langt er det startet samarbeid med en partner, men det er også startet forhandlinger med andre potensielle interessenter.
«Informasjonen fra EEN hjalp oss mye. Den forklarte oss hva vi skal gjøre, hvor vi skal, hvem vi skal kontakte, hvor og hvordan vi kan få sertifikater. Alt var raskt og enkelt – takket være informasjonen fra EEN som vi ikke «t finne noe annet sted. Alt bør bli funnet og lært av deg selv, det er vanskelig å forestille seg hvor lang tid det ville ta. EEN hjalp oss mye. Jeg skrev alt veldig kult og forståelig. Takk! «sier Stalidane.
EEN har også gitt SIA «Laibas» informasjon om andre potensielle eksportmarkeder av interesse for selskapet, som Tyskland, Sveits, Danmark, som «Laibas» knytter fremtidige utviklingsplaner til. «Akkurat nå samler vi bare inn informasjon om disse landene og prøver å finne ut av alt. Det er en lang vinter og på tide å snakke om alt, og så kan vi begynne å selge noe til våren.»
Foto: salgsfremmende bilde
Så langt den beste på hjemmemarkedet
Ifølge SIA-sjef “Laibas” har det norske markedet store og gode utsikter. Hun understreker at det har vært en langvarig interesse for latviske produkter, spesielt flytende båter. Så langt er de fem første båtene fra Daugavpils i Norge solgt, men ifølge Stalidzāne er kretsen av potensielle kunder i dette vannrike landet veldig stor. Etter deres syn er en av hjørnesteinene i konkurranseevnen til Laibus produkter den attraktive prisen det latviske selskapet kan tilby på grunn av lavere lønnskostnader enn i Norge.
Laibas har selvfølgelig gode forhåpninger til de stramme eksportmarkedene i Estland og Litauen. Så langt er det kun solgt noen få båter i nabolaget, men ifølge gründeren er interessen spesielt stor i Litauen og det er planlagt å selge 20 båter til litauere samtidig neste vår.
«Vårt ønske er å produsere mer for eksport, det ville vært mer riktig, men den største interessen for våre båter er for tiden i Latvia. Faktisk kan det sies at tiden for pandemien bare var bra for oss – folk reiser mindre, «reiser mindre», så de er mer aktive. Det lokale vannet brukes – både til fiske og til rekreasjon, sier Stalidzāne.
Foto: salgsfremmende bilde
Både rekkevidde og kapasitet øker
Å bygge båt og drive eget firma var den naturlige fortsettelsen av en langvarig hobby – fiske. Gründeren forteller at hun totalt hadde rundt 10 års erfaring med å lage glassfiberbåter, men i starten jobbet de for sin egen fornøyelse og behov. «Vi hadde ingen sertifisering før da. Vi skjønte ikke hvordan det ville være å starte egen virksomhet. Takket være mulighetene inkubatoren og ulike finansieringsprogrammer tilbyr, ble det imidlertid gradvis klart hva man skulle gjøre og hvordan man skulle gjøre det, forklarer Stalidzāne.
I Latgale er «Laibas» den eneste produsenten av glassfiberbåter; selskapet produserer klassiske flatbunnede båter. De er laget av glassfiber- og polyesterharpikskompositter ved å bruke de nyeste teknologiene og produksjonsteknikkene fra den globale båtindustrien. Båtene er slitesterke og lette, og de kan til og med transporteres på taket av bilen, understreker Stalidzāne. En av de største fordelene med båtene er den enkle kursen – de glir perfekt eller, som vertinnen selv sier, «båter som flyr».
Laibas produserer robåter som er tilpasset komforten for sportsfiskere og jegere, men kan også utstyres med lett bensinmotor ved behov. I tillegg til selve båtene, stiller «Laibas» også med nødvendig utstyr – årer, redningsvester og ringer, gjørme m.m.
Så langt omfatter selskapets sortiment to båtmodeller – en fire meter lang treseter og en 3,2 meter lang toseter – men planlegger å søke om tilskudd fra Daugavpils-inkubatoren om kort tid for å starte arbeidet med nye modellprototyper . De to nåværende båtmodellene er også laget med selve AutoCAD.
«Vi ønsker å tilby kundene våre flere valgmuligheter. Vi planlegger å produsere båter i ulike lengder, både tyngre og mer stabile for tre til fire personer og lettere for to personer. Vi vil også diversifisere fargene på båtene, sier Stalidzāne.
Utvidelsen av sortimentet er også ment å øke selskapets kapasitet og produksjonskapasitet. Laibas sysselsetter i dag to personer, antall ansatte skal økes til fem-seks i sommersesongen. Laibas bygde rundt femti båter forrige sesong, men ifølge Stalidzane kan det tallet bli mye høyere neste år gitt den lovende utviklingen i eksportmarkedene.
