NATOs kalde respons i Norge [KOMENTARZ]

Mest sannsynlig knyttet til Russlands aggresjon mot Ukraina, vil under store militære manøvrer Cold Response 2022, som vil finne sted i Norge, ikke involvere russiske militære observatører. Det er imidlertid viktig og verdt å understreke at dette ikke er arrangørenes avgjørelse, men russen selv. Selv om en av de største krisene i Europa etter andre verdenskrig ble utløst, mottok russisk side en offisiell invitasjon, men Kreml benyttet seg ikke av den. Det skal bemerkes at russerne fortsatt var til stede som observatører ved den siste store militærøvelsen i Norge. General Yngve Odlo i Forsvaret understreket at åpenhet og defensivitet er standarden for manøvrer på norsk og NATO-side. Etter hans mening har arrangørene av manøvrene ingenting å skjule. NATO understreker at manøvrene er utarbeidet i samsvar med Alliansens tidligere signaliserte treningsplaner, som enkelt kan verifiseres ettersom Cold Response har vært organisert siden 2006. NATO og Norge respekterer bestemmelsene i Wien-dokumentet, som Russland og Hviterussland brøt i sine handlinger over Ukraina før de selv begikk aggresjon.

Det bør bemerkes at en slik NATO informasjonspolitikk er klart i motsetning til handlingene til den russiske siden, som i årevis har forsøkt å gjøre arbeidet til militære observatører så vanskelig som mulig og å omgå alle kontrollinstrumenter og tillitsskapende tiltak. i Europa når det gjelder forsvar. Russernes holdning til Cold Response 2022 er utvilsomt nok et eksempel på slik handling fra Kreml-myndighetene. Dette må understrekes, for russerne vil sannsynligvis forsøke seg på desinformasjon og propagandavirksomhet når manøvrene begynner i Norge. Dessverre fører observasjonen av noen uttalelser i det polske informasjonsrommet til konklusjonen at slike russiske fortellinger også og spesielt er tilstede på Internett. Derfor kan det understrekes at NATO er transparent i sin treningsvirksomhet og inviterer russiske observatører selv i en så komplisert internasjonal situasjon. Samtidig er øvelser og manøvrer alltid defensive, akkurat som den nordatlantiske alliansen er defensiv.

Nordmennene inviterte ikke bare russiske observatører, noe de har gjort siden 1990-tallet, men holdt også samtaler på nøkkelsjefsnivå i januar for å lindre tvilen de måtte ha om russerne. General Odlo informerte sjefen for Russlands nordflåte, admiral Alexander Moiseev, om de kommende NATO-øvelsene i år. Det ble benyttet en kontaktkanal, som fortsatt eksisterte direkte mellom hovedkvarteret – det norske hovedkvarteret i Reitan ved Bodø og det russiske i Severomorsk nord for Murmansk. Interessant nok, som bemerket av Tomas Nilsen i The Barents Observer, til tross for NATO og Norges holdning til Russland, har russisk side alltid forsøkt å «reagere» på store NATO-manøvrer. I 2018, i løpet av manøvrer, gjennomførte Trident Juncture flere ikke-planlagte øvelser som en del av styrkene som er underlagt Nordflåten. Russerne begrenset seg imidlertid ikke til egen innsats, men forsøkte også for eksempel å blokkere GPS-signalet i Finnmarksregionen. I dag kan det antas at russerne ikke vil forholde seg passive i dagens situasjon og at NATO-landenes tropper må regne med ulike aksjoner fra russisk side. Spesielt siden det har vært hendelser med russiske jagerfly nær svenske Gotland, for eksempel. Gitt krigen i Ukraina og det sterke presset fra Vesten på Russland (politisk, økonomisk osv.), kan Cold Response derfor ikke brukes.

For å komme tilbake til Cold Response, i år skal de dekke rundt 30 000. Militær som representerer 27 land i verden. Først ble det til og med antatt at opptil 35 000 mennesker ville delta. Soldater sammenlignet med ca 15-18 tusen. Deltok i tidligere utgaver av Cold Response-manøvrer. Dessuten trakk Australia seg til slutt fra å delta i manøvrene, så 27 land, ikke 28 som antatt. Av disse skal landstyrkene utgjøre rundt 14.000. Øv, resten er marinen, luftforsvaret og andre formasjoner. Det bør bemerkes at den økende omfanget av manøvrene lenge har vært planlagt og er assosiert med transformasjonen av NATOs evne til å operere i regionen og den generelt forverrede arkitekturen til europeisk sikkerhet. Russlands uprovoserte aggresjon mot Ukraina understreker bare rasjonaliteten til slike beslutninger i sammenheng med samarbeid innen NATO og i sammenheng med samarbeid med partnere utenfor NATO. Den mest aktive fasen av Cold Response 2022 er planlagt å finne sted fra 10. mars til 10. april. Forsvaret skal øve på felles operasjoner, så manøvrene vil involvere land-, sjø- og luftstyrker. Dette er de største militære manøvrene i Norge siden 1980-tallet.

Spredte steder over hele Norge vil bli brukt til treningsformål, med særlig fokus på de sørøstlige og nordlige delene av landet. De væpnede styrkene som deltar i Cold Response 2022 kan derfor teste sine egne evner til å operere i ekstreme terreng- og værforhold. Erfaringer fra opplæringsaktiviteter kan muliggjøre bedre handling innen avskrekking og forsvar, men i et bredere geografisk perspektiv. Som NATO understreker, gir slike manøvrer sjefer og militært personell den kompetansen som kreves for aktiviteter i Arktis, men også for eksempel i Baltikum eller Island. Et sentralt NATO-senter of excellence dedikert til vinterforberedelse – NATO Centre of Excellence for Cold Weather Operations (CoE CWO) er lokalisert i Norge.

Det norske militæret har indikert at militæret vil være aktivt sør i landet rundt Rhinen, Elverum, Flisa, Sessvollmoen og Jørstadmoen. For Midt-Norge vil mosjonisters aktivitet i hovedsak være synlig i Fosen-området (Brekstad – Bjugn), men også i nærheten av Stjørdal. Og i nevnte Nord-Norge er Cold Response 2022 planlagt å fokusere på områdene mellom Nordkjosbotn og Narvik, både langs E6 og på norskekysten. Praksis kan også sees i tilfellet Bodø og Porsangermoen. Til sjøs, som en del av øvelsene, ifølge forsikringene av 3. mars i år (ifølge NRK.no), den britiske hangarskipgruppen ledet av HMS Prince of Wales og eskorteskip, og det amerikanske hangarskipteamet, USS Harry Truman, dukket opp. Nordmennene understreker at et av deres viktigste skip, fregatten HNoMS Fridtjof Nansen, er designet for å jobbe tett med det amerikanske flyselskapet og gi beskyttelse mot trusler fra sjø og luft. Det skal legges til at USS Harry Truman hadde slått på AIS 14. februar og da opererte i Middelhavet. Spørsmålet er om det faktisk vil bære over til treningsfeltet.

Oppsummert, uavhengig av det endelige omfanget av øvelsene, vil Cold Response 2022 være nok et signal om NATOs strategiske kapasiteter. På den ene siden kan alliansen for eksempel betydelig styrke den kontraktsmessige dimensjonen til NATOs østflanke og samtidig gjennomføre storstilte manøvrer nord på kontinentet, i motsetning til kritikken også i Polen. Samtidig bør de ikke behandles overflødig selv i den nåværende krisen, da de gjør det mulig å sende et tydelig signal for sikkerheten til en region som også er strategisk viktig for sikkerheten til vår stat. I tillegg, gitt den kompliserte situasjonen til NATO-partnerne Sverige og Finland, er det viktig og ikke bare symbolsk. Det bør også huskes at de norske væpnede styrkene, som vertsland for NATO-manøvrer, uavhengig av involveringsnivået i landets region og omgivelsene, også økte støtten til NATO-styrker stasjonert i de baltiske statene. Ved å vise at den kollektive forsvarsmodellen er noe effektivt og fremfor alt vesentlig i sammenheng med sikkerhetsutfordringer og trusler i Europa. Bortsett fra de åpenbare rent militære implikasjonene, basert på å oppnå et tilstrekkelig nivå av interoperabilitet i Norges spesifikke forhold.