Mattilsynet, involvert i et tilsynsprosjekt med tittelen «Ulovlige påstander om norske kosttilskudd 2020», undersøkte 50 preparater solgt på det norske markedet. Og så viser det seg at ulovlige helse- og medisinske påstander nå ofte kan finnes på etikettene til disse produktene.
Are Tømmerberg Sletta fra Mattilsynet kommenterte:
– Vi har identifisert mange alvorlige brudd på merkeregelverket. Ingen av de testede produktene oppfyller lovkravene. Det er bekymringsfullt og uakseptabelt at bedrifter ikke overholder regelverk laget for å beskytte forbrukerne.
Pasienter blir villedet
Det understrekes at alle utsagn som kommer ved markedsføring av kosttilskudd skal være sanne, alltid dokumenterbare og ikke villede pasienten. Slike regler gjelder ikke bare for tekster, men også for bilder, symboler og informasjon som vises på Internett eller andre kanaler som et bestemt produkt markedsføres og selges gjennom.
Kosttilskudd er ikke medisiner – de skal ikke selges med påstanden om at de kan kurere, lindre eller forebygge sykdom. Du kan heller ikke komme med uttalelser basert på anbefalinger fra medisinsk personell eller leger.
Opptil 90 % av produktene som er testet er nå solgt med medisinske påstander. Misbruk av helsepåstander varierte igjen fra 34 til 96 %.
Forskriften sier imidlertid at bruk av godkjente helsepåstander i merking og markedsføring kan være lovlig dersom det gjøres i samsvar med påstandsreglene. Det skal også bemerkes at markedsføring av kosttilskudd med medisinske påstander er forbudt (se også: Selv under pandemien liker polakkene å bruke kosttilskudd og reseptfrie medisiner).
Handlinger tatt
Mattilsynet undersøkte derfor bruken av medisinske påstander og ulovlig bruk av helsepåstander ikke bare på produktemballasje, men også i blant annet aviser, annonsemagasiner, TV, sosiale medier eller nettstedsmarkedsføring.
Som Sletta påpekte:
– Markedsføring på internett, TV, sosiale medier og mer er i stadig utvikling og blir mer aggressiv og kynisk. Markedsførere utnytter ofte mennesker som er i sårbare situasjoner eller lider av helseproblemer.
Samtidig må det presiseres at Mattilsynet kun har kontrollert en liten del av kosttilskuddsmarkedet – omfanget av ulovlig og villedende markedsføring på dette området anslås å være svært stort.
– Dessverre er det mange uærlige aktører på markedet. Bruk av ulovlig praksis kan ulovlig gi bedrifter et betydelig konkurransefortrinn. Dette viser seg å være svært urettferdig overfor selskaper som følger regelverket – fortsatte eksperten.
Det er bransjens ansvar å sørge for at produktene som selges er helsesikre, merket og omsatt i henhold til forskrifter. Målet med gjeldende regelverk er å beskytte pasienter mot villedende informasjon og sikre at informasjon om mat (inkludert kosttilskudd) er forståelig. I tillegg må skadebehandling hindre markedsføring i å utnytte egenskapene til grupper identifisert som sårbare.
– Kompetansenivået i bransjen varierer veldig og inntrykket er at relativt mange opererer i dette markedet uten tilstrekkelig kompetanse. Det er bekymringsfullt og uakseptabelt at bedrifter ikke overholder regelverket – konkluderte Sletta.
ER/Pakke nr
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»