Regjeringen i Oslo trakk ut 6,7 milliarder norske kroner fra spesialfondet, eller 781 millioner dollar, meldte Wall Street Journal. Dette er betydelig mer enn utbetalingen på 4,9 milliarder kroner som statsminister Erna Solbergs regjering har anslått for hele 2016. På grunn av oljeulykken dypper Norge ned i reservene for første gang i historien.
Etter 20 år med innstramminger har kongeriket samlet 826 milliarder dollar i et fond finansiert av inntekt fra salg av råolje. Utgivelsen av disse pengene er et enestående skritt. Så langt har ingen finansminister bestemt seg for å bruke reservene.
– På grunn av drastisk lave oljepriser falt budsjettinntektene fra gass og oljereserver dramatisk og var for første gang på lenge under nasjonalbudsjettunderskuddet – bekreftet utenriksministeren Finansdepartementet Paal Bjørnestad, sitert av AFP. Så langt har regjeringen pumpet i gjennomsnitt nesten 200 milliarder kroner inn i fondet hvert år.
Den ble grunnlagt i 1996 og skulle gi ly for fremtidige generasjoner nordmenn i tilfelle en regnværsdag. Dette ville imidlertid ikke skje før råstoffforekomstene som gjorde riket rikt, var oppbrukt. Imidlertid kom Armageddon raskere enn forventet. Verdien av et fat falt fra rundt 100 dollar til rundt 36,60 dollar per fat. Dette rammer økonomien i Skandinavias rikeste land – spesielt siden overskudd fra råvarer utgjør en femtedel av landets BNP.
Sjekk gjeldende oljepriser
– Dette landet har spart penger fra olje- og gasssektoren i årevis i et spesielt investeringsfond – minner Grzegorz Maziak, en e-bensinekspert, i et intervju med Money.pl. – Det er en «myk pute». Spørsmålet er bare om og hvor dypt regjeringen vil grave i denne «redningssekken».
Som næringslivsavisen «Dagens Næringsliv» advarte i slutten av januar basert på Finansdepartementets beregninger, kan Norge tape inntil to tredjedeler av formuen dersom prisene på svart gull holder seg på dagens nivå.
Påvirkningen merkes ikke bare i gruveindustrien, som sysselsetter rundt 250 000 personer, men også i relaterte norske universiteter og tjeneste- og utstyrsleverandører. Krisen merkes også i banksektoren. Permitteringer og nedskjæringer i drivstoffindustrien, som også rammet innenlandske Statoil, betyr også redusert finansflyt og nedgang i formuen i bankene – advarer representanter for Nordea Bank.
Et av kongerikets problemer er økende arbeidsledighet. Sammenlignet med november 2014 steg den til og med med 25 prosent. Mens arbeidsledigheten var 3,7 prosent ved utgangen av 2014, var den 4,6 prosent ved utgangen av 2015. Selv om den fortsatt er blant de laveste i Europa, bekymrer den stigende trenden analytikere. Spesielt siden dette er den høyeste satsen for dette landet på minst 12 år.
– Krisen kom tidligere enn forventet. Fondet vil imidlertid fortsatt forsynes, forsikrer minister Björnestad i Wall Street Journal.
Vurder kvaliteten på varen vår:
Tilbakemeldingen din hjelper oss med å lage bedre innhold.
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»