På få dager har en pandemi blitt det viktigste, om ikke det eneste samtaleemnet, både gjennom nyhetssendinger og gjennom ZOOM Møter på plattformen eller vanlige møter med venner.
Nå er det gjennomgripende og forvirrer hele livet og menneskers vesen. På universitetet jeg jobber ved diskuterte vi eksamensformen i år, diskuterte fordeler og ulemper med virtuell undervisning, og bestemte oss for hva vi skulle gjøre for PhD-studenter som har mistet muligheten til å gjøre feltforskning. Kulturlivet har flyttet seg til artistenes nettsider – de fremfører verk uten publikumsdeltakelse, skuespillerne sendes på «ferie» på ubestemt tid, og sønnen min og jeg opplever retrettangrep fordi vi brenner for å se den vanlige fotballkonkurransen på lørdag har ettermiddager.
Arbeidsledigheten øker over hele verden, pengeoverføringer til familiemedlemmer i fattige land har opphørt, det er mangel på utenlandsk arbeidskraft i landbruket i de nordiske landene og turismen, som utgjør minst en tidel av verdensøkonomien, har dødd ut. Alt dette er bare begynnelsen på den forestående økonomiske nedgangen.
Antall infeksjoner vil etter hvert synke, men viruset vil neppe forsvinne. Tvert imot, tidligere pandemier er under kontroll, men det kommer tilbake mer og mer hevngjerrig. Det sosiale livet på planeten var preget av frykt og usikkerhet om fremtiden. Regjeringenes oppfordringer om å «gjøre så lite som mulig» og bli der vi er, motbeviser tiår lang nyliberal tro.
* Artikkelforfatteren er en norsk antropolog, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.
Har du allerede abonnert?
Logg Inn
Velg en plan og les uten begrensninger
Månedlig
å planlegge
099
€
MÅNEDER
De første tre månedene – 0,99 euro,
senere – 4,99 euro / måned.
-50 %
Årlig
å planlegge
2499
€
MET.
Velg en betalingsmetode
Telling
Skriv inn ditt mobilnummer så sender vi deg en kode
Vi har sendt koden til din mobiltelefon. Gå inn og les videre
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»