Forskningsområdet til sosiologen M. Nadim inkluderer likestilling, integrering av innvandrere, spørsmål om ytringsfrihet. Sammen med kolleger publiserte hun forskningsresultater Opprinnelse og spredning av hatytringer, Hatytringer ved å trekke grensen mellom ytringsfrihet og strafferettslige normer.
– I hvilken grad blir nordmenn konfrontert med hatytringer på nett?
– Når folk blir spurt om de blir utsatt for hatytringer på nett, svarer rundt 7-10 % ja. Man kan spørre om dette tallet er høyt, men vi legger aldri vekt på det numeriske uttrykket. Vi er mye mer interessert i hvordan ulike sosiale grupper opplever hatytringer.
Det er mange faktorer i undersøkelser som kan bestemme den endelige fordelingen av respondenter. For eksempel hvilke ord som brukes i spørsmål. Vi vet ikke hvordan folk forstår konseptet med hatytringer. I motsetning til i engelsktalende land er ikke dette et etablert begrep i Norge.
Da vi spurte om respondentene hadde lagt merke til hatytringer på nettet, steg andelen som sa at de hadde det til 70-80 prosent. En mulig forklaring på dette er at det er ganske vanlig å se manifestasjoner av hatytringer, men ikke så ofte blir folk konfrontert med det direkte.
– I følge din forskning, hvilke grupper er mest sannsynlig å møte hatytringer?
– Hvis vi spør respondentene om de har opplevd hatytringer, vil jeg ikke si at kvinner er mer sannsynlig å reagere positivt enn menn. Men når vi spør hva hatmeldingen var rettet mot, finner vi forskjeller. Kvinner sier de blir angrepet på grunn av sin identitet (f.eks. kjønn) og menn sies å bli angrepet på grunn av sin mening eller politiske stilling. Mens menns opplevelser er ubehagelige, faller ikke slike ytringer på nett innenfor den tradisjonelle definisjonen av hatytringer.
En lignende trend kan observeres når man intervjuer etniske eller religiøse minoriteter. Representanter for disse gruppene er ikke nødvendigvis mer sannsynlig å rapportere eksponering for hatytringer. Imidlertid er hatmeldinger rettet mot deres identiteter, noe som gjør konsekvensene mye mer skadelige.
Noen grupper er underrepresentert i undersøkelser, noe som noen ganger gjør det vanskelig å samle inn nøyaktige data (f.eks. om religiøse eller etniske minoriteter). Erfaringene til LHBT-miljøet er imidlertid ganske godt dokumentert. Det er klart at disse menneskene er mye mer utsatt for hatytringer enn allmennheten.
– Du og kollegene dine har antatt at folk som mottar hatytringer eller negative kommentarer om identiteten sin, frarådes å engasjere seg videre i offentlig debatt. Finnes det bevis for denne påstanden?
– I vår studie ønsket vi å finne ut hvilken innvirkning hatytringer kunne ha og om vi kunne begrense ytringsfriheten. Det vil si, har formidlingen den effekten av å gjøre folk mer forsiktige med å si sine meninger?
Et betydelig mindretall av de som rapporterte å ha møtt hatytringer rapporterte å ha opplevd slike konsekvenser. Det er ikke slik at alle mennesker som er berørt av hatytringer vil bli tauset eller bli mer forsiktige med å si fra, men noen mennesker trekker seg tilbake. Det er mer sannsynlig at kvinner, LHBT-personer, etniske og religiøse samfunn rapporterer slike avskrekkende konsekvenser. Hatspråk kan være spesielt skremmende og skadelig, ettersom slike kommentarer minner folk om at deres tilknytning til en bestemt sosial gruppe gjør dem sårbare. For eksempel kan en kvinne reagere annerledes på en hatkommentar enn en mann fordi hun «bærer» kunnskapen om hva andre kvinner opplever. Og fra et ytringsfrihetsperspektiv er denne trenden problematisk. Noen sosiale grupper blir systematisk skremt til å delta i offentlige debatter om ulike spørsmål.
– Hat mot enhver sosial gruppe er en sterk motivasjon for å uttrykke det. Hva annet driver folk på Internett til offentlig å oppfordre til hat mot andre?
– Jeg vil nevne ideologiske eller politiske overbevisninger som en av motivasjonstypene. Det er ikke nødvendigvis hat mot selve den sosiale gruppen, det er et ideologisk standpunkt som folk inntar med stor frykt. Dette garanterer en aggressiv kommunikasjonsstil, som kan inkludere hatefulle ytringer eller personlige angrep. Mennesker er i krig med en stor trussel, så de føler seg tvunget til å advare andre om denne faren. Slik språklogikk kan finnes på tvers av det politiske spekteret. Folk som frykter rasisme «kjemper» mot rasister og fascister gjennom hard retorikk, inkludert oppfordring til hat. De som støtter høyreekstreme ideer ser på innvandrere som en trussel og «kjemper» derfor innvandring.
Et annet motiv som motiverer folk til å uttrykke hat er troen på at de deler kunnskap. For eksempel finner de kommentatorene som tror på konspirasjonsteorier ikke ordene deres støtende, for dem er de «nøytrale fakta». Enkeltpersoner tror de deler informasjon, selv om slike «fakta» kan behandles som hatefulle ytringer.
«Internettjunkie. Sertifisert problemløser. Uunnskyldende nettnerd. Total kaffespesialist. Faller mye ned. Lidenskapelig twitterekspert. Generell baconelsker.»