Noen ord om norske fond
Midler fra denne puljen vil gå til 16 land i Sentral- og Sør-Europa samt de baltiske landene som ble med i EU etter 2004. Subsidiene som tilbys av Norge, Island og Liechtenstein er ikke-tilbakebetalingspliktig bistand som skal bidra til å eliminere økonomiske og sosiale forskjeller mellom landene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.
Til gjengjeld for støtte kan givere regne med tilgang til fellesskapets indre marked. Tilskudd fra de norske midlene gis blant annet til: utvikling av entreprenørskap, utførelse av vitenskapelig forskning, kriminalitetsbekjempende aktiviteter og tiltak for å støtte lokalsamfunn. En av de viktige sidene ved programmet er også den gradvise forbedringen av kvaliteten på medisinske tjenester som det offentlige helsevesenet tilbyr pasientene.
Midlene blir tildelt for tredje gang; i den nåværende utgaven beløp puljen for Polen seg til over 809 millioner euro. Dette betyr at, som i tidligere versjoner av programmet, er landet vårt den største mottakeren av den norske finansmekanismen.
Helseprogram.
Et av elementene i den nå implementerte tredje utgaven av de norske midlene er «Helseprogrammet», som er operatør for Helsedepartementet og hvis samarbeidspartner Norge, altså giverstaten, er Helsedirektoratet. Målet med «Helse»-programmet er å forbedre forebygging og redusere helseforskjeller. Dette målet skal nås blant annet takket være gjennomføringen av det forhåndsdefinerte prosjektet «Redusere sosiale ulikheter i helsesektoren gjennom bruk av telemedisin og e-helseløsninger».
Fokus for prosjektgjennomføringen er utvikling av telemedisinske modeller og tilrettelegging for tilgang til medisinsk behandling for innbyggere i små byer eller pasienter med spesielle behov, for eksempel eldre eller gravide.
Virtuelle tjenester, virkelig hjelp
Første fase av prosjektet «Redusere sosiale ulikheter i helsevesenet gjennom bruk av telemedisin og e-helseløsninger» var opprettelsen av internasjonale team bestående av polske og norske eksperter som hadde som oppgave å utvikle foreslåtte løsninger innen telemedisinske modeller.
Teamenes arbeid inkluderte representanter fra Norsk senter for e-helseforskning og spesialister fra andre land. Universitetssykehuset i Krakow, Institutt for psykiatri og nevrologi i Warszawa og medisinsk universitet i Lublin. Sammen ble det utviklet modeller for telemedisinske prosedyrer innen 6 områder: kardiologi, obstetrikk, psykiatri, geriatri, diabetologi og kroniske sykdommer.
Forslag utviklet av eksperter innen telemedisin inkluderer: telemonitorering for kronisk obstruktiv lungesykdom, telemonitorering av pasienter med hjertesvikt, videokonsultasjoner ved diagnostisering og behandling av depresjon, telediabetologi med teleoftalmologi for diagnostisering og behandling av diabetiske lesjoner, omfattende telemonitorering for perinatal omsorg, tilstandsovervåking av helsen til pasienter med geriatriske sykdommer ved hjelp av verktøy som tillater identifisering av underernæring, sarkopeni (tap av muskelmasse med alderen) og skrøpelighetssyndrom.
I tillegg planlegges det å utvikle telemedisinske løsninger som støtter levering av tjenester innen palliativ omsorg.
Det skal presiseres at ovennevnte prosedyrer gjør at pasienter kan få medisinsk hjelp raskt og effektivt, uten å måtte oppsøke helsestasjon og avtale et tradisjonelt døgnbesøk hos en spesialist.
Pilot, dvs. testing av telemedisinske modeller
Den neste fasen av aktiviteter for å utvikle løsninger for å redusere sosiale ulikheter i helse er å teste modeller laget av eksperter i medisinske institusjoner over hele landet. Sentrene som deltar i pilotprogrammet ble valgt ut gjennom en åpen konkurranse avgjort i juli i år.
Ifølge konkurranseregelverket skal forslag til telemedisinske løsninger prøves ut i nasjonale sykehus og forskningsinstitutter som driver med forskning og utvikling innen medisinsk vitenskap.
Partnerne til institusjonene som deltar i prosjektet kan imidlertid være primærhelseinstitusjoner og partnere fra Norge, andre mottakerstater, land utenfor EØS som deler grense med en bestemt mottakerstat, eller internasjonale organisasjoner. Anleggene som snart starter pilotfasen vil også stå for innkjøp av utstyr og forebyggende helseaktiviteter som er nødvendig for å gjennomføre det.
Å bruke erfaringer fra norske partnere vil gi ytterligere merverdi i gjennomføringen av pilotprosjekter og bidra til å styrke samarbeidet mellom Polen og Norge innen helsesektoren. Testing av modellene i praksis vil hjelpe deg å vurdere om deres teoretiske forutsetninger må justeres for å bedre møte behovene til leger og pasienter.
Det er viktig at pilotprosjekter er 100 % finansiert, med 85 % fra den norske finansmekanismen og 15 % fra statsbudsjettet. Maksimalt støttebeløp for et pilotprosjekt er 675 000 euro, minimumsbeløpet er 200 000 euro.
Etter gjennomføring av testfasen og vurdering og analyse av eksperter som del av prosjektet «Redusere sosiale ulikheter i helsesektoren gjennom bruk av telemedisin og e-helseløsninger», vil det bli gitt detaljerte anbefalinger om hvilke av de testede løsningene. har vist seg å være mest effektive og kan finansieres av offentlige midler i fremtiden.
«Sammen jobber vi for et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa»
Prosjektet «Redusere sosiale ulikheter i helsevesenet gjennom bruk av telemedisin og e-helseløsninger» er finansiert over norske midler og statsbudsjettet.
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»