Erklært fullt funksjonell av Havforskningsinstituttet [IMR], i august 2020, syv år etter oppstart av driften, ble det oseanografiske observatoriet «Lofoten-Vesterålen» [LoVe] består av et nettverk av fem «noder» av undersjøiske sensorer koblet sammen med elektriske og fiberoptiske kabler og to andre som er «autonome».
Denne enheten muliggjør overvåking av biologisk aktivitet, måling av metanutslipp og tegn på klimaendringer. Hver node er utstyrt med kameraer, en hydrofon, et ekkolodd og flere kjemiske og fysiske sensorer.
Dataene som samles inn brukes ikke bare til vitenskapelig forskning. Gitt den tilsynelatende interessen til dette nettverket av sensorer for å oppdage passasje av mulige ubåter, vil de derfor først bli overført til Forsvarets forskningsinstitutt. [FFI – Forsvarets Forsknings Institutt]som «renser» deg for all sensitiv informasjon før den sendes tilbake til IMR.
Overvåking av ubåtbevegelser – spesielt den russiske nordflåten – i Norskehavet er viktig, siden denne regionen ligger i tilknytning til den såkalte GIUK-passasjen [Groenland – Islande – Royaume-Uni]som er strategisk for forsyning mellom Nord-Amerika og Europa.
Og takket være dataene fra Oceanografisk Observatorium «LoVe» kan Sjøforsvaret teoretisk fastslå hvilke typer ubåter som passerer gjennom øyene Lofoten og Vesterålen.
Det var først i april i fjor at skjermene i kontrollrommet til en IMR bakkestasjon installert på Hovden plutselig sluttet å virke. Senere undersøkelser, med bistand fra det statseide oljeselskapet Equinor, fant at den 250 meter dype noden # 2 var lagt … og kabelen var kuttet.
I september viste det seg at også node 3 hadde flyttet seg … og at koblingsboksen var revet av, det samme var kabelen som det ikke var spor etter.
Forrige uke publiserte IMR en uttalelse kunngjøre at «LoVe»-nettverket nå er ute av drift. «Noe eller noen har revet den eksterne kretsledningen», bekreftet han, og uttalte at hendelsen ble «anmeldt til politiet», altså PST. [Politiets Sikkerhetstjeneste – contre-espionnage norvégien].
Den manglende kabelen er «veldig tykk og veldig tung». Bare noe veldig kraftig kunne ha revet det bort og båret det bort. Totalt mangler 4,3 km kabler, forklarer Sissel Rogne, direktør i IMR, til avisen. Nettavisen.
Gitt arten av det oseanografiske nettverket, og selv om det tilfeldige sporet ikke er helt utelukket, er sabotasjehypotesen åpenbart foretrukket. «Det er nettopp derfor vi henvendte oss til PST,» forklarer Rogne.
«Det viktigste for oss nå er om noen faktisk angrep kabelen», har forklart Øystein Brun, ansvarlig for teknisk infrastruktur til IMR, Dagens Næringsliv [DN]. Og han tviler på en mulig «ulykke». Så han argumenterte: «Uansett hvilket skip, burde han ha lagt merke til hendelsen.» Og det ville ikke forklare forsvinningen av de 9,5 tonnene med kabel …
Dersom sabotasjetesen bekreftes, reduseres listen over potensielle «gjerningsmenn». «Du trenger avanserte tekniske ferdigheter for å utføre en slik operasjon. Når du tenker på hvem som kan ha interesse av å fjerne denne kabelen, lander noen få navn øverst på listen. Det er lite sannsynlig at indiske, saudiske eller britiske myndigheter sto bak «denne påståtte sabotasjehandlingen», sier Jakub M. Godzimirski i Norsk Utenrikspolitisk Institutt ironisk nok til Nettavisen.
Russland, gjennom hoveddirektoratet for dyphavsforskning [GUGI], kan være involvert. Spesielt siden den har evnen til å operere i avgrunnen, som lommeubåtene av Losharik-typen. I tillegg, understreket DN, er det nylig observert «sterk russisk maritim aktivitet i regionen, spesielt innen norsk offshore-infrastruktur». Og for å legge til: «Aktiviteten er lovlig, men ikke spesielt velkommen».
I mellomtiden vil reparasjon av LoVes havnettverk koste tid og penger. «Vi trenger en ny kabel for å koble til i det minste noen deler av systemet. Men det er ikke sikkert om koblingspunktene kan gjenbrukes, kommenterte Geir Pedersen, leder for «LoVe»-prosjektet.
Foto: Geir Pedersen / HI
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»