ned Norge Minst 9000 ukrainske flyktninger har ankommet så langt (til sammenligning: mer enn 2,3 millioner flyktninger har nådd landet vårt). Som journalist Hanna sa i TOK FM ZielinskaDet viser seg å være en utfordring selv for et så velstående land. Og nordmenn må ruste seg for tilstrømningen av et mye større antall flyktninger, med prognoser fra 35.000 til så mange som 100.000.
– Hvis det kommer 100.000 ukrainere, så får det være Norge Hun visste aldri – understreket gjesten TOK FM.
Norge. Vanskelig start
– Nå er ukrainske statsborgere – som flyktninger – omfattet av norsk midlertidig kollektiv beskyttelse og kan endelig få jobb, de har rett på stønaden som kommunen gir, de har rett, men også plikt til å betale norsk for å få det godt av helse omsorg og annen bistand innenfor rammen av tilpasningsprogrammet – oppregnet samtalepartner Przemys³aw Iwañczyk.
Men å starte i Norge er ikke lett fordi, som Zieliñska sa, flyktningene må tåle en «vanskelig» og «sjeleløs» fase. Det viste seg at den sentraliserte hjelpeplanen i Norge er fullstendig ineffektiv og situasjonen i landets eneste mottak beskrives av media som kritisk. – Ser ut som et halvt sykehus eller et fengsel. Ukrainere blir utsatt for en svært detaljert studie, inkludert en vekststudie. Som om folk kom og representerte en annen art, sa hun.
Det har vært mangelfull informasjon på flyplassene så langt, og etter to til tre dagers opphold under gode forhold på hotellet ble flyktningene kjørt til det nevnte nasjonale mottaket i Rode. – Det er veldig vanskelig der. For eksempel skilles familier med kjæledyrene deres, selv om de har alle mulige vaksinasjoner, sertifikater og dokumenter – påpekte Zielińska.
Journalisten forklarte imidlertid at mens nordmennene kan sees å ha «lite kunnskaper om ukrainerne, ikke er særlig godt forberedt med tanke på systemer», «reagerer de veldig godt i sanntid». Det ble varslet handlinger som ville føre til desentralisering av bistanden til ukrainske flyktninger slik at de ikke måtte oppholde seg i ett senter med for mange mennesker, lange køer og støy. Tanken er at flest mulig skal bosette seg i ulike norske miljøer så raskt som mulig.
Zieliñska understreket at «hvis noen orker dette senteret i Rode, denne kontakten med norske immigrasjonsmyndigheter, venter dem et sosialt paradis». – Og viktigst av alt, livet i et veldig vakkert og rikt land venter på en slik person – understreket hun. Som hun sa, du må komme deg gjennom de første dagene eller ukene avhengig av systemkapasiteten til enhver tid.
Norge. sosiale reaksjoner
Situasjonen i Norge skiller seg vesentlig fra det vi observerer i Polen. – Nordmenn leser media, er interesserte, prøver å danne seg en mening, men det går ikke. De venter på at Røde Kors skal kaste lys eller kaste et slagord mot redningsaksjonen – forklarte hun.
Zielińska trakk også oppmerksomhet til polakkenes aktiviteter i forbindelse med tilstrømningen av krigsflyktninger fra Ukraina. – Det er mange polske hjelpetiltak, inkludert informasjon – understreket hun. Informasjonsmateriell for flyktninger ble for eksempel ikke utviklet av staten, men av en gruppe polsk-ukrainske frivillige.
Det hender også at det er polakker som gir grunnleggende støtte til flyktninger som oppholder seg i sentrum i Rode. Journalisten fortalte om en av venninnene hennes som lette etter en spesiell rullestol til en funksjonshemmet gutt. Siden han ikke blir undersøkt, vil han ikke bli diagnostisert på nytt og vil ikke få offisiell flyktningstatus før staten kan hjelpe ham. – Selvfølgelig vil denne hjelpen være perfekt hvis denne familien holder ut, men nå bærer moren en 10 år gammel gutt i armene – oppsummerte gjesten til TOK FM.
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»