Pressemateriell / PZPS / På bildet: Jarosław Łowicki (til venstre)
I en alder av 47 ble Jarosław Łowicki den eldste bordtennisspilleren i Champions League, før 50-årsdagen spilte han også i ETTU Cup. Rivalene ble overrasket over ferdighetene til den ukjente polakken.
Redaktør i PZTS: Du har trent bordtennisspillere i Norge i et tiår, men under oppholdet i Spania ble den tidligere polske juniortoeren berømt.
Yaroslav Lowicki: I 2009 spilte jeg i Champions League, om enn av nødvendighet. På den tiden var jeg manager for en klubb i nærheten av Madrid – San Sebastian de los Reyes. Av visumgrunner kunne ikke en av våre spillere spille mot østerrikske SVS Niederoesterreich, med 2003 verdensmester Werner Schlager. Så jeg måtte bytte den. Jeg var veldig stresset fordi jeg ikke trente hver dag, men det viser seg at det er noen ting du aldri glemmer.
Senere, da jeg var nesten 50 år gammel, hadde jeg gleden av å konkurrere i fargene til UCAM Floymape Cartagena med tyske FC Saarbrücken i ETTU Cup. Motstanderen min var den tittelgivende Bastian Steger, senere en to ganger olympisk lagmedaljevinner. Det var hyggelig å høre mange smigrende ord fra ham.
Hvordan var det for deg som spiller i Polen?
Jeg er elev av Start Włocławek, nasjonal ungdomsmester og juniormester. På begynnelsen av 1980-tallet drømte jeg om å bli med i AZS AWF Gdańsk, hvor kjendiser som Andrzej Grubba, Leszek Kucharski, Tadeusz Klimkowski, Andrzej Jakubowicz og andre spilte. Jeg kom inn på det tekniske universitetet i Gdańsk, men dessverre viste det seg at jeg ikke har grunnleggende kunnskaper fra videregående, for eksempel innen teknisk tegning. På videregående gikk jeg et biologi- og kjemikurs, derfor klarte jeg ikke å komme overens på teknisk universitet, det ble avlysninger på grunn av turer til ulike turneringer og jeg sluttet etter seks måneder. Kamplov var nettopp erklært og jeg måtte vente på gjennomføringen av idrettsplanene.
Har du returnert til Włocławek?
Som ung gutt fikk jeg jobb i bank og bestod i å telle pengene jeg tok inn fra butikker, bensinstasjoner osv. Men jeg hadde fortsatt min egen ping pong-karriere i tankene og tok ikke hensyn til andres penger. Det første trinnet var å begynne å studere ved Akademiet for kroppsøving i Gdańsk. Det var da jeg møtte de allerede nevnte mesterne av celluloidballen. Etter ham fikk AZS AWF-treningsgruppen selskap av andre, som Piotr Frąckowiak, Zbigniew Mojski, Michał Dziubański, Piotr Szafranek, etc.
SE VIDEOEN: #dziejesiewsportie: Rørende øyeblikk etter Djokovics suksess i Paris
Du vant MP-medaljer i double, men ikke i single.
I denne konkurransen var det vanskelig å komme på den individuelle pallen. Det lengste jeg kom var kvartfinalen, hvor jeg tapte mot Stefan Dryszel for medaljen.
Du er yngre enn Grubby eller Kucharski. Måtte du slepe treningsvesker bak mesterne?
Dette var mine idoler som jeg kjente fra aviser og historier. Jeg flyttet til Nord-Polen for dem fordi jeg ønsket å spille som dem. Selvfølgelig hadde «ung» sine plikter og ansvar, men jeg sto opp, jeg gjorde opprør! Selv om det på den tiden så ut til at de «gamle» regjerte i de fleste disipliner. Men det var ingen bølge, ydmykelse osv.
Hvilken kontakt hadde du med Grubba, vår mest fremragende bordtennisspiller i etterkrigstiden?
Jeg synes bra. Vi likte alle å spille fotball. Det var en aktiv måte å tilbringe fritiden på banen. I tillegg elsket Andrzej, en profesjonell som legger vekt på detaljer i forberedelsene sine, å løpe i Tri-City Park. Han oppmuntret meg til å trene sammen og jeg takket gjerne ja. Som oftest trente jeg imidlertid bordtennis med Leszek Kucharski.
Slo du gjennom til hovedlandslaget?
I de yngre aldersklassene var jeg med i EM. Det var ikke noe VM den gang. Hos seniorene deltok jeg på det meste i de internasjonale polske mesterskapene, noe som også var en ære. I en av disse turneringene beseiret jeg sensasjonelt den meget gode belgieren Thierry Cabrera 3:0. I neste runde møtte jeg den legendariske svensken Jørgen Persson, som jeg allerede hadde tapt mot.
I andre polske konkurranser tapte jeg knepent 2:3 mot jugoslaveren, nå serberen Aleksandar Karakasević. Han er også en spiller av høy kvalitet. Da spilte du for 21 poeng, og i siste sett var det vel 29:31.
Også på listen over dine rivaler er franskmannen Jean-Philippe Gatien, olympisk sølvmedaljevinner i 1992 og verdensmester i 1993.
Da jeg først spilte med ham var han kanskje #60 på verdenslistene. Men han har allerede vist stor klasse. Jeg tapte 1:3 etter kampen. I mellomtiden, under Gdańsk-lagets sommertreningsleir i Frankrike, vant jeg mot Gatien.
Senere Lord i Baildon Katowice og i Genève. Hvordan kom du videre med språket i Sveits?
Jeg kunne snakke litt engelsk. Jeg var imidlertid bare i Genève en kort stund, bare én sesong. Jeg har på min side vært 11 år i Spania og snart er det 10 år i Norge. Jeg snakker spansk godt, men norsk er vanskeligere fordi det er et vanskelig språk. Jeg kan forstå svenskene som snakker til meg, men ikke så godt når de snakker med danskene.
Du kom til Norge etter å ha jobbet og spilt for Bogoria Grodzisk Mazowiecki. Planlegger du å reise tilbake til Polen?
Ikke ennå, men jeg utelukker det ikke i nær fremtid. Jeg har jobb å gjøre her nå. Jeg er også i kontakt med polsk bordtennis, jeg så våre representanter og trenere under årets ungdoms-EM i Sarajevo. Jeg hadde to norske ansatte under min omsorg.
Jobber du fortsatt på NTG privatskole, hvor du deler rom med olympisk mester i høydehopp Dietmar Moegenburg, tidligere rival til Jacek Wszoła?
Dette er dessverre ikke lenger tilgjengelig. Bordtennis er ikke like populært i Norge som det er i Polen, her er det fokus på andre disipliner, som vinter. Denne skolen hadde også lagspill, golf og sjakk. En av de uteksaminerte er den utmerkede Magnus Carlsen. I løpet av min «periode» var han ikke der lenger, kanskje dukket han fortsatt sporadisk opp sammen med læreren sin, men jeg møtte ham aldri.
Har du allerede meldt din interesse? Astronomi.
Ingenting har endret seg, hvis jeg finner en interessant artikkel eller bok på dette området, strekker jeg meg gjerne etter den. Universet, kosmos – det er min ikke-sportslige hobby.
Les også:
Den polske visjonære treneren fokuserer på fjærvekter
«Uhelbredelig matforkjemper. Utforsker. Vennlig popkulturelsker. Stolt ølmaven. Ivrig arrangør. Sertifisert musikknerd.»