Polsk ansatt – er han psykisk syk?

Psykisk helse er grunnlaget for et tilfredsstillende og produktivt liv. I mellomtiden viser forskning fra Institutt for psykiatri og nevrologi at én av fire polakker trenger psykologisk eller psykiatrisk hjelp og mer eller mindre én av to opplever episoder med forverring av helsen.

Situasjonen kompliseres av at det i Polen fortsatt er vanskelig å snakke om psykiske problemer og sykdommer som følge av psykiske lidelser fortsetter å være stigmatisert og utgjør et slags tabu som gjør det vanskelig å se på det. Helse psykologisk i en bredere sosial kontekst.

Arbeid påvirker psyken

Arbeid er en stor del av livene våre, så det er åpenbart at det har en dyp innvirkning på vår mentale tilstand. Arbeidsforholdene og tilfredsheten med aktivitetene som utføres har betydelig innflytelse på de ansattes psykiske tilstand. Ifølge undersøkelser fra Eurostat Polen når det gjelder arbeidsglede, er det blant de europeiske landene. Samtidig påpekes det at arbeidstakernes rettigheter regelmessig krenkes i vårt land, noe som kombinert med data fra andre land ser ut til å bekrefte viktigheten av å respektere arbeidstakernes rettigheter knyttet til arbeidernes psykiske helse.

Forskning på det europeiske arbeidsmarkedet viser også at det er en sammenheng mellom arbeidstilfredshet og tiden brukt på det. Jo lengre arbeidstid, jo større er risikoen for helseplager, inkludert psykiske lidelser. Polakker jobber mye, 30 % av dem bruker mer enn 40 timer i uken på jobb, noe som gir oss det sjette beste resultatet i Europa. Konsekvensene av å jobbe lang er dokumentert av minst én studie utført på det japanske markedet, som viste at tretthet bidrar til at det oppstår arbeidsulykker, det samme gjør mangel på opplæring eller manglende overholdelse av sikkerhetstiltak.

Følelsen av faglig stabilitet er også av stor betydning. Polen er på toppen av landene hvor arbeidsstyrke de er redde for å miste jobben i løpet av de neste seks månedene. Frykten for å miste jobben blokkerer den generelle følelsen av trygghet og tilfredshet, påvirker kontakten med pårørende og til og med investeringsviljen. Det refererer ikke bare til kontraktens type og varighet, men også til den generelle situasjonen på arbeidsmarkedet og helseaspekter. Bekymrende nok har ansatte liten bevissthet om virkningen av arbeid på helsen deres, noe som fører til at mange stiller spørsmål ved sammenhengen mellom helsen deres og det «immaterielle» på jobben, for eksempel stress. B. mangelen på en følelse av sikkerhet eller profesjonalitet, ser ikke stabilitet.

Psykiske helseproblemer påvirker tilstedeværelse og produktivitet på arbeidsplassen

Året 2020 brakte en eskalering av problemet, men bidro samtidig til å bryte stillheten om polakkenes mentale helse. Det viste seg at en betydelig del av samfunnet opplevde livet i konstant frykt, følelsen av frykt for å miste jobben økte, noe som førte til forverring av manges psykiske helse. Verre, forskning viser at situasjonen ikke har stabilisert seg over tid og fremveksten av nye bølger av pandemien, har tilvenningseffekten ikke fungert. Polakkene vurderte deres velvære mindre og mindre, og rangerte nest sist i Europa.

Den forverrede mentale helsen til polakkene er en sosial og økonomisk utfordring. Både fraværet av en arbeidstaker på grunn av sykdom og hans ineffektive tilstedeværelse kan være problematisk for arbeidsgivere. Mens det første av disse fenomenene, kalt fravær, ser ut til å være velkjent, er det andre fenomenet, kalt presenteeism, et ganske nytt konsept og venter på en grundig analyse. Men det er allerede i dag kjent at folk som jobber når de er syke er mindre produktive, prestasjonsnivået faller, de gjør jobben mindre presist, de gjør feil oftere og de kan også sette andre i fare. Det er vanskelig å måle omfanget av dette fenomenet, men forskning viser at tapt produktivitet påvirker de fleste ansatte med psykiske lidelser.

Man bør også tenke på gråsonen som ikke er synlig i statistikk og forskning. Noen pasienter velger ikke å sykemeldes og bruker det til dette formålet Ferie, og dermed frata deg fridagene beregnet på klassisk fritid. Dette senker igjen motivasjonen deres og påvirker deres mentale tilstand. Og på denne måten roterer spiralen av psykisk helseforverring.

Nødvendige systemendringer og felles ansvar for politikere og arbeidsgivere

Forverringen av den mentale tilstanden til polakkene er praktisk talt ubestridt. Dette bekreftes både av internasjonale data og av vår innenlandske statistikk, for eksempel fra Trygdeetaten. Det resulterende fraværet og redusert produktivitetsoppmøte er ikke bare en sosial belastning, men også en reell kostnad for arbeidsgiverne. Å omdefinere systemet er en økonomisk og politisk utfordring, et felles ansvar for arbeidsgivere og politikere.

Politikere er ansvarlige for tilgang til helsetjenester, og det er virkelig dårlig for oss. Ifølge OECD ligger Polen i bunnen når det gjelder antall leger per 1000 innbyggere. Det er nok å si at lederen for den østerrikske rangeringen i 2017 ga én lege for 185 pasienter, mens det i Polen var én lege for 416 personer.

Det er mer sannsynlig at kvinner lider av psykiske lidelser

Kvinner har mer enn dobbelt så stor risiko for å få psykiske lidelser. Dette gjelder spesielt kvinner som ikke er lønnet i arbeid, som trekker seg sosialt ut under byrden av huslige plikter og omsorg for sine slektninger og gir avkall på å gå tilbake til arbeid. En omfattende intervensjon rettet mot å nå ut til ikke-arbeidende kvinner er nødvendig. Fylkesarbeidskontorene kan gi bred tilgang til hjelp, men dette krever systemendring da disse kontorene i dag hovedsakelig henvender seg til de som ikke ønsker å finne arbeid og registrering Du trenger det for å kvalifisere for forsikring.

Arbeidsplassen, som en av hovedfaktorene i utviklingen av psykiske helseproblemer, utgjør en alvorlig utfordring for arbeidsgivere. Det er klart at arbeidsgiver ikke erstatter helsevesenet, men kan delta aktivt i den bredt forstått forebygging. Forebyggende aktiviteter bør ta hensyn til polakkenes lave bevissthet om trusler mot psykisk helse, stigma og undervurdering av betydningen av psykiske helseproblemer.

Psykisk helse ved kontroller eller ledelseskontroll

Løsningen i denne situasjonen vil være å gjennomføre forebyggende medisinske kontroller. Dette ville tvinge å overvinne følelsen av sosial skam forbundet med å oppsøke en psykolog eller psykiater og ville være et element i å forhindre mer alvorlig psykisk lidelse. En annen løsning kan være å legge til spørsmål om trivsel eller psykisk helse i spørreskjemaet for ledelseskontroll eller selvevaluering. Dette vil gjøre det mulig å vurdere situasjonen korrekt og iverksette passende forebyggende tiltak.

Rapporten er utarbeidet som en del av prosjektet «Strengthening Social Dialogue in Poland – A Model for Initiating Social Dialogue by Employers» Side» finansiert av Norge gjennom Norske fond 2014-2021 innenfor programmet «Social Dialogue – Decent Work».

I prosjektet gjennomfører vi aktiviteter som styrker sosial dialog på nasjonalt og regionalt nivå. Et av fokuspunktene for vår aktivitet er legalisering av opphold og ansettelse av utlendinger. Prosjektet gjennomfører også aktiviteter for å sette i gang sosial dialog på europeisk og regionalt nivå om viktige spørsmål innen anstendig arbeid, balanse mellom arbeid og privatliv og forbedring av arbeidslivets situasjon.