Polsk mekaniker i Norge – Intervju

De britiske øyer er det mest populære utvandringsdestinasjonen. Men med Brexit opplever mange nå en periode med usikkerhet om fremtiden. De skandinaviske landene er også et stadig mer populært reisemål for våre landsmenn. Derfor snakker vi med Gustaw*, en mekaniker som tilbrakte 5 år der, om å jobbe i Norge og mentaliteten til menneskene der.

*På grunn av noen meninger uttrykt i intervjuet, ba Gustaw oss om ikke å røpe navnet hans.

Agnieszka Wraga-Marciniak: Hva er hovedkravene for å finne jobb som mekaniker i Norge?

Gustav: Det er svært viktig å presentere dine kvalifikasjoner. Attester, attester og andre bevis kreves. Jeg sendte inn de relevante dokumentene til Arbeidsformidlingen på jakt etter passende tilbud. Det var byrået som henviste meg til verkstedet der jeg begynte å jobbe. Noen byråer arrangerer norskkurs for ansatte som avsluttes med eksamen. Et konkret tilbud vil kun bli gitt dersom resultatet er positivt.

Beherskelse av det engelske språket ble også nevnt som et grunnleggende kriterium. Uten dem er det vanskelig å finne jobb på et bilverksted. Det er vanskelig å jobbe med slike mennesker på grunn av sjargongen som er involvert. Jeg tror at hvis jeg bare hadde veldig grunnleggende kunnskaper i engelsk, ville jeg ikke hatt noen virksomhet i Norge. I mitt tilfelle var det veldig viktig at jeg hadde jobbet i Irland for 5 år siden. Norsken min var derimot ikke god nok til å komme overens med nordmennene uten problemer.

Hva var ditt ansvar på jobben? Var arbeidsgiveren din villig til å investere i å utvikle ferdighetene dine?

I begynnelsen drev jeg med alt, generell mekanikk. Senere, over tid, ble jeg forfremmet til å mestre og ledet arbeidet til et team av mekanikere. Jeg var ikke forberedt på å ha en karriere der, jeg ville bare gjøre mitt beste. På et tidspunkt ble det verdsatt – i motsetning til arbeidet i Polen.

Jeg har alltid hatt en interesse for læring og etterutdanning, slik arbeidsgiveren min har sett det. Derfor ble jeg flere ganger sendt på kurs om ulike temaer. Det er viktig at mange kurs i Norge arrangeres på engelsk, slik at også utlendinger kan delta.

Anser skandinaver polske mekanikere som gode fagfolk?

Ja, nordmenn anser polakker som gode fagfolk, de verdsetter dem økonomisk akkurat som sine landsmenn, det er ingen diskriminering der. Selv om sjefen min visste at jeg ikke hadde tenkt å bli permanent i Norge, ble jeg tilbudt norskkurs for å bli assisterende verkstedleder.

Hvilken inntekt kan en polak som jobber på et norsk bilverksted forvente å tjene?

Sammenlignet med inntektene mine i Polen, var livet mitt i Norge mye bedre. Jeg kunne gjøre mer, selv sammenlignet med de høyere levekostnadene der.

Hvilke forskjeller er synlige ved første øyekast når man sammenligner arbeidet til de polske og norske verkstedene?

Det er et gap mellom polske og norske arbeidsgivere, åpenbart til fordel for sistnevnte. Nordmennene behandler hverandre som venner og i en ånd av partnerskap er de alle et lag. Det er ingen utnyttelse og ingen arroganse av dine ansatte. Dette gjelder ikke bare min spesifikke arbeidsgiver, men også andre bedrifter i andre sektorer. I Polen er prinsippet fortsatt synlig – «Jeg er mesteren, du må gjøre som jeg sier deg». Da jeg kom tilbake til Polen så jeg etter en jobb i ASO fordi jeg ønsket en større arbeidskultur – jeg ble skuffet. Eksemplene kunne mangedobles, men skjellsord kan møtes mange steder, men det avhenger i stor grad av den som er ansvarlig for en bestemt institusjon. I Polen hadde jeg til og med en slik ting at lederen av et stort autorisert verksted, som ønsket å organisere et firmaarrangement, beordret ansatte til å kaste på det … Ulike situasjoner får meg til å bytte jobb, men for hva – jeg har ingen idé ennå. Jeg vil gjerne bli i bransjen fordi jeg ser på jobben min som en hobby samtidig, men atmosfæren og en anstendig lønn er viktig.

Tar skandinavene vare på bilene sine? Når det gjelder reparasjoner, velger de ofte et privat verksted eller et autorisert servicesenter?

Det er ingen regel for dette, reglene er de samme som i Polen. Det er de som, unnskyld meg, «tøfler», men de kjører nye biler, og det er også de som tar godt vare på sine gamle biler. Jeg jobbet på et flermerkeverksted hvor gjennomsnittsalderen på kjøretøyene absolutt var høyere enn på et autorisert verksted. Folk i Norge lever hovedsakelig av lån – til bil, til leilighet – så de analyserer det seriøst før enhver investering. Nordmenn vil se kronen flere ganger før de distribuerer den, så beregn og beregn nøye hva som er mer lønnsomt for dem. Der, før du starter reparasjonen, beregnes den omtrentlige kostnaden for tjenesten, som verkstedet må passe inn. Hvis en nordmann har mulighet til å reparere utenfor verkstedet, for å jobbe for en venn, vil han definitivt benytte denne muligheten. Penger er fortsatt det viktigste kriteriet overalt – spesielt med eldre biler.

Det er litt annerledes med nye biler – da velger nordmannen en autorisert servicestasjon eller kjører til verkstedet, hvor kravene er standardisert. Da får den en oppføring i garantiboken, og for nordmenn er det ekstremt viktig at bilen har en fullstendig reparasjonshistorikk, for om den selges vil denne bilen bli verdsatt høyere. De fleste biler har slik dokumentasjon, og når det kommer opp annonser skryter eierne gjerne av fakturaene sine. Stolper sørger for at reparasjonen blir så billig som mulig.

Det gjelder andre regler for salg av biler på det norske markedet. Kan du beskrive dem kort?

Loven i Norge er følsom for bilsalgssvindel. I Polen skjer det ofte at når man kjører til den annonserte bilen, viser det seg at den tekniske tilstanden avviker vesentlig fra den som vises i annonsen. Nordmenn har to kategorier av bilannonser: den første er «normalpris» fordi bilen er fullt funksjonell, den andre er for kjøretøy som har en lavere pris med det beløpet som må brukes til nødvendige reparasjoner angitt i annonsen. Det virker for meg som om en slik trend og denne måten å handle biler på aldri vil fungere i Polen, fordi vi polakker har en helt annen mentalitet og tendens til å kombinere til lavest mulig pris.

Hvordan løses spørsmålet om teknisk kontroll av biler i Norge?

I utgangspunktet utføres de hvert 2. år. Selv et lite avvik, som f.eks B. en sprukket pære eller ujevn motor som går, vil føre til at kjøretøyet mislykkes i inspeksjonen. Bilen blir først frigitt til trafikk etter reparasjon og kontroll.

I Norge er hvert større verksted sertifisert for teknisk kontroll. Norske myndigheter inspiserer ofte slike lokaliteter og undersøker hvordan inspeksjonene ble utført. Slik kontroll kan også foretas etter anmodning fra klienten eller politiet. Hvis noe viser seg å være galt, kan du miste lisensen. Derfor legger nordmenn stor vekt på kvaliteten og nøyaktigheten på de tekniske testene som utføres for ikke å miste sertifikatet.

Elbiler blir stadig mer populært på norske veier, med Norge i front for øyeblikket. Hvordan ser norsk støtte til miljøvern ut?

Økologi er av stor betydning i Norge. Det er et finansieringsprogram for elbiler der, de er tungt finansiert. Byer tilbyr gratis parkeringsplasser med ladestasjoner – også gratis. Hele nødvendig infrastruktur er tilgjengelig. Det er en rekke andre fordeler også. Regjeringen tenker på det, forbereder det og bryr seg mye om det.

Nordmennene har også interessante ideer i kampen mot smog. Rett før jeg dro, kom regjeringen med en idé om å redusere utslippene. På partall var kun biler med partallsskilt tillatt på veien, på oddetaller de med oddetall. Det virker for meg som om en slik løsning ikke vil være akseptabel i Polen på lang tid.

Er lokale bilverksteder forberedt på å betjene elbiler?

For tiden er ASO ledende innen elbilreparasjoner. Autoriserte tjenesteleverandører har all teknisk dokumentasjon og teknologikunnskap. En stor del av de private verkstedene streber etter å lære og reparere elektrikere. I Norge hadde jeg selvfølgelig ofte kontakt med disse bilene, men ved bytte av bremseklosser, reparasjon av fjæringen – på eldre biler. Et interessant faktum jeg kom over var den fabrikkelektriske Peugeot 106 fra 1992.

Norge har også en svært restriktiv lov når det gjelder biltuning.

Ja, der må hver designendring av kjøretøyet kontrolleres og legaliseres av et statlig testsenter. All ny informasjon skal også legges inn i kjøretøyets dokumenter. Dersom disse formalitetene ikke blir gjennomført og bilen kontrolleres, vil den bli kjørt til politiets parkeringsplass. Slike krav gjelder også for tilsynelatende trivielle ting som felgstørrelse – når bilprodusenten har angitt i bilens registrering at kjøretøyet kan utstyres med felger med en maksimal størrelse på 18 tommer, og eieren da installerer størrelse 19 der. for svikt i sjekken og utstedelse av billett.

Ifølge deg gjorde Norge og arbeidet ditt der et veldig godt inntrykk på deg. Hva gjorde at du bestemte deg for å reise tilbake til Polen?

Da jeg dro til Norge var planen min å tjene penger til å kjøpe leilighet. Jeg klarte å gjøre denne drømmen til virkelighet. Jeg kom tilbake til Polen fordi jeg har familie her. Men hvis min kone og jeg sammen hadde bestemt oss for å reise til utlandet, ville jeg ikke nøle et øyeblikk. Jeg vet jeg kan takle det. Jeg liker jobben min som mekaniker, jeg liker den, jeg liker den. Jeg er en mann som alltid har visst hva han vil, fulgt planene sine og ble oppdratt på den måten, og som nå jobber i dette valgte yrket.