Showet er ikke bare en interessant stemme til unge mennesker i forsvar for toleranse, men også en mulighet til å bli bedre kjent med studenter fra Polen og Norge og utveksle erfaringer. Det er tydelig å se at nordmenn setter stor pris på fysisk form. Peder Ulven, som spiller Haakon, minner i utgangspunktet om en kroppsbygger som bryr seg om utseendet heller enn en skuespiller. Situasjonen endrer seg når hun inngår et forhold til Aaron.
Haakons pantomimescene med moren er også vakkert spilt. Miriam Sogn kan uten ord snakke om sin store kjærlighet, hengivenhet og omsorg for sønnen. I tilfellet til Aarons forlovedes mor, Rebecca, spilt av Dorota Landowska, bestemmes kjærlighet og omsorg av ordenes kraft. Szczepan Kajfasz skildrer følsomt Arons dilemmaer, revet mellom hans plikt til religion, hans familieforventninger og hans skyldfølelse overfor Rebekah (en interessant rolle av Kamila Najduk) og lidenskapens plutselige og uventede fremvekst.
Piotr Chołodziński, som aldri har lagt skjul på sin fascinasjon for Witkacy og med suksess har forsøkt å sette opp skuespillene sine i Skandinavia, går også utover tradisjonelt teater i «Aaron». Derav levende musikk, videoprojeksjoner og scener relatert til kjente malerier. Den modige kjærlighetsscenen mellom begge karakterene refererer utvilsomt til maleriene til Tamara Łempicka. Forestillingen vakte stor interesse ved Collegium Nobilium Theatre i Warszawa og det skal bli interessant å se hvordan det norske publikummet vil reagere på den.
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»