Regjeringen løy om gass fra Russland? Leszek Miller har ingen illusjoner. «Rett til venstre» – Super Express

Den norske Løgnen

Den norske løgnen fullfører spekteret av svindel som er PiS-statens grunnleggende svindel. Gjelder den norske gassrørledningen. Forskjellen på den norske løgnen og andre er at den dyrkes av politikere fra både dagens regjeringslag og de som er tilknyttet den tidligere AWS-regjeringen, samt PO-PSL og den såkalte venstresiden.

Stort sett forpurret min regjering en angivelig meget gunstig kontrakt for Polen for gassforsyninger fra Norge, som ville ha tillatt oss å bli gassuavhengige Russland. Faktisk var det et propagandaprosjekt fra starten som ikke ga mening i saken. Det samme gjelder anklagene mot oss i dag.

For det første brøt min regjering den polsk-norske avtalen. Den norske traktaten var faktisk ikke en mellomstatlig avtale, så min regjering kunne ikke bryte det som ikke var der.

Kontrakten ble parafert av lederne for det polske PGNiG og det norske konsortiet av selskaper. Det fant sted 3. september 2001, ikke tilfeldig før valget i begge land, i nærvær av statsministrene i Polen og Norge.

Det største problemet med denne jobben var økonomi. Det ble bare levert av 8 milliarder. Kubikkmeter gass som det måtte finnes kjøpere for. PGNiG bør kjøpe 5 milliarder og nordmennene bør se etter folk som er villige til å kjøpe de resterende 3 milliarder. Du fant ikke. Etter to år kunngjorde de at de ikke kunne oppfylle forpliktelsene sine og foreslo å avslutte det. Prosjektet kollapset på hennes initiativ, og eksperter og ansvarlige politikere pustet lettet ut. Waldemar Kuczyński, Jerzy Buzeks sjeføkonomiske rådgiver, skrev i Polityka at «den norske varianten er den verst tenkelige og fremfor alt urealistisk».

«NATO bjeffet på Russlands dør.» Sjokkerende ord fra paven!

Avtalen med nordmennene var faktisk urealistisk gitt forholdene på gassmarkedet den gang. Imidlertid er det få som snakker om det, det er mer praktisk å snakke tull om «bortkastede muligheter».

Muligheten for reell, ikke-propagandadiversifisering oppsto først etter reforhandlingen av den overhypede Yamal-traktaten, som min regjerings visestatsminister, Marek Pol, var ansvarlig for. Det var vi som rettet opp feilene i avtalen signert av Hanna Suchockas regjering, som begrenset Yamal-traktaten til faktiske behov. Bare dette åpnet plassen for ekte, ikke påstått, diversifisering, som ble brukt av påfølgende regjeringer.

For dagens riddere av propagandakamper spiller det imidlertid ingen rolle. Mengden tull som blir ytret ved denne anledningen, og tilsynelatende seriøst av folket, er virkelig forbløffende. Til og med meg, en som ikke burde bli overrasket lenger.