Russlands angrep på Ukraina. Først nå blir hele Vestens naivitet synlig

• Allerede på 1970-tallet utviklet Vesten en minimal konsensus om menneskerettigheter og fredelig løsning av konflikter med Sovjetunionen og dets allierte. Det ble avsluttet torsdag kveld
• NATO ser nå på at tungt bevæpnede russiske tropper i umiddelbar nærhet av flere allierte angriper Ukraina fra alle kanter og gradvis tar det
• Europeere er dårlig utstyrt og organisert. Imidlertid er deres samfunn ennå ikke politisk forberedt på den økonomiske og militære innsatsen som ekte «strategisk suverenitet» krever.
• Europa trenger Amerika nå mer enn noen gang. Men USA ønsker ikke lenger å spille rollen som storebror
• Dramatiske opptak fra Ukraina. Morawieckis skarpe ord: 5000 hjelmer? Er dette en slags vits? [RELACJA NA ŻYWO]
• Mer slik informasjon finner du på hovedsiden til Onet.pl

Ministre kledd i svart som for å si farvel. I bakgrunnen roper noen: «Ok, la oss gå, om fem, fire, tre, to, en…». Annalena Baerbock (Greens) trekker pusten dypt igjen og sier så inn i kameraet: Kjære borgere, vi våknet opp i en annen verden i dag. I kveld, etter måneder med forberedelser, løgner og propaganda, bestemte president Putin seg for å begå forferdelige handlinger som svar på truslene hans.

Dette er en uvanlig åpning for talen fordi, som Baerbocks åpning viser, er hun overrasket. Det er nesten som om ingen visste før nå at Putin kunne lyve, og på den annen side ville han ærlig talt gjøre det han sa: han ville starte en krig. Man har inntrykk av at noe helt nytt begynner. Denne følelsen merkes i hele den vestlige eliten.

«Disse hendelsene markerer begynnelsen på en ny æra», skrev EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen på Twitter. «Putin åpner et nytt, mørkt kapittel i europeisk historie,» sier Londons Financial Times. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier: «Et nytt Europa vil dukke opp etter den russiske invasjonen av Ukraina». Denne en gang mektige, rike og frie delen av verden må lære seg å leve med nye trusler. Veldig fort.

Det som forbundskansler Olaf Scholz (SPD) og andre europeiske politikere fortsetter å snakke om i disse dager – den europeiske «fredsordenen» – er over. Denne ordren besto hovedsakelig av etablerte regler og institusjoner som kontrollerte deres overholdelse.

I vest og sentrum av kontinentet var EU og NATO – de politiske, økonomiske og militære alliansene til vestlige demokratier – og traktater som styrte deres forhold til Øst-Eurasia.

Som en gammel linjal

Allerede på 1970-tallet utviklet Vesten en minimumskonsensus om menneskerettigheter og fredelig konfliktløsning med Sovjetunionen og dets allierte, som ble overlevert Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) sammen med den postkommunistiske etterfølgeren. stater etter sammenbruddet av østblokken. Begge sider lovet å ikke angripe hverandre og andre og å respektere de nasjonale grensene på kontinentet.

Det ble avsluttet torsdag kveld. Som en gammel hersker bruker Putin makt for å utvide sin maktsfære ved å påberope seg etniske og nasjonale lover. Den nye verden er faktisk den gamle verden, verden før reglene. Bare truslene er nye; Militære og moralske trusler.

Resten av teksten under videoen:

NATO følger nå med på hvordan tungt bevæpnede russiske tropper angriper Ukraina fra alle kanter og gradvis overtar flere allierte i umiddelbar nærhet. – Vi har ikke NATO-tropper i Ukraina og vi planlegger ikke å sende dem til Ukraina – sa NATO-sjef Stoltenberg.

At de fleste ukrainere tror på de demokratiske idealene som alliansen bygger på om at de ønsket å bli med i NATO, spiller ingen rolle lenger. Alliansen ønsker ikke å bli dratt inn i en krig som ikke berører noen av medlemmene direkte, for da kan det bli mye farligere, også for resten av verden. Men det betyr også at NATO må stå passivt når den nye frontlinjen beveger seg mot dem.

Hvis Putin tar Ukraina direkte eller annekterer det eller installerer et avhengig regime i Kiev, vil Russland bevege seg mye nærmere NATOs grenser og bufferen vil bli fjernet. Da vil den russiske innflytelsessfæren ikke lenger bare grense mot Polen, Estland, Latvia og Norge, men i fremtiden også mot Romania, Ungarn og Slovakia.

Moskva kan da kanskje gjøre det enda enklere å isolere de baltiske statene fra NATOs territorium og eventuelt angripe dem uten at de allierte klarer å sikre seg forsyninger. Den nye unntakstilstanden er et resultat av en langvarig politisk fiasko som Vesten først nå erkjenner.

Den såkalte todelte tilnærmingen med dialog og bruk av avskrekkende midler mot Russland har ikke fungert. Det var en strategi vestlige land brukte for å svare da pro-Moskva-separatister okkuperte deler av Øst-Ukraina i 2014 og Putin annekterte Krim.

Samtidig er det sannsynligvis for sent å inngå kompromisser. Med denne annekteringen for nesten nøyaktig syv år siden har Moskva allerede sagt farvel til et kompromiss med NATO. Putin ønsket tydeligvis ikke mer dialog. Men Vesten snakket fortsatt uten følelser. Nå prøver han desperat å bevæpne seg.

NATO er i høy beredskap. Land- og luftstyrker samt marineenheter er utplassert i de østlige NATO-landene. Samtidig ble Alliansens forsvarsplaner aktivert. Dette gjør at NATOs øverstkommanderende i Mons, Belgia, kan sende tusenvis av tropper fra den såkalte NATO Response Force til den østlige eller sørøstlige flanken i løpet av få dager.

Fredag ​​kveld meldte Stoltenberg overraskende at på grunn av den farlige situasjonen vil flere tusen intervensjonstropper bli satt inn for å avskrekke Russland. Det er den eneste operasjonen så langt der også tyske soldater skal delta. Men hvordan bør alliansen opptre strategisk i fremtiden for å møte denne nye situasjonen?

– Troverdigheten til avskrekkingssystemet og forsvarsevnen til NATO må styrkes betydelig ved passende tilstedeværelse av NATO-styrker i regioner som grenser til Russland og geografisk utsatt – sa «Welt am Sonntag» Heinrich Brauss, tidligere general, mangeårig visegeneralsekretær i NATO for forsvarspolitikk og nær rådgiver for Stoltenberg.

«Putin er impulsiv,» sier Brauss. – Han tror kanskje at takket være et raskt angrep med begrenset regional rekkevidde, kombinert med atomtrusler, kan han presentere NATO for et fait accompli og utpresse Alliansen.

Med permanent stasjonering av større NATO-kontingenter i de østlige medlemslandene, sier alliansen farvel til sin grunnleggende handling. I den lovet hun Russland å alvorlig begrense sin militære tilstedeværelse i øst.

I de kommende månedene vil multinasjonale kampenheter med brigadestyrke, dvs. rundt 3000 soldater, og ikke bare 800-1200 menn og kvinner som før, mest sannsynlig bli stasjonert i mange medlemsland på permanent basis og ikke på roterende basis som før. . I tillegg vil NATO-tropper i fremtiden også være på alliansens sørøstlige flanke og ikke bare i de baltiske statene og Polen, slik tilfellet er i dag.

«Putin må vite at det ikke er et smutthull han kan utnytte,» sier Brauss. Det er derfor spesielt viktig å styrke disse troppene. – Hovedsakelig takket være USAs væpnede styrker – legger han til. Over Atlanterhavet er atommakten den eneste rivalen om politisk makt, bortsett fra Kina, som Putin tar på alvor. Og fremtiden til Europa vil avhenge av hvor tett og sterk alliansen med Amerika forblir. Dette er også et vendepunkt. Fordi europeerne faktisk strebet etter større uavhengighet.

«Tidene da vi fullt ut kunne stole på andre er forbi for en stund,» sa daværende kansler Angela Merkel i en tale i et øltelt i München i 2017. «Vi europeere må virkelig ta vår skjebne i egne hender,» sa hun. Merkel refererte til Brexit og Donald Trumps overtakelse av embetet i Det hvite hus. Kort tid etter ba også Frankrikes president Emmanuel Macron om «strategisk suverenitet» i Europa.

Her blir problemet synlig: I de nesten fem årene som har gått siden Merkels tale, har tyskerne og europeerne nesten ikke gjort noe for å forsvare seg. Europeerne er langt unna målet om å bruke to prosent av sin økonomiske makt på forsvar i 2014.

«Penger er ikke alt» og «Fred er ikke bare gjennom våpen», kan vi høre fra europeiske politikere. Det ville vært uforståelig for Amerika. – Vi står overfor et gigantisk angrep med et enormt militært potensial, sier Harvard statsviter Karl Kaiser. Nå «kan vi ikke lenger rulle opp de gamle argumentene».

Krigen med Ukraina tvinger «europeere, spesielt tyskerne, til å øke forsvarsutgiftene», legger han til. Nå skal det være klart for alle, sier han. Det faktum at Tyskland «bare har 260 stridsvogner, som ikke alle er operative» er «betydelig».

Men det er ikke bare lavrustning som gjør Europa sårbar. De er også strukturene der det gamle kontinentet organiserer sitt selvforsvar. «Ideen om et rent europeisk selvforsvar er den vageste i hele denne debatten,» sier Cathryn Clüver Ashbrook fra Berlin Global Public Policy Institute.

– EUs felles forsvarsstrukturer, som PESCO-initiativet, er på ingen måte klare for uavhengig utplassering i en krisesituasjon. Europeisk militært samarbeid innen NATO har vært praktisert i flere tiår, men i en dynamisk situasjon som dagens er det ingen leder som umiddelbart kan stille med den største styrken. Per dags dato er det bare USA som klarer dette, sier eksperten.

Europa trenger Amerika mer enn noen gang

Europeere er dårlig utstyrt og organisert. Imidlertid er deres samfunn ennå ikke politisk forberedt på den økonomiske og militære innsatsen som ekte «strategisk suverenitet» krever.

Europa trenger Amerika nå mer enn noen gang. Men USA ønsker ikke lenger å spille rollen som storebror. Også under Joe Biden, som liker Europa og har en autoritær tone. Inntil for noen måneder siden nektet USAs president å beskytte Ukraina med sine egne militære kontingenter. – Slutt på endeløse kriger – han ga et slikt løfte under valgkampen. Akkurat som Donald Trump pleide.

Men Biden betyr business. Etter 20 år avsluttet han den lengste krigen i USA og trakk tilbake tropper fra Afghanistan. Ved å trekke seg militært tilbake fra verdensscenen handler han i samsvar med sitt folks vilje. I en meningsmåling utført av CBS for to uker siden var det 53 prosent. Amerikanerne sa at USA burde holde seg unna forhandlinger om Russland og Ukraina. Biden bør ta seg av den meksikanske grensen, ikke grensen til Ukraina, sier Tucker Carlson, en populær programleder ved den høyreekstreme TV-stasjonen Fox News.

For tiden er USA og Europa forent mot Putin. Det er forutsigbart at Amerika vil skaffe troppene som trengs for å styrke NATOs østflanke. Men selv slik støtte kan bare forventes i noen år til.

Hvis Donald Trump vinner presidentvalget i 2024, må europeerne gjøre enda mer for å beskytte seg selv, sier Clüver-Ashbrook. Trump er fortsatt på Putins side nå, og Tucker Carlson beundrer ham noen ganger. På et tidspunkt kan det oppstå spørsmål om hvor langt den demokratiske konsensus ligger som den atlantiske forsvarsberedskapen bygger på.

Etter hans mening er det å beholde amerikanerne i Europa det viktigste målet for europeerne i årene som kommer. På et tidspunkt kan imidlertid også vesteuropeere bli tvunget til å kjempe for demokratiet i hvis navn ukrainere en gang gikk ut i gatene.

Vi er glade for at du er med oss. Abonner på Onet nyhetsbrev for å motta det mest verdifulle innholdet fra oss.