Han trodde nesten helt at han skulle fly til Beijing for sitt niende vinter-OL, og som det viste seg … han faktisk ville fly. Denne gangen skal han imidlertid ikke sitte ved startbaren, men bak mikrofonen til den japanske TV-stasjonen Fuji TV. Noriaki Kasai vil gjøre sin TV-kommentardebut på det kinesiske arrangementet.
– Med min erfaring som åtte ganger olympier ønsker jeg å dele med publikum følelsene som denne sporten utløser. – Jeg liker utfordringer og kjenner på ny motivasjon. – sier han til japanske medier. Hans partner som kommentator vil være den erfarne journalisten Shingo Murakami. – Hun er en veldig hyggelig person. Jeg hadde en flott tid å snakke med ham da vi møttes på Okurayama. Jeg følte at han jobbet hardt for å ha et slikt verksted.
– Selvfølgelig er Ryoyu spilleren som må følges nøye. Hvis han er på bjelken denne sesongen, kan du være nesten 100% sikker på at han gjør et flott hopp. Tyskerne og nordmennene er også sterke, så jeg kan ikke være sikker på resultatet, men jeg regner med den første OL-medaljen for en japansk hopper på åtte år – innrømmer Kasai.
Vi kjenner allerede det japanske laget til OL i Beijing. Det er ingen overraskelser i det. I tillegg til nevnte Ryoyu Kobayashi, vil det være hans bror Junshiro samt Daiki Ito, Naoki Nakamura og Yukiya Sato.
***
Kasais karrierehistorie er jakten på en stadig fjernere drøm, som er en olympisk gullmedalje. Suksesser ved VM eller andre høyprofilerte arrangementer var verdifulle, men bare ment som et middel til et annet mål. Det er denne mest dyrebare olympiske laurbæren som en hopper på Hokkaido-øya har vært besatt av i årevis. Og han har allerede rømt under nesen flere ganger.
Kasai startet sin første start ved de olympiske leker i 1992 på bakken i Courchevel som en del av de olympiske leker organisert av Albertville. Selv om Noriaki hadde en utmerket andre del av OL-sesongen, var han ikke i form i det hele tatt. Individuelt tok han en fjern posisjon og i lagkonkurransen skiller han seg klart ut fra sine kollegaer.På grunn av sine dårlige hopp endte asiatene lagkonkurransen på fjerdeplass uten medalje.
Det som mislyktes i Frankrike var suksess to år senere i Lillehammer, Norge. På den legendariske lagkonkurransen ledet japaneren med Kasaim i troppen til siste hopp med en enorm ledelse over Tyskland. Masahiko Harada tålte ikke presset, deprimert av noen personer fra Jens Weissflog, og landet rett bak bolverket. Noe utrolig skjedde. Nesten noe gull gled ut av de japanske hendene i siste øyeblikk og fant veien til brystet til Weissflog og hans kolleger. Sølvmedaljen til landslaget til Land of the Rising Sun var langt mer enn en fiasko. Individuelt tok Kasai 5. og 14. plass i Norge.
Dette er imidlertid ikke de norske lekene, men de fire årene senere i Nagano Kasai, som han fortsatt husker med stor sorg. På det tidspunktet kom han ikke med blant de fire utvalgte til lagkonkurransen som vant det olympiske mesterskapet. Dette faktum klarte han lenge ikke å innfinne seg, spesielt siden han tok en høy, syvende plass i den individuelle konkurransen i en mindre bakke. I lagkonkurransen tok Hiroya Saito sin plass på en svært fjern 47. plass på K-120-systemet. Bitterheten i denne situasjonen og manglende evne til å akseptere trenerens beslutning er fortsatt det vanskeligste øyeblikket i karrieren til dags dato. – Etter OL i Nagano følte jeg stor anger i mange år – mintes han for en tid tilbake. – Det er kjent at kun fire personer kan delta i lagkonkurransen, men jeg kunne ikke akseptere at det ikke var nok plass til meg i dette laget. Jeg har inntrykk av at følelsen av anger først stilnet litt etter sølvmedaljen i Sotsji, men jeg tror det fortsatt sitter inne i meg.
Kasai var statistiker i Park City, og ble nummer fem i den store bakken, nummer to i Torino og åttende i Vancouver. Han måtte vente til de olympiske leker 2014 i Sotsji for sine neste to medaljer. På det større anlegget tapte han bare en minimal mengde gull til Kamil Stoch og la til medaljeprestasjonene i lagkonkurransen om bronse. Mangelen på en gullskive var en motivasjon for ham til å strekke seg etter den i Pyongyang. I Korea var han imidlertid et stykke unna å være i den formen han var for fire år siden, og det eneste han kunne kjempe om var opprykk til sesong to.
«Uhelbredelig matforkjemper. Utforsker. Vennlig popkulturelsker. Stolt ølmaven. Ivrig arrangør. Sertifisert musikknerd.»