For et år siden på dette tidspunktet hadde nok ikke Robert Hrgota, daværende assistenttrener for slovenerne Gorazda Bertoncelja, i sine villeste drømmer forventet at han skulle bli den første treneren til lokallaget i nær fremtid. Likevel, forvirringen Timi Zajc forårsaket resulterte i en uventet endring i stillingen som hovedtrener. Før sin andre sesong som stabstrener ga Hrgota portalen Dnevnik.si et detaljert intervju, utvalgte fragmenter av disse er presentert nedenfor.
Om meg som trener
Jeg må innrømme at i desember i fjor tenkte jeg ikke engang på om det skulle bli et midlertidig eller et lengre eventyr. Mye annet var i tankene mine på den tiden. Sesongen var allerede i full gang, Four Hills-turneringen og de neste etappene i verdenscuppen nærmet seg … Jeg tenkte ikke på det før i mars, først etter Planica, da alt roet seg. Men også der var målet mitt å få jobben gjort først og så tenke på hva som skjer videre. Da jeg ble fortalt at jeg ble, vurderte jeg å tegne flere planer.
Om trening i vindtunnelen
En vindtunnel i Stockholm har vært i drift i flere år. Man må utnytte slike ting. I bakken er det vanskelig å kontrollere hver bevegelse, det er ikke mulig og antall hopp under trening er relativt lite. Vindtunnelen gir bedre kontroll over bevegelsene og en analyse av endringene som er gjort. Det virker for meg som det gir stor verdi til treningsprosessen.
Om budsjettet til den slovenske representasjonen
Land som Polen, Østerrike, Tyskland og Norge har selvsagt større budsjetter. Viktigere er imidlertid hvordan du bruker budsjettet og hvordan du fordeler pengene. Noen bruker mer på utstyr, andre på treningsleirer. Det må være godt balansert. Så mye som mulig må gjøres samtidig som kostnadene holdes så lave som mulig. Vi må bruke vår slovenske oppfinnsomhet. Jeg tror vi kan improvisere veldig bra.
Om formen til Anže Laniska
Anže er fortsatt på et høyt nivå. I sommerkonkurranser har han bevist at han er en av de beste, noe som gjør meg veldig glad. Han er for tiden vår beste hopper. Jeg er også glad for at på siste konkurranse i Klingenthal, men ikke bare der, viste flere andre karer at de kan korte ned avstanden til Lanisk.
Om formen til brødrene Prevc
Peter var oppe før. Han vet hva han skal gjøre og hvor mye arbeid han skal legge ned for å komme tilbake til det nivået. Vi ønsker det alle, men det er vanskelig å forutsi. For Peter er det viktig at vi handler steg for steg, fra trening til trening, fra konkurranse til konkurranse og at nivået hans fortsetter å stige. Vi vil at han skal gå tilbake til der han var før. Vi må vente på de første konkurransene og se hvor det er, og derfra vil det være nødvendig å fortsette å bygge formen. Domener er ikke hva de burde være. For øyeblikket er nølingen hans fortsatt for stor. Forhåpentligvis kan han fikse det innen sesongstart. Cene på sin side overrasker oss veldig positivt. Jeg håper bare det holder seg på det nivået.
Timim Zajcu
Etter Planica har vi definitivt avsluttet temaet om fjorårets problemer. Jeg har aldri hatt dem med Tim. Han er veldig flittig på trening. Han er hyggelig å jobbe med, jeg har ingen kommentarer. Jeg er bare lei meg for at han ikke kunne bruke det han viste på trening på konkurranser. Det viktigste for ham er å roe seg ned og omsette gode treningshopp til starter.
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»