Beslutningene til Fed, det vil si den amerikanske sentralbanken, er av sentral betydning for markedene og verdsettelsen av mange eiendeler. Onsdag, som ventet, hevet den rentene igjen med 75 basispunkter til intervallet 3-3,25 %, det høyeste nivået på 14 år. I denne syklusen, som startet i mars, økte Fed pengekostnadene med 3 prosentpoeng. Ifølge prognoser fra amerikanske Federal Reserve-tjenestemenn vil renten stige med 125 basispunkter i år, og neste år vil renten bli litt høyere, rundt 4,6%. Slik informasjon styrket dollaren, som er den sterkeste mot euroen på 20 år og mot zlotyen i historien (USD/PLN-kursen steg til 4,875 på torsdag).
«Verdens sentralbanker har fulgt i Feds fotspor, og hevet renten fra Sveits til Indonesia,» skrev Bloomberg. Han påpeker at etter onsdagens nyheter (Scatter-diagram og Fed Chair-kommentarer), oppgraderte analytikere i Goldman Sachs sine prognoser for renteøkninger, og sa at toppen i rentene kunne nå 4,5-4,75 prosent og ikke 4 til 4,25 prosent som tidligere antatt. .
Stigende (og muligens til slutt høyere enn sist forventet) renter fra den amerikanske sentralbanken gjør det mulig andre sentralbanker er også under press. De må ikke bare vurdere inflasjonen i hjemlandene, men også amerikanske renter og dollarkursen. Det er derfor ikke overraskende at Den europeiske sentralbanken (ECB) hevet renten igjen under møtet forrige uke, til tross for risikoen knyttet til energikrisen og de høye gjeldskostnadene til enkelte euroland. Denne gangen økte hovedrefinansieringsrenten med 75 basispunkter til 1,25 %. Det har aldri vært en så avgjørende beslutning i ECBs historie. Så langt har det vært bevegelser på maksimalt 50 bp. Rentene i eurosonen kan nå rundt 2-2,5 %.
Sveitserne som overrasket markedet i juni og startet en bullish syklus foran ECB torsdag tok de en beslutning som er i tråd med økonomenes forventninger. Prisene steg 75 basispunkter til 0,5 prosent. Det betyr at perioden med negativ rente i alpelandet er over etter åtte år. Dette er neppe slutten på renteøkningene, den sveitsiske nasjonalbanken kan nå et nivå like under ECBs nivå.
Bank of England (BoE) kom heller ikke som noen overraskelse med torsdagens avgjørelse. Han hevet renten med 50 basispunkter og hovedrenten vil være 2,25 %. Dette er det høyeste tallet siden 2008. Dette er den syvende gangen på rad at BoE har hevet rentene. I de forrige ble styringsrenten hevet med totalt 215 bps. BoE antydet at det kunne ta flere «sterke» tiltak for å få ned inflasjonen. Han indikerte at selv om inflasjonen fortsatt er godt over målet, er han stadig mer bekymret for økonomisk vekst og advarte om at den britiske økonomien allerede kan være i resesjon.
Sveriges sentralbank overrasket tirsdag med omfanget av tirsdagens renteheving. Det gjorde et trekk oppover på hele 100 basispunkter, som er det første så avgjørende trekk på 30 år. Imidlertid er styringsrenten fortsatt relativt lav på 1,75 %. Rentene i Sverige var negative i 2015-20 og ble hevet til null ved utgangen av 2019. De er positive fra april. Riksbankmyndighetene varslet renteøkninger med ytterligere 50 basispunkter i november og 25 basispunkter i februar. Også nabolandet Norge strammer inn pengepolitikken. Innskuddsrenten steg som forventet med 50 basispunkter til 2,25 % torsdag, det høyeste nivået siden 2011. Banken hevet renten med 175 basispunkter denne syklusen. Bankfolk i Norges Bank varslet at renten skulle opp til rundt 3 % om vinteren.
Se også: Den europeiske sentralbanken er i en vanskelig posisjon. Hans avgjørelse vil påvirke zlotyen
Situasjonen i vår region er mangfoldig. I løpet av den siste økten (slutten av august) økte ungarerne renten med 100 basispunkter til 11,75 prosent. og gitt det høye inflasjonsnivået og forintens svakhet, kan det ikke utelukkes at dette ikke er slutten på den oppadgående trenden. Tsjekkerne ser ut til å være ferdige med å heve renten (125 basispunkter i juni) og styringsrenten er 7 %. Narodowy Bank Polski kan nå dette nivået på møtet som er planlagt til 5. oktober (onsdag).. Nylig, i begynnelsen av september, steg den kosmetisk med 25 basispunkter og NBPs referanserente er på 6,75 %, den høyeste siden januar 2003. Den rumenske sentralbanken økte pengekostnadene med 75 basispunkter til 5,5 % i august.
Unntaket er Bank of Japan (BoJ), som har holdt renten på -0,1 prosent siden januar 2016. Også under torsdagens møte vedtok han å ikke øke kostnadene. Med rentene som stiger i andre ledende nasjoner, er det forståelig at den japanske valutaen svekkes. Torsdag grep japanerne inn for første gang siden juni 1998 for å styrke yenen. USD/JPY-kursen steg nesten 25 prosent hittil i år før denne hendelsen.
Det er også Tyrkias sentralbank, som er sterkt påvirket av den tyrkiske presidenten. Til tross for mer enn 80 prosent. Inflasjon senker til og med renten. Torsdag kuttet det uventet pengekostnaden med 100 basispunkter til 12 %, noe som førte til ytterligere svekkelse av liraen.
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»