– Nevn forfatteren av dette lovforslaget på nytt. Hvorfor er det på Seimas agenda akkurat nå? Det er tross alt derfor polakkene ikke har støttet oss på grensen i det siste.
– Polen har egentlig ikke tatt opp saken siden det regjerende partiet Justice and Justice kom til makten der.
Men i vår regjering blir noen slavesinnede mennesker erstattet av andre som uten noen autoritet deler tomme løfter med polske politikere. Passprotokoller med «w» ble lovet polske politikere av S. Skvernelis, lovet av A. Kubilius, lovet av G. Kirkilas. Hvilken rett hadde de og hva slags mandat fra nasjonen til å love alt dette? Hele Høyre-ledelsen , og startet med G. Landsbergis og I. Šimonyte støttet ham entusiastisk.
– Ifølge justisminister Evelina Dobrovolska er det ikke et spørsmål om verdier. Er du enig (med det?
– Det er vanskelig å komme med en mer falsk påstand. Selv om emnet ikke virker verdifullt for seg selv, hvis det ikke føler eller forstår den symbolske betydningen og viktigheten av passoppføringer på statsspråket, kan det ikke være stolt av det og, enda viktigere, se seg rundt og innse at mange mennesker , spesielt de i Sąjūdis forstår noe av prisen på frihet, dette emnet er veldig verdifullt til og med, ikke tørt lovlig.
Det er populært nå å demagogisk omdøpe alle verdispørsmål til «menneskerettighetsspørsmål.» Det er et veldig smart trekk, selv som et tegn på umoral. Alle må være for «menneskerettigheter», men hvis du manipulerer det, blir nye ting utropt til «menneskerettigheter». rettigheter.»
Det samme ble gjort med personnavn – de regjerende politikerne erklærte at språket de ønsket å skrive på var «menneskerettigheter» og selve personnavnet var «eiendom». Verken de internasjonale domstolene eller logikken bekrefter slike uttalelser. De fleste modne demokratier – fra Tyskland og Norge til USA og Canada – tillater kun passinnreise på de offisielle språkene.
Alle litauere i USA vet dette godt, og «ž», «č», «ū», «ė» står egentlig ikke skrevet i passet der. Men nok en gang er det slavisk at litauiske statsborgere i inngifte ekteskap kan skrive i passet på engelsk eller norsk når britisk eller norsk lov ikke tillater dem å skrive på litauisk. Det må vi selvsagt tilpasse oss. Slik knestående på forhånd forkynner at vi er en ydmyk nasjon hvis normer kan justeres for å passe alles behov.
– Ifølge politikeren Julius Sabatauskas implementerte Seimas endelig folks rett til frihet – «bare de døde ble frie.» Hva implementerte egentlig Seimas?
– Seimasene fortalte verden at vi tilfredsstiller andre lands luner (det viktigste var uansett å glede Polen), at vi ikke verdsetter vårt statsspråk og ikke har noen nasjonal selvfølelse. Personlig, i det minste for meg, er det mer skremmende å ofre grunnloven vår enn snever bruk av statsspråket (mange tjenesteleverandører vil måtte lære å bruke – uttale og skrive – andre språk).
Forfatningsdomstolen har til og med gitt uttalelser fire ganger – fra 1999 til 2014 – om at passinnføringer på et ikke-statlig språk i stedet for statsspråket ikke er mulig og motsier statusen til det litauiske språket som statsspråk. Vedtektene tillater kun oppføringer på et annet språk i delen Andre oppføringer. Det samme har blitt bekreftet minst to ganger av den statlige litauiske språkkommisjonen autorisert av forfatningsdomstolen.
– Vi ser stadig flere forsøk fra regjeringen på å vedta lover, endre dem eller ta beslutninger for å undertrykke samfunnet ut fra prinsippet: Jeg sier en ting, jeg har det andre i bakhodet. Mener du at dette prinsippet heller ikke gjelder i denne saken?
– På den ene siden ble loven vedtatt veldig åpent, uten å skjule noe, som er noe å være stolt av. Politikerne Ž.Pavilionis, V.Abramikienė, J.Džiugelis og mange andre skrev hvorfor de anser det som en veldig god beslutning. Kan ikke si at han gjemte seg. På den annen side ble vedtakelsen av loven ledsaget av et sjeldent snøskred av løgner. Det ble løyet at det ikke var i strid med grunnloven, selv om motsigelsen ble tatt opp flere ganger og til og med utarbeidet av Seimas juridiske avdeling. Det ble løyet at loven kun gjaldt blandede ekteskap, ikke litauiske polakker, selv om loven også dekker sistnevnte, og endringene, som strengt tatt bare gjelder gifte utenlandske statsborgere, ble blankt motarbeidet av herskerne.
Det ble løyet at det å skrive i pass på et ikke-statlig språk var en «europeisk» eller «vestlig» praksis, fordi det tvert imot er ingen land i Vesten som gjør dette, det er få på vårt post-sovjetiske territorium . Det ble til og med manipulert at Antanas Smetona signerte en lignende lov i 1938. Det er sant, men alle er beleilig stille om det faktum at loven ble vedtatt etter Polens ultimatum, som et av deres krav som brøt og ydmyket Litauen. Parallellen med 1938-innrømmelsene til Polen viser best at en slik «liberalisering» av pass ydmyket Litauen da og nå, med den forskjellen at det i dag er mange mennesker som ikke har noen nasjonal selvfølelse og ikke forstår det.
– Hva kan sies om Grunnlovens rolle i å påvirke vedtakelsen av lignende lover – politikeren Emanuel Zinger vil foretrekke å stole på karakterene fra «Dawn»-perioden, andre vil utsette om et åpent samfunn, et sivilisert dokument.
– Grunnloven slår fast prinsippet om at statsspråket, som kunnskap er obligatorisk for alle borgere, skal brukes i det offentlige liv og i borgernes forhold til staten. Herskere er absolutt ikke på farten med dette prinsippet. Taler av E. Zinger og andre om 1800- og 1900-tallet Århundre. Junction Times-skiltene er en annen manipulasjon. Det er sant at lederen for den nasjonale vekkelsen, den samme Jonas Basanavičius, skrev en «w» i tekstene deres, men de skrev ikke mye annerledes, han brukte sitt elskede litauiske språk som den gang, men nå er det helt klart. det er ingen litauiske bokstaver i passet.
Lignende manipulasjoner kan finnes i de polske inskripsjonene på gravsteinene til litauere som døde under den polske okkupasjonen. Det sies at når et etternavn er inngravert med en «w» på gravsteinen, ble rettigheten til å få etternavnet faktisk innskrevet visstnok realisert først etter døden. Ironisk nok legitimerer Seimas følgende yrker – etternavn forkortet ved tvang eller tilpasning til ulike regimers tvang.
– Både legalisering av homogene «familier» og legalisering av narkotika og oppheving av enkelte alkoholforbud handler om å styrke menneskenes verdighet.
– Menneskeverd er et vesentlig begrep for den kristne sivilisasjonen som vi tilhører. Det er ideen om at ethvert menneske, selv om det er forskjellige i sine evner og alle ytre egenskaper, er like verdifulle bare fordi de er et menneske skapt av Gud. I dag er det et forsøk på og fullstendig reversering av denne forestillingen om å forstå verdighet som autonomi, prinsippet «jeg gjør hva jeg vil».
Folk som påberoper seg det nye konseptet «gjør hva jeg vil»-verdighet sier at deres verdighet blir krenket ved at staten ikke sidestiller forholdet deres med et ekteskap mellom en mann og en kvinne, noe som ikke er til nytte for samfunnet. Mer konkret å mene, det er romslig. .
Passposter ser ikke ut til å ha en moralsk dimensjon, men det forsøkes også her å snakke om verdighet. Det sies at opptak på ønsket språk multipliserer den verdigheten, og opptak på statsspråket reduserer den. På protokollens språk, så lenge vi lever i en orden som garanterer likhet og likhet for loven for alle (og det er det fortsatt), er det ingen måte å ydmyke en person på.
Generelt er forsøk på å skape flerspråklighet i pass en del av en overordnet plan for å skape mest mulig mangfold. Å endre begrepet familie skaper mangfold av «familier», endre begrepet kjønn – mangfold av kjønnsidentiteter, endre litauisk nasjon «Litauisk nasjon» prøver å si at Litauen er løsrevet fra nasjonen som grunnla det, som ikke lenger er Religion ville mener i statslivet, derimot, vil bety deres fravær, fordi jo mer uttalt det religiøse mangfoldet er, desto klarere blir det at ingen av dem kan bestemme statens lover. Passoppføringer har blitt en symbolsk anvendelse av det samme prinsippet på nasjonalitet og språk.
– Innbyggerne som buet statsministeren og presidenten for Seimas 13. januar ble ikke kalt litauere, men jedinvinister. Parlamentarikere som stemte for å lemleste det litauiske alfabetet har blitt stemplet som både forrædere og ekstremister. Hvilke betegnelser fortjener hver og en du gjennom dine øyne?
– Det er ironisk at æresformannen i Homeland Federation kalte Jedinstvo-demonstranter 13. januar, men det var hans partirepresentanter i Seimas som stemte massivt 18. januar for et av de viktigste målene for det virkelige Jedinstvo-programmet. For akkurat som Sąjūdis kjempet for statusen til statsspråket for det litauiske språket, kjempet Jedinstvo og de autonome for de tre offisielle språkene i Litauen. Landsberg har ikke sagt et ord om det, tvert imot begrunner og forsvarer han det nøye.
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»