SYLFEED-prosjekt: omdanne tre til protein for fiskefôr

Charles-Henri Nicolas og Alexandre Garcia fra ARBIOM, opphavet til den innovative teknologien i hjertet av SYLFEED-prosjektet, ble enige om å svare på spørsmålene våre.

SYLFEED var et prosjekt i H2020-programmet (H2020-EU.3.2.6), finansiert av EU med € 8,7 millioner fra et totalbudsjett på € 10 millioner. Dette europeiske prosjektet bestod av et konsortium på 10 partnere, hvorav ARBIOM fungerte som koordinator. Startet i 2017, avsluttet 4 år senere, i august 2021.

Tekniske teknikker: Hvorfor se etter alternative dyrefôrkilder?

Charles-Henri Nicolas: I 40 år har Europa stått overfor mangel på proteiner for avl. For tiden importeres 70 % av maten som konsumeres av europeiske gårder på denne måten. Når det gjelder fiskefôr, har disse matkildene – fiskemel eller soyamel – flere ulemper. På den ene siden er de ikke bærekraftige, på den andre siden gir de problemer med strategiske behov og fremmer ikke lokal sysselsetting eller utvikling av våre sektorer.

Hvilken rolle spilte ARBIOM i SYLFEED-prosjektet?

CH. N.: Målet med SYLFEED-prosjektet var å bringe den lignocelluloseholdige biomassefermenteringsprosessen utviklet av ARBIOM til en industriell skala, som gjør at den kan omdannes til proteiner. Vi har derfor forsøkt å bringe ulike partnere sammen for å skape en så lokal verdikjede som mulig. ARBIOM er dermed opphavet til dette prosjektet, som samlet 10 partnere fra Nordvest-Europa.

For innkjøp av trerester henvendte vi oss til Norske Skog, en papirprodusent med base i Golbey, i Vosges. For forbehandling og gjæring er vi avhengige av selskapene Prayon og Rise Processum og brukte utstyret til plattformene Bioprocess Pilot Facility og Bio Base Europe Pilot Plant for å starte produksjonen. Formuleringen og analysen av produktene ble utført av selskapene Matís og Laxá samt Skretting, en global produsent av fiskefôr.

Dette prosjektet var også gjenstand for en livssyklusvurdering som ble betrodd Norsus, en annen norsk partner.

Hvordan fungerer prosedyren utviklet av ARBIOM?

CH. N.: Vår prosess gjør det mulig å oppgradere lignocellulose, det vil si den uspiselige delen av planten laget av lignin, cellulose og hemicellulose. Den består av 2 hovednivåer. Først splittes treet, dets struktur brytes ned for å gå tilbake til molekylene som utgjør lignocellulose. Cellulose og hemicellulose blir deretter hydrolysert og fermentert til proteiner av mikroorganismer [le produit final a été baptisé SylPro®, NDLR].

Alexandre Garcia: Med denne prosessen er vi i stand til å trekke ut en proteinrik ingrediens i store mengder, men også å gjenvinne lignin. Alt trevirket som brukes blir derfor gjenvunnet.

CH. N.: Det fungerer med tre, men også med alle typer planter. Tre har imidlertid en fordel: det kan leveres hele året, i motsetning til landbruksbiprodukter som halm, som må høstes og lagres en gang i året. Lagring av halm medfører imidlertid høy brannfare, en ulempe som er observert i flere 2. generasjons etanolproduksjonsprosjekter.

Oppfylte resultatet dine forventninger?

CH. N.: Da vi startet dette prosjektet var teknologien vår på en TRL 4 eller 5 [l’échelle TRL, pour technology readiness level, désigne le niveau de maturité technologique, NDLR]. Ved slutten av dette prosjektet vil vi ha nådd et nivå på TRL 6 eller 7. Dette er i tråd med våre mål, selv om enkelte steg ikke er fullt ut validert.

Det er derfor en suksess, både når det gjelder teknologi og produktene som er utviklet. Vi overgikk langt forventningene våre når det gjelder utbytte, kvalitet og produsert kvantitet, noe som er gode nyheter gitt den ekstremt høye etterspørselen fra sluttbrukere etter storskala forsøk.

Selv om det ble produsert mer enn 10 tonn SylPro® i dette prosjektet, er etterspørselen så stor at vi også fikk utført store produksjonspartier av kontraktsprodusenter parallelt med SYLFEED.

SYLFEED-prosjektet påvirker kun fiskefôring. Har prosessen din andre bruksområder?

AG: Kvalitetsmessig kan dette produktet, som er rikt på aminosyrer, fullstendig erstatte konvensjonelle proteinkilder. Helsefordelene med tarmmikrobiotaen til dyr er også påvist ikke bare hos fisk, men også hos smågriser og andre pattedyr. Vi jobber også med INRAE ​​for å studere menneskelig ernæring og er for tiden i ferd med å forske på disse dyre- og menneskeernæringsproblemene gjennom et annet europeisk prosjekt, prosjektet NextGenProteins.

Hva er de neste trinnene i utviklingen av teknologien?

CH. N.: Med våre FoU-team i USA fortsetter vi å forbedre produktene og produksjonsprosessene våre. Fremfor alt er vi imidlertid forpliktet til industrialiseringen av teknologien vår og planlegger å bygge vår første kommersielle fabrikk i Frankrike innen 2024.