Taliban-delegasjonen åpner tredagers samtaler i Oslo / artikkel

Siden det radikale Taliban uventet tok kontroll over Afghanistan i august i fjor, har det internasjonale samfunnet nesten fullstendig stoppet humanitær bistand til landets befolkning.

Som et resultat risikerer i dag omtrent halvparten av den afghanske befolkningen å sulte.

En Taliban-delegasjon ledet av utenriksminister Amira Kahn Mutaki ankom Oslo lørdag. Dette er det første besøket av en Taliban-delegasjon til Vest-Europa etter at han tok makten. De tre dager lange samtalene vil foregå bak lukkede dører på Soria Moria Hotel i utkanten av Oslo.

Søndagens samtaler var hovedsakelig mellom Taliban og ulike menneske- og kvinnerettighetsaktivister og journalister. Det er ventet et møte med representanter for USA, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Italia og EU på mandag. Tirsdag er forbeholdt bilaterale samtaler med norske tjenestemenn.

Ingen vestlige land har anerkjent Taliban som den legitime afghanske regjeringen. Norges utenriksminister Anniken Wittfelta sa at dette møtet med Taliban på ingen måte betyr deres internasjonale anerkjennelse. Men politikerne må snakke med de som nå setter spillereglene i Afghanistan for å unngå en enda større humanitær krise og massesult, la den norske ministeren til.

I et intervju med AFP sa Taliban-talsmann Zabihula Mujahideen at gruppen ønsket å bruke samtalene til å gjøre krigen til en fredelig situasjon.

Imidlertid fikk delegasjonen selskap av Anass Hakani, som leder den mest voldelige grenen av Taliban. Han tilbrakte flere år i varetektsfengsling i et amerikansk fengsel nær Kabul, men ble løslatt i en fangeutveksling i 2019.

Før Taliban tok kontroll over Afghanistan, utgjorde internasjonal bistand rundt 80 % av landets budsjett. Den ble suspendert i august. I tillegg frøs USA utenlandske eiendeler til den afghanske sentralbanken til en verdi av 9,5 milliarder dollar.

Arbeidsledigheten har økt kraftig siden sommeren, men mange offentlig ansatte har ikke fått lønn på flere måneder. De forente nasjoner (FN) anslår at rundt 4,5 milliarder dollar vil være nødvendig for å gi humanitær hjelp til Afghanistan i år. Ellers risikerer 23 millioner mennesker å sulte.

FNs generalsekretær Antoni Gutherres sa at verden ikke skulle utsette det afghanske folket for kollektiv straff for deres forseelser.

Det er imidlertid også en rekke kritikere av disse samtalene. Den tidligere afghanske gruve- og drivstoffministeren Nagris Nehan, som nå bor i Norge, sa at hun takket nei til en invitasjon til å delta i samtalene. Den tidligere ministeren mener besøket vil bidra til å normalisere Taliban i verdens øyne, selv om de aldri vil endre oppførsel. Andre sier at Norge lukker øynene for brudd på kvinners rettigheter i Afghanistan.

KONTEKST:

I slutten av august 2021 avsluttet amerikanske og internasjonale koalisjonsstyrker et nesten 20 år langt oppdrag i Afghanistan. Taliban, en islamsk fundamentalistisk gruppe, utnyttet den amerikanske tilbaketrekningen og tok kontroll over flere og flere områder i Afghanistan, og tok delstatshovedstaden Kabul uten kamp i midten av august. Hele Afghanistan er tilbake under Taliban-kontroll.

Selv om Taliban har lovet å ikke ta hevn på motstandere av regimet, er det internasjonale samfunnet bekymret over den forverrede menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan og de nye restriksjonene som er pålagt ulike befolkningsgrupper, spesielt kvinner.

Internasjonale organisasjoner advarer om at forstyrrelse av bistandsforsyninger kan føre til en humanitær katastrofe i Afghanistan som kan føre til at halvparten av befolkningen risikerer å sulte.

Rapporter en feil