Rene Repasi har bare vært medlem av Europaparlamentet siden februar i år, og erstattet en annen politiker fra det sosialdemokratiske partiet i Tyskland (SPD). På vei til Brussel hadde han bare en vag idé om det enorme gapet mellom politiske ambisjoner og virkelighet. I flere måneder har advokaten jobbet helhjertet med EUs forsyningskjedelov. De nye reglene har som mål å bevise at EU tar menneskerettigheter og miljøvern på alvor.
Takket være loven må europeiske selskaper se nærmere på forholdene som produktene deres produseres under over hele verden. Så mye for teorien. I praksis ble Rene Repasi for noen uker siden informert av en av de frivillige organisasjonene om at landet hans ønsket å svekke loven, noe som først ble rapportert av journalister fra det tyske offentlige TV-programmet Monitor.
– Senere fikk jeg også tilsendt dokumenter med stillingen til den tyske regjeringen. Det var overraskende. Stillingen til selve SPD er strengere enn den tyske forsyningskjedeloven. De grønne går enda lenger. Man har inntrykk av at FDP trekker i bremsen, sier Rene Repasi.
Handle om to måneder
Den tyske nasjonale forsyningskjedeloven trer i kraft 1. januar 2023. Selskaper basert i Tyskland som sysselsetter over 3000 personer. Ansatte eller rundt 700 bedrifter vil være ansvarlige for å respektere menneskerettighetene i sine leverandørkjeder. Ett år senere gjelder regelverket også for virksomheter med over 1000 ansatte. ansatte, det vil si allerede ca 2,9 tusen bedrifter.
EU-loven om forsyningskjeder er foreløpig fortsatt et utkast. Vedtakelsen bør finne sted før valget til Europaparlamentet, som vil finne sted våren 2024. Da vil regelverket også gjelde for bedrifter som sysselsetter over 500 personer, og bedrifter må se på hele leverandørkjeden, ikke bare direkte leverandører, slik tilfellet er med tysk regelverk. EU-retten vil være sterkere, spesielt når det gjelder ansvar, ettersom den vil tillate skadelidte å saksøke selskaper for europeiske domstoler og kreve erstatning. Når lovgivningen er vedtatt, har alle EU-land to år på seg til å tilpasse direktivet til sin nasjonale lovgivning.
problematisk mekanisme
Dokumentene i MEP Repasis besittelse viser at tysk side prøver å svekke EUs lovforslag om forsyningskjeder på tre hovedpunkter. For det første bør selskaper bare holdes ansvarlige for risikoene som «påvirker» dem. For det andre bør ansvaret til institusjonelle investorer som banker eller forsikringsselskaper fjernes fullstendig. For det tredje kan bedrifter få sertifisert riktigheten av sine produksjonsprosesser. Etter mottak er de kun ansvarlige ved grov uaktsomhet eller forsett. Denne mekanismen ble kalt «safe harbor-regelen».
«Dette prinsippet gir meg hodepine fordi det gjør ansvarlighetsprinsipper meningsløse. Vi sørger for at disse reglene til syvende og sist har liten innvirkning på noe som helst. Jeg forstår at selskaper trenger en form for sikkerhet på grunn av kompleksiteten i deres due diligence-krav. Da må imidlertid spørsmålet om hvordan man skal forholde seg til feilsertifikater avklares. Og dette i regjeringsposisjonen ble ikke forklart noe sted – advarer Rene Repasi.
DW ba en talsmann for det føderale arbeidsdepartementet om en mening: «Retningslinjen forhandles for tiden i arbeidsgruppen «selskapsrett» i Rådet for Den europeiske union, ledet av det tsjekkiske rådsformannskapet. Instruksjonene fra den føderale regjeringen presentert der er ikke offentlige og blir derfor ikke kommentert. I tillegg er den føderale regjeringens meningsdannende prosess ennå ikke fullført og vil bli videreført i lys av andre medlemslands posisjon. Kritikken om at den føderale regjeringen støtter forretningslobbyen for mye har imidlertid ingen innvirkning på den pågående opinionsdannende prosessen. Den føderale regjeringen er overbevist om at effektiv EU-lovgivning om forsyningskjede kan skapes med dette utkastet til direktiv og den nåværende statusen for diskusjoner i rådets arbeidsgruppe.»
Frankrike eller Tyskland?
Før han begynte i Europaparlamentet, var Rene Repasi direktør for Erasmus Center for Economic and Financial Governance ved Erasmus University i Rotterdam. Hans spesialitet var regulering av finansmarkedene. Repasi boret inn i studentene at finanskrisen i 2009 brøt ut nettopp fordi alle stolte blindt på ratingbyråer: selskaper som ble betalt av industrien for å utstede sertifikater.
Advokaten frykter at EU vil gjenta denne feilen med forsyningskjedeloven og knytter nå alt håp til Frankrike, hvis posisjon ligner på kommisjonens forslag: – Så vidt jeg hører i rådet, støttes ikke Tysklands standpunkt av et flertall. Så vidt jeg vet er det bare Tyskland som støtter «safe harbor-regelen», Frankrike er for eksempel svært kritisk til den. Så jeg tror ingenting er bestemt ennå.
Eva Maria Reinwald
Tragedier i Pakistan, Bangladesh og Brasil
Det håper også Eva-Maria Reinwald, som jobber som global økonomisk og menneskerettighetsforkjemper ved Südwind Institute i Bonn. Hun er en av mer enn 130 frivillige organisasjoner som legger press på politikere hver dag for å innføre en obligatorisk lov om forsyningskjedeovervåking i Tyskland. – Man må innrømme at den forrige regjeringen til og med vedtok sin egen forsyningskjedelov samtidig med Frankrike og Norge. Men nå får vi med stor skuffelse vite at den føderale regjeringen ønsker å handle for å svekke EU-kommisjonens plan.
Organisasjoner som Southwind minner jevnlig om sikkerhetsmanglene som førte til en brann i Pakistans tekstilfabrikker i 2012. På den tiden døde mer enn 250 mennesker, syersker som jobbet for den tyske lavprisbutikken «Kik». Et år senere kollapset klesfabrikken Rana Plaza i Bangladesh. 1,1 tusen mennesker ble drept, selv om sikkerheten til bygningen ble bekreftet av et sertifikat bare litt tidligere. Et annet eksempel var dambruddet i en brasiliansk gruve i 2019, som tidligere var kontrollert av det tyske sertifiseringsselskapet «TÜV Süd». Over 270 mennesker omkom i ulykken.
Reinwald siterer et annet nylig eksempel: «Glimmergruvedrift i India og Madagaskar bruker vanligvis barnearbeid, og forsyningskjedene er ikke veldig transparente om det.» Det ville være ekstremt viktig for selskaper å ta opp dette problemet i stedet for å si: «Vi har ikke én innflytelse, så la oss se hva som skjer.»
Glimmer brukes til fremstilling av billakk, øyenskygge og elektroniske produkter
Du kan hvis du vil
Avtalen med Bangladesh viser at ting kan slå annerledes ut. Umiddelbart etter Rana Plaza-katastrofen støttet dusinvis av selskaper Bangladesh Fire and Building Safety Accord og prosedyrer for uavhengige sikkerhetsinspektører for å identifisere og pusse opp fabrikkbygninger i dårlig stand. Mer enn 150 selskaper fra mote- og tekstilindustrien signerte en tilsvarende avtale i august 2021.
Det er derfor, spesielt i utlandet, det som skjer med EU-lovgivningen om forsyningskjeder følges nøye, sier Eva-Maria Reinwald. – Våre partnere fra ikke-statlige organisasjoner som vi er i kontakt med, observerer åpenbart holdningen til den føderale regjeringen med bekymring. Og de håper at Tyskland vil spille en progressiv rolle i denne prosessen. Europa har besluttet å støtte implementeringen av bærekraftsmålene og menneskerettighetene. Vedtakelsen av forskriften i en så forkortet versjon vil være et fatalt signal til verdenssamfunnet, sier Reinwald.
Vil du kommentere denne artikkelen? Gjør det på Facebook! >>
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»