Nordmenn kutter i offentlige utgifter og øker skattene. Som et resultat falt deres statsgjeld med totalt 7,8 milliarder CZK eller 4,8 prosent i første kvartal 2021. Den totale gjelden til innbyggerne i Fiordland er nå nesten 153 milliarder kroner, sammenlignet med nesten 172 milliarder i 2020, et rekordlavt nivå.
Neste år blir ikke annerledes. De konservative, som trakk seg etter å ha tapt valg, overlot utformingen av et svært restriktivt budsjett til sosialdemokratene. Den forventer at bruken av midler fra Statens Pensjonskasse (også kjent som Oljefondet) reduseres med inntil 84 milliarder kroner sammenlignet med i år.
Nordmenn er spente
Norge brukte pengene fra dette fondet til å finansiere pandemiutgiftene. Den er drevet av merinntekter fra salg av råolje og naturgass. Kapital kommer ikke så mye fra midler som kommer direkte fra oljehandelen, men fra omfattende investeringer i internasjonale kapitalmarkeder.
Se også: MTSL_Intervju med Bartosz Ciołkowski, Mastercard Europe
Norske myndigheter planla utgifter det neste året for å ha en jernbelagt reserve i tilfelle en ny katastrofe. Å være klar for neste krise betyr imidlertid å stramme beltet og ofre.
Mindre offentlige penger tilflyter blant annet kommunene, som igjen må begrense bistanden. Utgiftskuttene vil også ramme Folkehelseinstituttet og sykehus.
Etter konservative forutsetninger vil prisene stige betydelig i Norge fra neste år: Drivstoff, alkohol, tobakk, avgifter for barnehager, bompenger og årsavgifter for elbiler. Eiere av to leiligheter og hagehus må også regne med høyere skattetrykk.
Kuttet i energiavgiftene som regjeringen varslet for neste år, viste seg også å være et skall. Skattebetalerne vil ikke føle denne lettelsen nevneverdig, da det legges merverdiavgift på denne skatten og skattesatsen i Norge har økt.
Den nye sosialdemokratiske regjeringen, selv om den ville, vil ikke klare å snu neste års budsjett på hodet og gjøre det mindre finanspolitisk. Det er for sent for det. Kun rettelser er mulig. Ifølge eksperter – ganske ubetydelig.
Veien den norske regjeringen gikk i kjølvannet av pandemien er svært forskjellig fra hva PiS-regjeringen foreslo for polakkene i neste års budsjett.
Både budsjettet og Polen-avtalen forutsetter en generell skattekutt for lavtlønnede og pensjonister, men også opprettholdelse av effektive sosiale programmer på eksisterende vilkår (omtrent 500 pluss eller den 13. pensjonen).
I tillegg lanserer regjeringen ytterligere sosiale overføringer i form av tilskudd til boliglån eller barnetrygd fra familiekapital. Og alt dette under betingelsene for en dynamisk voksende statsgjeld, som allerede har nådd PLN 1,5 billioner.
Ingen av EU-landene har redusert sine inntekter gjennom skattekutt og samtidig ikke økte offentlige utgifter. Er regjeringen trygg?
– Den polske budsjettloven går i en helt motsatt retning av budsjettforutsetningene til andre europeiske land som jeg kjenner – sier prof. Paweł Wojciechowski, sjeføkonom for polske arbeidsgivere og tidligere finansminister.
Som påpekt av professoren viser de italienske, irske eller estiske budsjettene en fullstendig sammenheng mellom statens økonomiske planer og de nasjonale planene for utvinning og motstandskraft, som omhandler store utfordringer som klimaendringer, behovet for å øke helseutgiftene eller øke digitaliseringen.
Det polske budsjettet utelater nasjonal gjenopprettingsplan. Det støtter ikke investeringer, men innenlandsk etterspørsel.
– På grunn av den etterspørselsorienterte polske orden, bør inntekten til befolkningen økes, noe som bør gi økonomisk vekst. Ja, en slik effekt oppstår i området 0,7 prosentpoeng. BNP, men det ville være mer fornuftig å stimulere investeringsetterspørselen, ikke forbruket – mener prof. Wojciechowski, og legger til – Spesielt er private investeringer i Polen rekordlave, det laveste nivået på 20 år og godt under EU-gjennomsnittet .
Prof. Wojciechowski påpeker også at budsjettplanene til andre EU-land viser utgifter til energiomstillingen både på inntektssiden (f.eks. CO2-avgift) og på utgiftssiden. Det er ingen omtale av dette i det polske budsjettet.
Kjør forsiktig midt i veien
Jakub Sawulski, leder for makroøkonomiteamet ved Polish Institute of Economics, påpeker på sin side at energiutgifter ikke kan inkluderes i budsjettet fordi – som ved Bygging av kjernekraftverk – Det blir en investering fra statlige selskaper og private investorer.
Han erkjenner imidlertid at på spørsmål som befolkningens aldring som vil være nøkkelen for tiåret som helhet, kan og bør regjeringer budsjettere for slike utgifter, og de gjør det. Eksempler er fremfor alt økte helseutgifter og i mindre grad programmer som 500 pluss, familieomsorgskapital eller boligtilskudd.
– Konsensus i Europa for øyeblikket er ikke å gjøre store kutt i sosiale utgifter som kommer ut av krisen. Snarere må det investeres i en fortelling. Sawulski understreker at dette gjør det lettere å få økonomien tilbake på rett spor, det vil si på vei mot rask utvikling.
Eksperten ser ingen grunn til å slå alarm. Store sosiale programmer – selv om nye starter i 2022 – kan koste relativt sett mindre neste år enn de gjør nå. Alt takket være anslått økonomisk vekst og høy inflasjon, som vil få BNP til å vokse raskere enn sosiale utgifter.
Ifølge vår samtalepartner er det ingen vits i å være dyster om fremtiden til offentlige finanser, og polakkene skal ikke være redde for en kraftig nedgang i økonomien om 2-3 år.
«Ingen kan forutsi hva som vil skje til da. Vi kan like gjerne ha økonomisk vekst på nivået 5 %, men også 2 %. Økonomer finner argumenter for begge tallene, oppsummerer Sawulski.
Økonom prof. Ryszard Bugaj innrømmer også at finanspolitikk er en kunst med høy risiko for feil.
– I Polen, hvor statsbudsjettet er bøyd for politiske formål, kan kortsiktige partiinteresser, å legge til sosiale utgifter som ikke dekkes av inntektene være farlig – vurderer prof. dr. Men Bugaj legger til at hvis det var virkelig ille, ville ratingbyråene raskt fått taket på det. Og det er ingen bekymringsfull informasjon om den polske økonomien.
På spørsmål om vi skal følge Norges vei, dvs. stramme inn beltet, eller følge stien som er kartlagt av PiS, svarer prof. Bugaj at det er tryggest å «kjøre midt i veien».
– Jeg råder imidlertid til stor forsiktighet i offentlige utgifter, spesielt ettersom nye, uforutsette omstendigheter kan oppstå, som for eksempel: B. høytrykk i forbindelse med energipriser – advarer vår samtalepartner.
Vurder kvaliteten på varen vår:
Tilbakemeldingen din hjelper oss med å lage bedre innhold.
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»