Det unike med dramaet
Per Giunt er ekstremt populær ikke bare i Norge, men over hele verden. Hva er spesielt med dette Ibsen-dramaet?
1800-tallets Ibsen, som bodde i Norge, var en modig forfatter som kritiserte sin tids hyklerske samfunn i sine dramaer. Hovedpersonene i skuespillene hans (sannsynligvis som han selv) kunne ikke tilpasse seg hverdagens virkelighet der statutten til personen og eiendelene han eide var det viktigste. Beseirede mennesker søkte for enhver pris, levde et dobbeltliv: å late som de var anstendige i offentligheten, opprettholde moralske normer, ta hensyn til andres følelser og behov og være uendelig egoistisk mot dem.
Ibsen tålte ikke løgner og bedrag, og derfor så han kritisk på det sosiale miljøet i sin tids samfunn i realistiske dramaer, presenterte virkeligheten slik den er, offentliggjorde det som ellers var stumt. Dramaene hans domineres av en analyse av menneskets indre verden, funnet mellom ulike motsetninger: selvtilstedeværelse og tilpasning, løgn og sannhet, fornuft og galskap, etc.
Alt dette er typisk for Peru Giuntu, et dramatisk dikt rikt på motiver fra norsk mytologi og spektakulære gjenspeilinger av naturen. Det er en historie om den mytiske karakteren Pera Gunta og eventyrene på reisen hans. Samtidig forsøkte H. Ibsen å få ham til å se latterlig ut på 1800-tallet. Samfunn, så det er mye ironi i dramaet. Den berører mange emner og underemner som fortsatt er aktuelle i dag. Spørsmål om identitet og eksistens reises så vel som det 21. århundre. Mann.
Kontekst: Det norske forfatterdramaet tolkes av den ungarske regissøren i sammenheng med dagens Europa, så stykket er rikt på 1900-tallet. Motiver gjenkjennelige for litauere som har overlevd transformasjoner. / Foto av D. Stankeivičius
Knut Ove Arntzen, professor ved Universitetet i Bergen og teaterforsker som studerer H.bsens verk, fortalte interessante fakta om tilblivelsen av verket. Det er interessant at H. Ibsen begynte sin karriere som dramatiker med Vodeville – vittige forestillinger, supplert med sanger og danser. Dramatikeren skrev ikke bare dramaer i denne sjangeren, men regisserte dem også selv. Han satte opp over 50 franske varietéer på scenen til Bergen Teater. På grunn av dette visste han nøyaktig hvordan teater kunne være ironisk og formidle tradisjonen med europeisk komedie i stil med realisme.
Fra kritikk til berømmelse
Etter denne kreative opplevelsen flyttet H. Ibsen fra Bergen til Oslo, hvor han i 1860 ble direktør og kunstnerisk leder ved Christiania Teater. «Så gikk han gjennom vanskelige tider, giftet seg, men kom i en vanskelig økonomisk situasjon, begynte å misbruke alkohol. Han måtte ta en pause i karrieren på grunn av utmattelse.» Ibsen fikk stipend for å reise til Italia, hvor han i 1867 skrev Pera Giunta, en slags norsk tegneserie som senere ble det norske nasjonaldramaet», forklarer KOArntzen.
Peras Giuntas ble først bygget i 1876. på Christiania Teater i Oslo som nasjonalromantisk drama. Produksjonen ble produsert av Christian Ludwig Jørgensen, Sveriges kunstneriske leder. De to første aktene av dramaet ble iscenesatt. Musikken til den første forestillingen ble komponert av komponisten Edward Grieg. Dette dramatiske diktet var imidlertid et mer lesbart verk fordi det var vanskelig å konstruere på 1800-tallet. på teaterscenen. På det tidspunktet ble det ikke fullt ut forstått, verdsatt og møtt med betydelig kritikk.
Hva vil det si å være fri? Gjennom dette prismet prøver jeg å kombinere erfaringene til hovedpersonen, ungarere og litauere.
Det er nå en utfordring å bygge et drama skrevet på vers, fragmentarisk, med en plutselig endring i scenenes tid og rom, et drama som utforsker den indre verdenen til hovedpersonen i teatret. Peras Giuntas fremføres hovedsakelig i musikkteater rundt om i verden, men det er noen interessante samtidstolkninger og dramaer i teatret. I Litauen (under sovjettiden og etter å ha gjenvunnet uavhengighet) opptrådte Peras Giuntas som ballett-, musikal- og rockeopera. 2012 regisserte Oscar Korsjunov dette dramaet på Det norske Nationaltheatret og mottok en prestisjetung pris.
Kontekst: Det norske forfatterdramaet tolkes av den ungarske regissøren i sammenheng med dagens Europa, så stykket er rikt på 1900-tallet. Motiver gjenkjennelige for litauere som har overlevd transformasjoner. / Foto av D. Stankeivičius
Litauisk gigant
Dette dramaet av H. Ibsen har alltid innhentet det litauiske teateret. NKDT-troppen av skuespillere og regissør C.Polgár fra Ungarn, dramatikeren Ármin Szabó-Székely, kunstneren Lili Izsák og komponisten Tamás Matkó har rettet denne feilen.
Regissøren analyserte dette stykket perfekt – både som regissør og som hovedskuespiller selv, siden han ikke bare er kjent som regissør, men også som skuespiller i hjemlandet. C. Polgár tolker dristig dramaet på jakt etter forbindelser med opplevelsen til noen som bor i Europa i dag, spesielt i den post-sovjetiske konteksten. I stykket blir Per Giunt fremstilt som en mann som streber etter frihet, er full av drømmer, men med alderen mister han adelens farge og blir egoistiske ambisjoner. Den yngre karakteren spilles av skuespilleren Dovydas Pabarčius, den eldre – av Dainius Svobonas.
«Historien om Per Giunt minner meg om barndommen min da jeg vokste opp i Ungarn og det sovjetiske regimet kollapset. Vi vil ha demokrati, vi må ta ansvar, vi må engasjere oss. Etter at vi fikk tilbake friheten, ble vi i samme blokk. ”Av leiligheter, en viss vane med å oppføre seg som å tenke på egoisme eller være redd for å skille seg ut fra mengden. Opplevelsen til hovedpersonen, ungarere og litauere», sa C. Polgár.
Kontekst: Det norske forfatterdramaet tolkes av den ungarske regissøren i sammenheng med dagens Europa, så stykket er rikt på 1900-tallet. Motiver gjenkjennelige for litauere som har overlevd transformasjoner. / Foto av D. Stankeivičius
Forestillingen, hvor realisme smelter sammen med surrealisme, vil føle 1990-tallets ånd. Følelsene til menneskene som bor i sovjetiske bygårder – noen som ønsker å nyte tankefrihet og andre som ikke kan kvitte seg med den gamle tankemodellen – vil puste inn følelsene deres. Ved å oversette Per Gunts eventyr til det moderne miljøet bevarte regissøren Ibsens humor i dramaet. «Ibsen har en morsom, men veldig god humor. Noen ganger misforstår folk ham. Når vi tenker på Ibsen, tenker vi på noe mørkt, men jeg synes han er veldig morsom, sier artisten.
Navn og ansikter
«Pero Giunto» kreative team: regissør Csaba Polgáras, dramatiker Á.Szabó-Székely, scenograf og kostymedesigner L.Iszák, komponist T.Matkó, skuespillerne D.Svobonas, D.Pararčius, Eglė Mikulionytė, Kamilė Lebedytė, Bejetyrisė. Ged, Kęstutis Povilaitis, Artūras Sužiedėlis.
Premiere – 17., 18., 19. september På den store scenen til Nasjonalteateret i Kaunas. 19. september, etter premieren, blir det samtale med regissør C.Polgár, dramatikeren Ármin Szabo-Székely og den norske teaterprofessoren KOArntzen. Diskusjonen vil bli moderert av den kunstneriske lederen for NKDT, teatrologen Edgar Klivis.
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»