Den 13. september 2020 opprettet den norske regjeringen et offentlig genteknologisk utvalg med mandat til å publisere en svært bred oversikt over genteknologi 1. juni 2022. [1]. Regjeringen pålegger særlig det offentlige utvalget å undersøke om dagens GMO-definisjon fortsatt gir mening og å sammenligne fordeler og ulemper med produkt- og teknologibasert GMO-regulering. Og å gjøre de endringene som utvalget finner nødvendige og relevante.
Den norske komité har allerede materiale: nyere norske offentlige og private publikasjoner anbefaler en reduksjon av GMO-reglene med en tilnærming som anses som mer hensiktsmessig og forholdsmessig takket være inndelingen av GMO-reglene i ulike kategorier.
Anbefaling om å lempe på GMO-styringssystemet
I desember 2018 publiserte Norsk Bioteknologiråd (se boks under) en rapport med tittelen » Forslag om å lempe på de norske reglene om bevisst utsetting av GMO, som også gjelder fellesskapsretten » [2].
De enstemmige standpunktene og motstridende meninger om ulike temaer er presentert i rapporten fra det rådgivende styret samt anbefalinger med flere forslag. Samlet sett tilsier imidlertid rapportens konklusjoner en lempelse av GMO-regelverket og etablering av et system for kategori med ulike vurderings-, autorisasjons- og merkingssøknader i henhold til kategoriene (se diagram under). i rapporten).
Det foreslås å regulere GMO forskjellig avhengig av hvilken type modifikasjon som mottas. De ulike reguleringskategoriene fører til tiltak som spenner fra unntak til vurdering og godkjenning. strengt tatt «Svarer til det det søkes om i dag gjennom en enkel melding eller en forenklet vurdering og godkjenning for enkelte GMO. Det anbefales derfor å lage en etikett som » skyggen «Men ingen detaljer om dette avgjørende punktet.
Norsk råd for bioteknologi
Norsk Bioteknologiråd (Bioteknologirådet) er et uavhengig offentlig organ stiftet i 1991. Dens 15 medlemmer, nesten alle vitenskapsmenn og akademikere, er oppnevnt av regjeringen og er ansvarlige for å gi råd i spørsmål knyttet til bruk av bioteknologi og genteknologi hos mennesker, dyr, planter og mikroorganismer. I 2017 tok rådet grep for å publisere en rapport som undersøker ulike veier for å foreslå et juridisk rammeverk. sunn og sterk »Muliggjøre bruk av potensialet til genteknologi, under hensyntagen til spørsmål knyttet til helse, miljø, bærekraft, sosiale fordeler og etikk.
Rådet er enig i at helse- og miljørisiko, bærekraft, sosiale fordeler og etiske hensyn er avgjørende kriterier, uavhengig av hvilken kategori et produkt faller inn under og som må vurderes. Det er imidlertid ingen konsensus om gjennomføringen av vurderingen av disse kriteriene [3] Det er vanskelig å forstå hvordan disse kriteriene tas i betraktning.
Anbefalinger mangler i detalj
Den foreslåtte kategoriseringen omhandler naturlig nok to punkter som likevel er viktige i gjeldende europeisk lovgivning.
Kategoriseringen antyder faktisk at denne integrasjonen må være permanent for GMOer med genetisk sekvensintegrasjon. Denne tilnærmingen kan finne et ekko i EU, for eksempel ved å gi et unntak for GMO fra organismer i en transgenesefase. For eksempel vil en organisme endret av en mutasjon tilhøre kategorien som det er bedt om en enkel rapport for, selv om denne mutasjonen ble oppnådd ved bruk av Crispr og dermed gjennom et tidligere transgent trinn.
Som et annet viktig punkt anbefales det at de foreslåtte kategoriseringene er basert på kravet om å gi informasjon om manglende effekt utenfor målet i den modifiserte organismen. En viktig tanke i den nåværende diskusjonen, spesielt fordi slike effekter utenfor målet kan tjene som grunnlag for sporbarheten av GMO, som fortsatt er vanskelig å gjenkjenne i dag.
Mer synlighet for deler av rapporten
Bortsett fra rapporten fra Det Norske Rådgivningsrådet, har dette forslaget om å kategorisere og forenkle reguleringen av GMO dukket opp andre steder. En artikkel dukket opp i et vitenskapelig tidsskrift [4] signert av mer enn ti forskere, inkludert Sigrid Bratlie [5] som også var medlem av advisory board på den tiden. Artikkelen tar imidlertid bare for seg en del av funnene i Advisory Board-rapporten og presenterer bare ett av alternativene som er inkludert i rapporten.
Denne løsningen foreslår (se diagrammet nedenfor): i) fritak for organismer som er gjenstand for midlertidige og ikke-arvelige endringer; ii) å sende inn genmodifiserte organismer med endringer som kan forekomme i naturen eller som kan oppnås ved bruk av konvensjonelle avlsmetoder for enkel varsling; (iii) sende inn for vurdering og godkjenning » strengt tatt (…) samsvarer med kravene i gjeldende regelverk«Organismer som har modifikasjoner som krysser artsgrenser eller inneholder menneskeskapte DNA-sekvenser; iv) mens alle andre typer genetiske modifikasjoner vil være gjenstand for forenklet vurdering og godkjenning.
- Tabell som oppsummerer ett av forslagene
Hvorfor vil du påvirke EU?
Foreløpig er reguleringen av GMO i Norge basert på tekniske [6]. Det ligner på det europeiske regelverket, for selv om Norge ikke er medlem av EU, har dens geografiske, økonomiske og diplomatiske nærhet ført til at landet anerkjenner EU-retten og GMO-godkjenningsprosessen på sitt territorium i bilaterale avtaler.
Norge kan endre sitt eget regelverk fordi det forblir uavhengig, men i praksis virker det ikke ønskelig med et for stort gap i europeisk lov.
Advisory Board påpeker også at en rent produktorientert tilnærming som i Canada bør vurderes sterkt, men at denne diskusjonen ikke fant sted av pragmatiske årsaker da den er for langt unna dagens europeiske GMO-forordning. Norge har også gitt et frivillig bidrag til kommisjonens nylig publiserte studie. [7].
De generelle anbefalingene fra Advisory Board har en tendens til å gjøre prosedyrene for GMO-godkjenning mer fleksible og å forenkle dem i navnet til fordelene fra dem.
En slik fragmentering av reglene vil utvilsomt føre til mer komplekse og fragmenterte debatter. Det gjenstår å se i hvilken grad EU-kommisjonen vil bli inspirert av disse forslagene …
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»