Finnene er foreløpig ikke medlem av alliansen. De erklærte offisielt nøytralitet under den kalde krigen og var sterkt påvirket av USSR. I dag eksisterer ikke denne innflytelsen lenger, men nøytraliteten har holdt seg. Skulle finnene bli medlemmer av alliansen, vil det bety en svært alvorlig strategisk endring i Nord-Europa. Spesielt hvis Finland skulle bestemme seg for å ta et slikt skritt, vil et tilsvarende fra Sverige ikke utelukkes.
En slik endring av de dårlig forsvarte nordlige grensene ville være et stort problem for Russland. Derfor reagerte Kreml på nyttårserklæringene fra finske politikere. – Finlands og Sveriges tiltredelse til NATO vil få alvorlige militære og politiske konsekvenser som vil kreve et passende svar fra Russland – sa det russiske utenriksdepartementet.
Det er ingen revolusjon, men det er evolusjon
Utvekslingen av synspunkter mellom Helsingfors og Moskva utløste en rekke kommentarer og reaksjoner i media, inkludert polske. Mye tyder på at Finland «raskt» kan bli med i NATO dersom Russland invaderer Ukraina. Det er ikke så lett nå. – Til tross for mange vidtrekkende tolkninger og pressemeldinger, har verken presidenten eller statsministeren sagt noe som går utover den nåværende offisielle posisjonen til Finland – sier Gazeta.pl Piotr Szymański, ekspert ved Senter for østlige studier.
Spesialisten minner om at det å holde porten åpen for å bli med i Alliansen er en av pilarene i finsk sikkerhetspolitikk, som har blitt reflektert i senere offisielle strategier i hvert fall siden 2004 og har vært diskutert siden 1990-tallet.
– Jeg vil nok en gang understreke: Finsk handle- og valgfrihet innebærer også muligheten for å søke om medlemskap i NATO dersom vi selv finner det hensiktsmessig – sa president Sauli Niinisto i sin nyttårstale. – Hvert land kan fritt bestemme sin sikkerhetspolitikk. Vi har vist at vi kan lære av fortiden. Vi skal ikke gi fra oss handlefriheten, sa statsminister Sanna Marin litt senere.
Talene til de to politikerne inneholdt egentlig ikke banebrytende innhold, men var samtidig ikke meningsløse. Det er ingen tilfeldighet at de understreket spørsmålet om sikkerhet så klart og enstemmig og, som Szymański sier, absolutt ikke uten deres samtykke. – Det er ingen tvil om at en enestående diskusjon om sikkerhet og mulig NATO-medlemskap har pågått i Finland siden begynnelsen av desember, sier OSW-eksperten.
Et skummelt eksempel for Ukraina
Diskusjonen ble selvsagt initiert av russerne med deres handlinger. Ved å legge press på Ukraina og stille vidtrekkende, neppe realistiske krav til USA og NATO. Blant annet i påvente av en skriftlig garanti om at alliansen ikke vil akseptere tidligere USSR-stater, spesielt Ukraina, inn i sin gruppe. I tillegg vil NATO begrense stasjoneringen av sine væpnede styrker i Russlands østlige naboer.
– Finnenes hovedbekymring er at Kreml for tiden angriper NATOs åpne dør-politikk – sier Szymański. Så langt har ikke russerne nevnt Finland i denne sammenhengen, men det er også i prinsippet et nøytralt land som grenser til Russland på alliansens østkant. Akkurat som Ukraina, selv om det selvfølgelig er mange forskjeller. Dette beroliger imidlertid ikke finnene, for hvem ukrainernes skjebne er et illevarslende eksempel.
Det finske militæret er lite og ville bli overveldet i en direkte konfrontasjon med Russland. I anledning publiseringen av en propagandafilm av det finske forsvarsdepartementet, som viser de første timene av en simulert krig med Russland, beskrev vi finnenes forsvarsideer mer detaljert.
– Etter Russlands aggresjon mot Ukraina i 2014 begynte også finnene å diskutere sitt medlemskap i NATO. Først tenkte jeg at det kunne være noe alvorlig, men emnet ble ganske raskt oppklart. Den eneste effekten har vært et tettere militært samarbeid med alliansen samt Sverige, Norge og USA, sier Szymański. Ukrainas skjebne har styrket overbevisningen til begge parter i tvisten. NATO-tilhengere tar dette som et eksempel på hva man kan forvente av en svakere nøytral stat som grenser til Russland. Motstandere som eksempel på hva et forsøk på å styrke forholdet til Vesten og irritere Kreml kan føre til.
Ifølge undersøkelser som gjennomføres årlig på oppdrag fra det finske forsvarsdepartementet, er det betydelig flere motstandere av NATO-medlemskap. Det er omtrent halvparten av befolkningen. Rundt 20-25 prosent er for å bli med. Resten har ingen mening. Som Szymański sier har ikke denne situasjonen endret seg mye på mange år, selv om det er en utstrømning fra gruppen av motstandere til de usikre. Venstresiden og sentrum er de viktigste anti-tiltredelsespartiene. Retten er for. OSW-eksperten påpeker imidlertid at det finske demokratiet fungerer på en slik måte at seriøse beslutninger i sikkerhetsspørsmål tas på grunnlag av konsensus. Alle nøkkelgrupper må gå med på en mulig tilslutning til NATO.
– Interessant nok har gjæringen startet innad i enkeltpartier. I det motsatte sentrumspartiet snakket partilederen for eksempel negativt om medlemskap, men det ble umiddelbart kritisert av noen medlemmer av partiet hennes som ga uttrykk for en annen mening – beskriver Szymański.
Russland selv presser finnene mot NATO
OSW-eksperten ser finsk politikk og offentlighet på en clinch når han slutter seg til NATO. – Førstnevnte er redde for å ta opp saken fordi de fleste finner er imot medlemskap. De fleste finner er der nå fordi politikere ikke har ønsket en offentlig debatt om NATO på flere år. Hvis de hadde gjort det, kunne deres oppfatning av NATO endret seg raskt og betydelig, gitt den høye tilliten finnene har til politikken og staten – sier Szymański.
Den mest motiverende motivasjonen for finnene ville vært om en slik beslutning ble tatt av deres viktigste naboer, svenskene. – Finnene ønsker ikke å stå alene som en buffer mellom Russland og Alliansen. I Sverige har dette temaet imidlertid ikke blitt diskutert heftig i det siste – sier Szymański.
I fjor beskrev vi den svenske sikkerhetspolitikken mer detaljert og hva Polen kan lære av den.
Ifølge OSW-eksperten er det et visst potensial for langsiktige endringer i Finland. – Den nåværende diskusjonen er mye mer moden enn den forrige, og det ser ut til at den ikke vil forsvinne like raskt som den etter 2014. Selv om vi egentlig er helt i starten og jeg ikke forventer noen umiddelbare gjennombrudd – sier Szymański . Mye avhenger av hva som skjer videre i Ukraina.
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»