Et tiår etter Norges dødeligste massakre i fredstid, vil høyreekstreme Anders Behring Breivik kreve prøveløslatelse i retten tirsdag.
Det er liten tvil om at denne anmodningen vil bli avvist.
Ofrenes pårørende frykter imidlertid at AB Breivikas vil bruke rettens behandling av søknaden som en plattform for å spre hans politiske synspunkter og oppfordre til at han ikke får den oppmerksomheten han fortjener.
Sør-Telemark regionrett skal behandle AB Breiviks søknad om prøveløslatelse av sikkerhetsmessige grunner ved Hay Gymnasium hvor han sitter fast.
I 2012 dømte retten AB Breivikas til 21 års fengsel. Straffen kan forlenges dersom den fortsatt anses som en fare for samfunnet.
Den gang var dette den strengeste straffen etter norsk lov. Lover ble senere endret for å tillate lengre fengselsstraffer.
Etter ti år i fengsel fikk AB Breivikas retten til å søke om prøveløslatelse for første gang.
22. juli 2011 drepte AB Breivikas, nå 42, totalt 77 mennesker.
Han detonerte først en varebil lastet med eksplosiver nær en regjeringsbygning i Oslo. Etter eksplosjonen, som tok livet av åtte mennesker, dro AB Breivikas til øya Utioja, hvor ytterligere 69 mennesker ble skutt og drept på Labour Party Youth Leagues sommerleir.
Han sa at han drepte ofrene sine fordi de fremmet multikulturalisme.
Ingen nåde
Dette var de dødeligste angrepene i Norge siden andre verdenskrig. Det er nesten ingen tvil om at retten vil avslå AB Breiviks anmodning om tidlig løslatelse.
– I Norge, som i enhver annen rettsstat, har en domfelt rett til å søke om prøveløslatelse og Breivik AB har bestemt seg for å benytte denne retten, sier hans advokat Øystein Storrvik til AFP.
I retten og i alle sine tidligere uttalelser hevdet AB Breivikas å ha tatt avstand fra vold.
Men Tore Bjorg, leder for Universitetet i Oslos Ekstremismeforskningssenter (C-REX), sa: «Ideologisk har han ikke blitt en mindre ekstremist».
– Han utgir seg nå for å være nazist, og selv om han sier at for ham i det minste er den væpnede kampen en saga blott, har han på ingen måte tatt avstand fra massakrene han organiserte og som han mener er helt legitime. sa.
I 2016 likestilte AB Breivikas seg selv med Nelson Mandela i søksmålet hans i retten over fengslingen som ble pålagt ham i fengselet, og hevdet at han hadde gått fra væpnet konflikt til politisk kamp.
Denne ekstremisten, som skjøt de fleste av sine ofre i hodet, viste imidlertid aldri tegn til anger.
Hver gang han møtte i retten spredte han propaganda med 1,5 tusen. i manifestet han publiserte før massakren. Under møtene fremførte også AB Breivikas en nazihilsen og leverte monologer gjennomsyret av ekstremistisk ideologi.
En «stor belastning» for familier
For ofrenes pårørende ble hvert rettsmøte og forestillingene organisert av AB Breivikas under det en alvorlig prøvelse.
I forkant av den siste høringen, som vil vare i tre dager og vil bli streamet direkte, sa offerstøttegruppen at de ønsket å «dra minst mulig oppmerksomhet til terroristen og hans budskap».
– Enhver omtale av denne saken, og av terroristen spesielt, er en enorm belastning for de overlevende, foreldrene og alle som er berørt av terrorangrepene i Norge, sa gruppen.
Massakren i 2011 utløste andre angrep, inkludert angrep i Christchurch, New Zealand, i mars 2019, da en mann erklærte at en pro-hvit støttespiller drepte 51 mennesker og skadet ytterligere 40 i to moskeer.
I Norge er AB Breiviks rett til tidlig løslatelse etter bare 10 års fengsel så godt som uimotsagt, da det er liten tvil om at han vil få avslag.
Mer bekymringsfullt er oppmerksomheten til ekstremisten under gjennomgangen av søknaden.
– Jeg synes det er absurd at han etter bare 10 år i fengsel vekker så mye oppmerksomhet for å be om løslatelse, sa Lisbeth Kristine Royneland, leder av støttegruppen, til NRK etter å ha mistet sin 18 år gamle datter i et angrep. i Utioy. .
Til tross for den ekstraordinære karakteren av AB Breiviks forbrytelser, insisterer Norge på at de behandler ham som enhver annen fange.
I 2016 ble Breivikas AB, som har tre kameraer, en TV, en DVD-spiller, en spillkonsoll og en skrivemaskin i fengselet, funnet skyldig av den norske staten for «umenneskelig» og «nedverdigende behandling» for å ha skilt den fra andre. fange. .
Lagmannsretten omgjorde den kjennelsen.
– Rettssakene og forløpet deres er på en måte en seier for rettssikkerheten mot terroristen Breivik, sa C-REX-sjef Bjorg.
Redaktør Rūta Androšiūnaitė, BNS
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»