22. juli 2011 vil nordmenn huske lenge. Det er den dagen Anders Breivik han myrdet over 77 mennesker i et masseangrep. Han detonerte bomben og drepte 8 personer foran det norske regjeringshovedkvarteret i Oslo, og dro deretter til øya Utoya, hvor deltakere i den venstreorienterte Labour Patria ungdomsleiren ble arrestert. Der myrdet han 69 medlemmer av gruppen. Selv om saken til Breivik er svært ekstrem og han fortsatt ikke rehabiliterer seg, fremstår fengselssystemet i Norge som unikt og svært effektivt i global skala.
Advokat til Anders Breivik, Øystein Storrvik, søkte om prøveløslatelse etter 10 års fengsel. Fem dommere dømte Breivik til en maksimumsstraff på 21 år i Norge i 2012, med mulig reduksjon etter 10 år. En norsk domfeltes forsvarer søkte om tidlig løslatelse med den begrunnelse at det ikke var noen fare for samfunnet. I begynnelsen av februar slo imidlertid en domstol fast at den ikke delte forsvarsadvokatens syn og nektet Breiviks tidlige løslatelse.
Advokat Storrvik har allerede varslet en klage på vedtaket, selv om han bemerket at det ikke er noen garanti for at klagen vil bli tatt til følge. Et standpunkt tilsvarende rettens dom ble uttrykt av aktor før rettssaken Hulda Karlsdottir: «Basert på materialet vi mottok fra fengselet og psykiaterens nye risikovurdering, mener vi fortsatt at det er fare for at Breivik begår et alvorlig nytt lovbrudd.» En slik vurdering ble også gitt av en spesialist i psykiater. Randi Rosenqvistsom evaluerte domfelte flere ganger og var overbevist om at han ikke var til å stole på, holdt seg til diagnosen fra 2012 da hun uttalte at testpersonen ikke led av schizofreni og var helt frisk (en uttalelse om psykisk sykdom ville være for ham «verre enn døden» «) og lider bare av en «narsissistisk personlighetsforstyrrelse».
Frem til i dag holder den 43 år gamle nordmannen fortsatt fast på sine nynazistiske synspunkter, i sitt vitneforklaring for en måned siden uttrykte han fortsatt ønsket om å kjempe for «hvit overherredømme», selv om, som han allerede har bekreftet, med «fredelig midler». Det skal huskes at under straffeutmålingen ba Anders Breivik om unnskyldning for ikke å ha drept flere mennesker, motiverte sine handlinger ved å befri Europa, og spesielt Norge, for multikulturalisme og islamisering, og gjorde nazistiske gester under rettssaken med løftede hender henrettet.
Som mange nordmenn tror kan Breivik sitte resten av livet i varetekt i stedet for å bli løslatt tidlig. Dersom en særkommisjon etter soning av hele straffen fastslår at han fortsatt er en fare for samfunnet og ikke er rehabilitert, kan de forlenge straffen mange ganger.
Sam Breivik (nå har endret navn til: Fjotol Hansen) han har to ganger anklaget Norge for brudd på menneskerettighetene, inkludert overdreven isolasjon i fengsel, det han beskrev som «umenneskelige» forhold og sensur av hans korrespondanse fra kriminalomsorgen.
Han tapte til slutt den første rettssaken for norsk domstol, selv om førsteinstansretten i april 2016 var delvis enig med Breivik. I dommen som ble avgitt, fant dommerne at hans isolasjon fra andre fanger var i strid med artikkel 3 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Breiviks krav for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg ble også avvist. Den innsatte har tre fengselsceller, hver på mer enn 8 kvadratmeter, tilgang til elektronisk skrivemaskin, aviser, TV, treningsutstyr og videospill, samt matlagings- og vaskemuligheter.
Selv om noen europeiske samfunn er rasende over alt «oppstyret» rundt Breivik-saken og dens åpenbare påstander om menneskerettighetsbrudd, og noen til og med krever gjeninnføring av dødsstraff, er spørsmålet om straffesystemet og Norges tilnærming til det. helt annerledes enn de fleste europeiske land.
Dette systemet er hovedsakelig basert på rehabilitering av selv de største kriminelle. Livstidsfengsel ble avskaffet i Norge i 1971, og dødsstraff i 1905. I Norge er hovedfokuset på reintegrering av fanger i samfunnet etter soning. Et av sentrene som vekker størst interesse og strid, samtidig som det er et symbol på kriminalomsorgen, er Bastøy fengsel på øya med samme navn, 100 km fra Oslo. Det er rundt 100 innsatte i «fengselet», der vaktene utgjør bare en tredjedel av de innsatte, som bor i trehus uten sprosser på vinduene, og de innsatte bruker ikke håndjern. Hver av de dømte har sitt eget rom med gulvvarme, flatskjerm-TV og eget bad. Videre, bortsett fra det 7 timer lange arbeidet, som hovedsakelig består av avl og stell av dyrene (som de får rimelig betaling for!), kan fangene spille tennis, fotball eller stå på ski på fritiden.
Dette idylliske stedet er ofte hjemmet til kriminelle som er dømt for drap, voldtekt eller narkotikasmugling. Det som taler for et slikt system, i motsetning til mange åpenbare og opprørende løsninger, er dets effektivitet. Norge har den laveste tilbakefallsprosenten i verden. To år etter tjenesten kun 20 prosent. den innsatte begår forbrytelser og «kommer tilbake til fengsel». Til sammenligning er det nesten 40 prosent i Polen og rekordhøye 60 prosent i USA, der fengsler bare er en grobunn for nye kriminelle og forsterker innlærte vaner og atferd blant straffedømte. På Bastøy bruket er det kun 16 %! Til tross for de enorme kostnadene ved en slik løsning, betaler den norske stat i gjennomsnitt over PLN 60 000 for underhold av en domfelt. Dollar (dobbelt så mye som i USA), takket være det reduserte antallet forbrytelser begått etter endt soning og en rask tilbakevending til jobb, «sparer» rettshåndhevelsesbyråer nesten 140 tusen. Dollar. I tillegg, foruten den åpenbare økonomiske suksessen som følger av dagens løsning, bør man også huske den viktigste faktoren, som er redusert antall havarerte og havarerte.
Michał Gębski, foto: Pixabay.com – illustrerende bilde.
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»