Både Sverige og Finland diskuterer nå åpent mulig NATO-medlemskap

• Både Sverige og Finland diskuterer allerede åpent muligheten for at disse landene kan bli med i NATO. Dette er resultatet av den russiske invasjonen av Ukraina
• Svenskene skal velge nytt parlament i september. NATO kan være et av hovedtemaene for kampanjen

Så langt er ikke Finland og Sverige NATO-medlemmer; offisielt refererer til seg selv som «alliansefrie land». Men det kan snart endre seg. Etter at Russland invaderte Ukraina, kunne stemningen i begge land sakte endre seg.

Moskva ser på situasjonen med mistenksomhet. Trusselen fremsatt etter en kort parlamentarisk debatt i Helsingfors viser hvor nervøse Kreml er. Statsminister Sanna Marin sa mens han diskuterte situasjonen i Europa at Finland «er klar til å søke om NATO-medlemskap dersom spørsmålet om nasjonal sikkerhet blir presserende».

Med henvisning til disse ordene tvitret det russiske utenriksdepartementet at Finlands inntreden i NATO «vil få alvorlige militære og politiske konsekvenser». En trussel som Finland åpenbart må ta på alvor: Landet deler en 1300 km grense med Russland. I tillegg er Russland en av hovedimportørene av finske varer, og Finland får på sin side 60 prosent. Din energi fra Russland.

Fra et russisk synspunkt er det nærmest uunnværlig at Finland og Sverige ikke deltar i militære allianser. – Vi mener at nøytralitetspolitikken til disse to landene er et av de viktigste bidragene til den felles europeiske arkitekturen og til å sikre stabilitet i Europa, sa Russlands utenriksminister Sergei Lavrov nylig.

Etter at Russland begynte å invadere Ukraina, understreket Marin videre: «Vi holder foreløpig ikke samtaler om mulig NATO-medlemskap. En slik beslutning krever bred politisk og sosial støtte.

Samme dag erklærte Sveriges statsminister Magdalena Andersson at «nå er ikke tiden for store endringer».

Siden begynnelsen av krigen i Ukraina har det faktisk ikke vært noen seriøs debatt om å bli med i NATO i noen av disse landene. Politikere og offentligheten i Sverige og Finland var mer tilbøyelige til å diskutere om noen av landene burde sende defensive våpen til ukrainere. Tabuet falt på mandag: Stockholm tilbyr nå Kyiv panservernvåpen, Finland minst hjelmer og skuddsikre vester.

Mandag publiserte finnene en meningsmåling der flertallet av finnene – 53 prosent – ​​for første gang i historien gikk på topp. – tok til orde for at landet deres skulle bli med i NATO. En innbyggerbegjæring om Finlands inntreden i Alliansen er også sendt til parlamentet, noe som betyr at parlamentet nå må bestemme seg for å holde en folkeavstemning om saken.

Sverige skal stemme i september i år. nytt parlament. Skulle Moskva faktisk erobre Ukraina fullstendig, vil Sveriges NATO-medlemskap sannsynligvis bli hovedkampanjespørsmålet – med mindre de regjerende sosialdemokratene endrer holdning innen den tid. I desember i fjor. Den sosialdemokratiske forsvarsminister Peter Hultqvist sa at landet hans ville bli med i NATO «verken nå eller senere». På den annen side har høyreopposisjonen krevd inntreden i årevis – og dette kan nå påvirke opinionen.

– Jeg er helt sikker på at Sverige blir med i NATO om fem år, sa den konservative opposisjonslederen Ulf Kristersson i begynnelsen av februar. Og hvis Stockholm bestemmer seg for å bli med i NATO, vil Finland sannsynligvis følge etter. Begge land har koordinert sikkerhetspolitikken tett i årevis.

Sammen med fire andre stater er de også spesielt nære partnere til NATO (såkalte Enhanced Capacity Partners). Begge land stiller med tropper til NATO-oppdrag, utveksler etterretningsinformasjon og trener sammen med alliansen. Like viktig for Sverige og Finland er det nordiske sikkerhetspartnerskapet med Danmark og Norge. I 2018 signerte begge land et memorandum om nære forsvarsbånd med USA. Stockholm kjøpte de amerikanske Patriot-missilene og Helsinki kjøpte F-35-flyet.