På tampen av VM-trekningen i Doha i slutten av mars, talte Lise Klaveness, president i Norges Fotballforbund, til den forsamlede fotballeliten. Hun var den eneste som åpent kritiserte FIFA og dets president Gianni Infantino. Hun kalte det «uakseptabelt» at organisasjonen av VM tildeles den diktatoriske ørkenstaten Qatar, som blant annet bryter menneskerettighetene.
BILD am SONNTAG: Fru Klaveness, hvor modig tror du at du er?
LISE KLAVENESS (ler): Jeg skjønner hvorfor du spør om det. Det viktigste er ofte det vanskeligste. Jeg tror at da jeg tok beslutningen om å bli fotballaktivist, forpliktet jeg meg til å stå opp for saker som betyr noe for mange mennesker. Og det blir ikke lett. Men jeg er klar for denne kampen.
For å gå opp til mikrofonen som kvinne på FIFA-kongressen og tydelig kritisere FIFA, FIFA-presidenten, tildelingen av verdensmesterskapet i 2022 til Qatar og landet hun snakket i – du må være modig for det.
Du vet, jeg visste at jeg gjorde det rette. Det er krav om endring. Jeg var godt forberedt. Ord kan gjøre en forskjell, og jeg tror vi må gjøre noe nå. Og jeg visste at jeg snakket her for og på vegne av det norske fotballforbundet. Selv om mange internasjonale kolleger advarte meg mot å snakke om det, følte jeg meg trygg.
Hvordan oppfattet du reaksjonene i rommet?
Det var rart fordi jeg ikke visste hva de var. Normalt har man kontakt med publikum, lytterne nikker med hodet og gir tilbakemelding. Jeg har ikke sett det i Doha. I hvert fall ikke fra de som satt tett på scenen.
Hvorfor tror du det ikke kom noen reaksjon?
Jeg kan ikke svare på dette spørsmålet. Jeg så imidlertid at stevnedeltakerne som satt nær scenen så bort og virket ikke interessert.
På ekte?
Ja. Da tenkte jeg: Ok, i et demokrati kan man ha forskjellige meninger. Men jeg må si det likevel.
Men så kom det reaksjoner…
Ja, tilbake i Doha skjønte jeg at ordene mine spredte seg som ild rundt om i verden. Jeg var glad for at meldingen min nådde mottakeren. Og vet du hva? Den tyske foreningen var den første som kontaktet meg etter kongressen og forsikret meg om deres støtte.
Åh, virkelig?
Ja, og neste mandag har jeg en avtale med Bernd Neuendorf (president i DFB – red.anm.) for et telefonintervju. Vi ønsker å snakke om hva vi kan gjøre sammen for å gjøre en forskjell. Og kanskje er dette starten på et fruktbart, langsiktig samarbeid mellom de tyske og norske foreningene.
Hvordan kunne det se ut?
Med verdensmesterskapet i Qatar må vi finne ut hvilke handlinger som trengs for å få til endring og forhindre ytterligere menneskerettighetsbrudd.
Hva mener du?
Jeg har noen punkter som jeg ønsker å diskutere med herr Neuendorf. Det har vært noen positive endringer i Qatar de siste årene, for eksempel har arbeidsinnvandrere sine rettigheter. Men kanskje de ikke engang vet. Det er ingen fagforeninger eller noe sånt. Vi ønsker å skape et senter for arbeidsinnvandrere. En trygg havn for mennesker. Med advokater som informerer ansatte om deres rettigheter og støtter dem i å utøve disse rettighetene.
Hva annet?
Ingen i verden skal diskrimineres på grunn av seksuell legning eller kjønn. Eller enda verre: De må frykte for sin frihet og til og med for sine liv. FIFA sier at LHBTQ-personer (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og skeive – BILD) er trygge under verdensmesterskapet i Qatar. Men er det virkelig slik siden det er ulovlig å være homofil der? Uansett, dette problemet påvirker ikke bare VM – det er noe grunnleggende. Fotball må bruke sin popularitet og globale rekkevidde til å stå opp for friheten og rettighetene til alle.
Tror du fotball kan forandre verden for alltid?
Fremfor alt må fotballen ta ansvar for seg selv. Vi må få slutt på korrupsjon i våre egne rekker. Vi må lykkes for å virkelig gjøre en forskjell når det gjelder etiske verdier og menneskerettigheter. Jeg er overbevist om at flere land kan knytte sterke allianser sammen. Det er ingen tid å miste. Samarbeidet mellom Tyskland og Norge er begynnelsen.
***
Han snakker ikke om seg selv hooligan. kriminell, kjeltring? Kom tidligere. – Det var soloer. Jeg innrømmer at jeg ryddet opp i årboken min og allerede har behandlet de eldre – sier Łukasz «Juras» Jurkowski. Fristelsene kom veldig tidlig. – De kom på trening med biler som jeg bare så i katalogene. Jeg visste hva de gjorde, hva de gjorde, og jeg hadde også slike forslag – avslører han i et intervju med Łukasz Kadziewicz. Han utnyttet det ikke. Han har valgt en idrett. Til ham, som han hevder, skylder hun alt. Selv om sport for ham i dag bare er … en berikelse av livet hans.
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»