Edgar Peterson: Er det lett å jobbe med markedsføring?

Nei.

Ofte hører man ganske nedsettende bemerkninger her og der om de som jobber i markedsføringsbransjen – de forstår og gjør ingenting, de dusjer med «Macbuk» på kafeer og generelt sett er arbeidet en stor fest. Faktisk har en slik mening ingen relasjon til virkeligheten i det hele tatt, noe som ikke bare fremgår av globale data om ansatteomsetning i bransjen, men også av den nylig publiserte Review of the Latvian Marketing Environment.

Internasjonal forskning viser at det er markedsføringssektoren som har en av de høyeste ansatteomsetningsratene i verden – nesten 20 %. Nei, du har ikke lest den. En av fem ansatte i bransjen vil slutte i jobben av en eller annen grunn i året som kommer.

Konsekvensene av denne situasjonen er åpenbare ikke bare for selskapets balanse, men også for kulturen på arbeidsplassen og miljøet: finne og lære opp nye medarbeidere, etterlate kunnskap og kunnskap, intern tillit til teamets evne til å gjennomføre de prosjektene som er betrodd. , osv. Ingen av de ovennevnte er enkle å gjøre eller erstatte, men skaden er lett å beregne.

Men denne gangen handler det mindre om konsekvensene enn om årsakene. For å forstå dem er det viktig å forlate dine tidligere oppfatninger av reklame-/markedsførings-/kommunikasjonsbransjen. Vær oppmerksom på at for å bli ansett som vellykket, må en markedsfører være kjent med så mange forskjellige fagdisipliner og verktøy som er uforlignelige med de fleste andre yrker.

Hvorfor? Fordi evnen til kun å akkumulere intuitive trender i samfunnet (les: økonomi, politikk, antropologi, etc.), er endringer i verdier og vaner (data, statistikk, sosiologi, logikk, deduksjon) bare utgangspunktet på veien til høflig ytelse i markedsføringssjangeren. Evnen til å mestre og mestre disse ulike områdene, metodene og tilnærmingene er både et stort pluss og en risiko for vår profesjon. På den ene siden trengs universelle soldater, på den andre siden brenner mange av disse soldatene i en katastrofal hastighet for jobbene sine.

Men la oss holde oss til dataene. Nemlig den nylige gjennomgangen av det latviske markedsføringsmiljøet (fullstendige resultater vil være tilgjengelig neste uke), som intervjuet markedsledere i bedrifter – både for å forstå hvor vi er nå og for å kritisk vurdere ytelsen til industrieksperter evaluerer (stemning, roller, planleggingsspørsmål, trender osv.). Det er svært vanlig at forskning deler resultatene inn i to store grupper. Konklusjonene vi spådde som overrasket oss (både positivt og negativt). Denne gangen må det sies at det var mange flere overraskelser.
Dataene viser at en person som er ansatt for eksempel som en bedrifts markedsdirektør, er funksjonelt involvert i en prosess som er indirekte relatert til markedsføring. Utviskingen av grensene mellom stillinger og avdelinger har nådd forbløffende proporsjoner. Den gjennomsnittlige markedssjefen i et selskap som opererer i Latvia vil mest sannsynlig være involvert i prosesser som digital transformasjon (73 % av tilfellene), forbedring av kundeopplevelsen (85 %), bemanning (64 %), produktutvikling og utviklingsplanlegging (62.) %), Nytt og utvidelse av eksportmarkeder (44%), konkurranseevne (47%), samt sikkerhet / risikostyring !!! (15 %) og økonomisk planlegging (21 %). Samtidig inviterer jeg alle til å gjennomføre en eksperimentell analyse av hvor mye og i hvilke ulike prosesser du er involvert i detalj på din arbeidsplass? Men svar deg selv ærlig.

Et interessant faktum som absolutt bør nevnes er at 5 % av de spurte markedsførerne ikke er involvert i utviklingen av markedsføringsstrategien, men tar for seg andre temaer. På den ene siden er det selvsagt positivt å være involvert i ulike parallelle forretningsprosesser på rådgivende nivå, da markedsføring gir merverdi både i produktutvikling og i kundeopplevelsen. Men det avgjørende spørsmålet er engasjementet og «prosjekteieren», som ofte må styres av markedsfolk, noe som igjen fører til uforholdsmessige arbeidstider og produktivitetstap, som kan føre til uunngåelig utbrenthet.

Det er imidlertid en annen negativ side ved denne situasjonen, som sannsynligvis er den viktigste. Siden ansvarsområdet er funksjonelt utvidet, er det praktisk talt umulig for en markedsføringsperson å konsentrere seg om sin primære oppgave (samfunn, kunde, marked, etc.) og se helheten, siden det krever regelmessige markedsanalyser og trender. , dataforskning osv. Mindre tid som kreves, siden den respektive ansatte er involvert overalt, noe som igjen krever kompetanse og orientering på de aktuelle områdene (inkludert arbeidssikkerhetsrisiko!).

Effekten (en universell markedssjef som kan skape merverdi på andre områder som er viktige for bedriften) kan bli en defekt (en markedssjef som brenner ut og ikke kan vie seg 100 % til sitt direkte ansvar). Alle de involverte lider av dette – spesialister tar de eksisterende trendene på makronivå i betraktning når de planlegger markedsføringsaktiviteter i stedet for å konsentrere seg om ny identifikasjon eller til og med opprettelse; fokusere mer på utfordringene med kortsiktige økonomiske resultater enn på lang sikt.

Du spør – hva skal man gjøre med alt dette? Arbeidsdeling og funksjonsansvar mellom de ulike avdelingene er ikke opphevet. Jo flere markedsførere som er involvert i den daglige og taktiske utførelse av andre funksjoner, jo mer lider de av grunnleggende oppgaver (selger mer av et produkt eller en tjeneste) og produktivitet, noe som absolutt ikke er til selskapets beste. Tross alt kan jeg vanskelig se for meg et selskap som involverer en revisor i en rettslig tvist med en stor partner. Mens markedssjefen sannsynligvis er involvert i denne prosessen på en eller annen måte.