OPPSUMMERT:
- Idrettslovens norm for prioritert finansiering av barne- og ungdomsidrett blir faktisk ikke overholdt
- Idrettsorganisasjoner oppfordres til å spille en større rolle i den økonomiske forvaltningen av barneidretten
- For å avlaste foreldre økonomisk, tilby:
- øke taket for støtteberettigede utgifter i årsresultatregnskapet,
- Anvendelse av redusert momssats på sportsaktiviteter og tjenester,
- i foreldrepenger til trener for å dekke skattedelen over statsbudsjettet
- Initiativet til endring forventes fra Kunnskapsdepartementet, i håp om en mer aktiv involvering av idrettsmiljøet
På grunn av den generelle tilnærmingen blir forskriftsvedtak formelt etterlevd i gjennomsnitt, men for å oppnå det tilsiktede resultatet mangler det klart definerte forhold og kontrollmekanismer, forklarte Valdovskis.
«Hvis vi snakker om rammene for finansiering, så er det en paragraf 13 i idrettsloven som heter «midler til idretten».» Svaret er ja, det er en modell eller mekanisme for budsjettering og styring av barneidretten for å fremme barneidretten. Nei.
Staten støtter barneidretten direkte ved å finansiere lønnen til kroppsøvingslærere, også delvis.
Stipend til lærere spiser opp halvparten av Latvias idrettsbudsjett.
Selv om godtgjørelsen til kroppsøvingslærere er underlagt prosessen med avlønning av alle lærere, kan den bare sees på som en direkte mekanisme for å fremme barns idrett. I tillegg sørger spesifikasjonene for aktiviteten til kroppsøvingslærere også for feriearbeid, som ikke er fullt lønnet.
Valdovskis understreket at forbund bør få en større rolle i å finansiere barneidrett, ved å bevilge spesifikke midler til dem for dette formålet og bruke tilstrekkelig strenge mekanismer for å overvåke gjennomføringen av målet. Foreløpig er forbundene i hovedsak opptatt av å sikre deltagelse av lag og arrangere nasjonale mesterskap.
Einars Fogelis, formannen for Council of Latvian Sports Federations, understreket tidligere at forbundets rolle er å ta seg av de neste trinnene, men ikke barnas begynnelse i den valgte idretten.
– Ville det være foreningens oppgave å ta vare på det familien nå tar ansvar for? Jeg er redd ikke, for den slags praksis finnes ikke noe sted i verden akkurat nå, sa Fogelis.
Barneidretten utgjør i dag en stor del av den uformelle økonomien.
Gjennom kampanjen rapporterte foreldre til idrettsbarn til LTVs sportsdesk om ulike manifestasjoner av den svarte økonomien.
Sorainen har i samarbeid med latvisk TV utviklet tre forslag for å redusere kostnadsbyrden for foreldre og effektivisere bransjen.
En av dem er å heve terskelen for kvalifiserte utgifter for familiemedlemmer til nivået i Estland med 1 200 EUR per år i stedet for dagens 600 EUR.
Det andre forslaget kommer fra Sverige. Hvis det ble introdusert, ville foreldre betale trenere for tjenesten, men skatten ville bli båret av staten. Trenere bør verken gi opp sitt tidligere arbeid med idrettsskoler eller registrere skattebetalerstatusen på nytt – de må bare åpne en mikroentreprenørkonto i banken, som er beregnet på lovlig tilleggsinntekt og vil bli automatisert av det elektroniske rapporteringssystemet SRS.
«Det er den samme prosessen for å trekke fra kvalifiserte utgifter, bare enklere, klarere, raskere,» forklarte Taukach. «Foreldre trenger ikke å bruke penger og vente til slutten av året med å trekke disse utgiftene på selvangivelsen. Du betaler skattyter mindre for tjenesteyteren. Så foreldrene har pengene rett for hånden.»
Det tredje forslaget går ut på å legge en redusert merverdiavgiftssats på idrettsaktiviteter og tjenester, slik tilfellet er i mange andre europeiske land.
Den europeiske unions merverdiavgiftsdirektiv gir skattefritak for barne- og ungdomsidrettstjenester.
«I Latvia er det bare ett unntak fra momsloven, som gjelder for statsanerkjente utdanningsinstitusjoner som tilbyr interesseundervisning. Det er alt, understreket Valdovskis. «I Latvia er mulighetene som tilbys av EU-direktivet blitt oversatt svært snevert. Faktisk var det ingen som tenkte på det, ingen så virkelig på det og forsket på det og ønsket å bringe til live det regulatoriske rammeverket som EU tillater.»
Det la igjen den svorne advokaten Taukačs
Statskassen har en mulighet til å se forbi sin tolkning av momsfritak.
Valdovskis mener at initiativet bør komme fra Kunnskapsdepartementet, men idrettsmiljøet kunne også insistert mer aktivt og be om at mulighetene ble utredet, siden EU-forordningen har vært gjeldende i svært lang tid.
«Vi har faktisk sådd til vinden i mer enn 15 år, hvor det allerede har vært mulig å benytte denne rettigheten som følger av direktivet til å innføre støttemekanismer i form av momsrefusjon. Vi brukte det egentlig ikke, sa Valdovskis.
Fatchic anser alle forslag som relativt enkle å implementere. Alt som kreves er den massive mangelen på politisk vilje til å utvikle barneidretten nasjonalt, noe som også indirekte bekreftes av restriksjonene på barneidretten under pandemien. Uavhengig av at barneidrett også prioriteres i idrettsloven.
Marker tekst og trykk Ctrl+Enterå sende utdraget til redaksjonen!
Marker tekst og trykk Rapporter en feil Knapper for å sende tekst for å redigere!
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»