Den franske forsvarsministeren Florence Parly har vært i Niger siden onsdag. Hun vil møte president Mohamed Bazoum i Niamey. Fokus for diskusjonene er «utviklingen av Barkhane-systemet i Sahel-sonen».
Har Operasjon Barkhane gått tom for vertsland? Ettersom franske styrker gradvis blir drevet ut av Mali og komplikasjoner truer mellom Paris og Ouagadougou etter det nylige kuppet i Burkina Faso, Den franske militærministeren Florence Parly la fra seg koffertene sine i Niger i går.
Det franske militærdepartementet kunngjorde kvelden 2. februar at ministeren ville diskutere «utviklingen av det franske militærsystemet i Sahel» med Nigerias president Mohamed Bazoum. Diskusjoner nært forestående etter at maliske myndigheter nektet å stasjonere en norsk kontingent av Takuba i landet. En økning i spenningen mellom Bamako og Paris fulgte.
Samtidig varsler det nylige kuppet i Burkina Faso spesielt slutten på militært samarbeid mellom Frankrike – og Europa generelt – og Ouagadougou.
Etter hvert som faktorene som er ugunstige for kontinuiteten til den franske militære tilstedeværelsen i Sahel hoper seg opp, ser ikke Frankrike bare at planen sin om å «europeisere kampen mot terrorisme», nemlig å erstatte Barkhane med Takuba, vakler. Konkret har den franske militære tilstedeværelsen i Sahel blitt totalt avvist, i dette tilfellet av maliske myndigheter.
Mohamed Bazoum, vasall av Frankrike?
I denne sammenhengen kan Frankrike allerede henvende seg til sin siste allierte fra Sahel, presidenten i Niger Mohamed Bazoum. Den nigerianske presidenten, som ofte blir anklaget for å være Frankrikes vasall, vil utvilsomt gå i den franske ministerens retning. Statslederne i regionen blir styrtet én etter én. På sin side led Bazoum et kuppforsøk tidlig i sin periode.
Da kuppet i Burkina Faso utspilte seg mellom 23. og 24. januar, fryktet Bazoum at han ville møte samme skjebne som Roch Kaboré. Han hadde forlatt presidentpalasset i Niamey og slo seg ned i sin private bolig nord i hovedstaden, omgitt av håndplukkede elementer fra spesialstyrkene, ifølge en kilde fra det nigerianske presidentskapet.
Nigers president frykter for skjebnen til hans presidentskap. Nesten et år har gått siden Mohamed Bazoum ble innviet, og til tross for hans tallrike bemerkninger som henvendte seg til soldatene i Sahel-landene eller takket Frankrike for deres «kontinuerlige støtte», er Bazoums styresett mer enn tvilsomt. .
På sikkerhetssiden er Niger mer lammet enn noen gang av terrortrusselen, spesielt i nord og vest i landet. Økonomisk sett er take-off lovet av Bazoum for lengst på tide. Og diplomatisk sett forfølger den nigerianske presidenten en troskapsagenda som er langt fra populær i dag, faktisk langt utenfor dens relevans.
#Mali : Frankrike «absolutt må være der for å beskytte sine urangruver i Niger» https://t.co/kV2uTmqQlw pic.twitter.com/Ej0QCDlltM
— LCI (@LCI) 1. februar 2022
En betinget forpliktelse
På fransk side handler Florence Parlys besøk i Niamey i hovedsak om å skaffe seg forsikring i tilfelle Barkhane blir kastet ut av Mali. En mulighet bekreftet ytterligere etter Bamakos oppsigelse av den franske ambassadøren i Mali.
Det tidligere koloniriket har nå mer enn 5000 soldater i Mali som ikke lenger er velkomne. Fransk intervensjon i Mali var mildt sagt ineffektiv, til og med kontraproduktiv, for både staten og befolkningen. Den maliske regjeringen prøver nå å etablere nytt militært samarbeid, spesielt med Russland, Frankrikes rivaliserende land, av en rekke årsaker.
I mellomtiden har Barkhanes etterfølgerplan, annonsert av Florence Parly i de siste månedene av 2021, stoppet opp. Koalisjonen til den europeiske styrken Takuba fortsetter å miste allierte. Tilbaketrekkingen av den norske kontingenten, annonsert i forrige uke, kommer i hælene på at Sverige har forlatt Takuba.
Den tyske utenriksministeren, Katja Keul, reiser også til Mali torsdag 3. februar. Ifølge den føderale regjeringen påvirker besøket i Mali «måten Tysklands engasjement på bakken fortsetter» i Mali.
En total europeisk retrett i Mali, som bekrefter oppfatningen til statsminister Choguel Maïga, som anklaget Frankrike for å «forlate Mali i full flukt». De geopolitiske årsakene er enda mer tvilsomme. Uansett, Paris viser at engasjementet i Sahel til syvende og sist avhenger av total kontroll over «partnerlandene».
«Frankrikes tilbaketrekning fra Mali vil snart være et spørsmål om dager.
Nigers president Mohamed Bazoum vil også forlate Nigers makt. >> Ben hjernen pic.twitter.com/eTBPYxIl8L— Uforutsigbar 🇲🇱🇮🇪 (@Hadji1006) 31. januar 2022
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»