EUs nettverk for arbeidsbyråer: Fra digitalisering til utveksling av praksis

EU Employment Services Webcast (PESpod), som ble lansert i år, gir muligheten til å se erfaringer fra andre land under pandemien, publisere de siste intervjuene og finne ut om aktivitetene til de offentlige arbeidsformidlingene. De er utviklet av PES-nettverket, der alle 28 EU-land samt Norge, Island, Liechtenstein og Sveits er involvert. Arbeidsadministrasjonen i landet vårt bidrar også til utveksling av sine erfaringer og praksis, heter det i rapporten.

«Som medlemmer av dette nettverket har vi tilgang til et bredt spekter av erfaring og kunnskap fra de offentlige arbeidsformidlingene i EU-landene. Kontaktene som er etablert muliggjør regelmessig utveksling av informasjon om utviklingen i det europeiske arbeidsmarkedet, bidrar til å forbedre kvaliteten på virksomheten til offentlige organer med lignende funksjoner og til å maksimere fordelene for samfunnet. Spesielt følte vi fordelene ved å jobbe sammen for å takle de nye utfordringene på arbeidsmarkedet under pandemien, understreket Inga Balnanosienė, direktør for arbeidsformidlingen.

Arbeidet i dette området har ifølge lederen bidratt til å finne effektive måter å jobbe raskere på og å omstille aktiviteter for å gi svært god støtte til bedrifter og innbyggere. Du kan også ta raske ledelsesbeslutninger ved å overføre ansatte til andre roller og vurdere deres ferdigheter. Alle ansatte ved instituttet var involvert i forbedringsprosessene.

I sin kommentar om bidraget fra de offentlige arbeidsformidlingene under pandemien, understreket EU-kommissæren for sysselsetting og sosiale saker Nicolas Schmit at deres arbeid hadde bidratt til å håndtere pandemien. Bistand til unge mennesker som har mistet jobben og virksomheten er bare en del av tiltakene som er gjort tilgjengelig i EU-land. Kontoret har konsolidert sin rolle som garantist for trygd.

– Selv om arbeidsformidlingen har gjort mye, ligger en ny utfordring foran seg – det skiftende arbeidsmarkedet krever ny kompetanse og kunnskap. Tjenesten må forberede jobbsøkere, sa han.

Det regionale arbeidskontoret i Brussel (Actiris) fokuserte også på arbeidere under pandemien og brukte deres ekspertise i beslutningstaking. Alle som jobber i denne organisasjonen kan foreslå forbedringer fordi de kjenner sitt område best.

Johannes Kopf, styreleder for EUs nettverk av arbeidsformidlingsbyråer og leder for det østerrikske arbeidskontoret, sa at oppgaven til disse tjenestene under pandemien var å takle endringene i arbeidsmarkedet. Bare ved å utveksle sentrale indikatorer og funn med allmennheten og politikken kan vi sikre en åpen dialog. På den internasjonale arenaen hjelper det å lære av hverandre, og han nevnte et gjennombrudd innen digitalisering i fjor da man måtte reagere raskt på skiftende omstendigheter og flytte tjenester til det virtuelle rommet.

Vi følte fordelene ved å samarbeide spesielt for å takle de nye arbeidsmarkedsutfordringene under pandemien.

Den nederlandske arbeidsformidlingen (WERKbedrijf) utbetalte tilskudd til arbeidere under pandemien. Dette har ikke bare bidratt til å redde arbeidsplasser, men også til å sikre næringsutvikling. Landet er også møtt med mangel på ansatte innen helsevesen, logistikk, bygg og teknologi. Dette gjøres gjennom konsistent samarbeid med arbeidsgivere som uttrykker sine forventninger til fremtiden.

I Luxembourg er det stor vekt på å tilpasse arbeidernes ferdigheter til det moderne arbeidsmarkedet. Det er ingen overraskelse at en ung person som tar ut en pizza blir en IT-fagmann, og slike endringer hilses velkommen av landets arbeidsadministrasjon. Som i Nederland er det en aktiv dialog med bedrifter om hvilke yrker eller ferdigheter som vil være nødvendig i fremtiden. Luxembourg kaller det forebygging av arbeidsledighet.

Innføringen av karantenen fikk grekerne til å handle her og nå. All tjenesteleveranse måtte flyttes ut i det virtuelle rommet, og nå treffer ekstern kundeservice 95 prosent. Da mange bedrifter måtte stenge midlertidig, tilbød det greske arbeidsbyrået ikke-arbeidende kunder muligheten til å studere eksternt på internasjonale digitaliserte plattformer. Grekerne brukte krisen som en mulighet til å bli bedre og en pakke med hjelpetiltak har gjort det mulig for arbeidsgivere og arbeidssøkere å holde arbeidsledigheten stabil.

EUs arbeidsformidlingstjenester deler ikke bare beste praksis, men verdsetter også hverandre. Eksperter fra Tyskland og Norge, som har besøkt flere europeiske arbeidskontorer, understreker viktigheten av intern kommunikasjon, som behovet har vokst spesielt under pandemien. Ansatte må vite hva som skjer på tvers av organisasjonen for å tilpasse seg pågående endringer og yte god kundeservice.

I Litauen har Arbeidskontoret administrert statsstøtte til litauiske bedrifter og arbeidsledige i halvannet år. Målet med denne støtten var ikke bare økonomisk styring, men også å støtte bedrifter i å opprettholde arbeidsplasser i bedriften som skaper verdiskapende ansatte. Denne betalte støtten, både under og etter nedetid, har resultert i at selv de mest karantene selskapene har registrert nye jobber og invitert ansatte til å bli med i dag. På slutten av denne fasen gikk arbeidskontoret tilbake til sin normale aktivitet med å intensivere rekrutteringsbyråer.