Forklarer hvordan arbeidskontoret fungerer – svar på innbyggernes spørsmål

Delfi har mottatt et brev til redaktøren der kvinnen er indignert over arbeidet til arbeidskontoret og stiller spørsmål ved dets funksjon.

«Om arbeidsledige. Det har vært mange artikler i det siste om at arbeidsledige er på budsjettet og lignende. Vær oppmerksom på at arbeidsledige ikke er «ytelser».

Hvis 170 euro for 3 måneder i året er mye penger og plasstilskudd for arbeidsledige, så lever de som kritiserer arbeidsløse for disse pengene selv.Og slike penger betales i EU! Jeg lurer på om vi virkelig trenger arbeidskontoret i disse dager? Gi går kun dit for obligatorisk helseforsikring (PSD).

Folkens, tenker dere på hvor ellers i EU skatter pålegges folk uten inntektskilde? I Litauen blir en arbeidsledig persons PSD tatt bort hvis han eller hun ikke er registrert hos denne tjenesten. Hvordan og hvor tar du disse pengene når en person ikke har inntekt? Spørsmålet er om EU-tjenestemenn virkelig vet om den tragiske situasjonen til de arbeidsløse i Litauen? Dette øker fattigdom og muligens kriminalitet.

Det er internett, det er mange jobbsentraler som driver arbeidskontoret, og arbeidsledige kan se stillingsannonsene der komfortabelt og uten mellomledd eller konsulenter.

Ifølge Rekvizitai.lt sysselsetter arbeidskontoret 1.383 personer og mottar i gjennomsnitt 1.521 euro i måneden. Jeg vil si ganske dårlig. Er det noen fordeler for arbeidsledige? Hvor mange personer ble faktisk rekruttert gjennom tjenesten? Og hva er belastningen på staten?

La oss regne: 1383 ansatte multipliserer fra 1521 euro per måned til 2 103 543 euro per måned! Mer enn € 2 millioner per måned eller € 25 242 516 per år. Det viser seg at arbeidsmarkedstjenesten koster oss i snitt 25 millioner euro i året – og det er bare lønn, pluss andre kostnader. Og hva er resultatene av deres aktiviteter og arbeid?

Forresten. Jeg har aldri sett en stillingsannonse som ber meg om å få jobb i Arbeidsformidlingen, så jeg kan ikke se for meg hvordan konsulenter kommer dit. Kanskje leserne så det slik? ”Spurte kvinnen.

Det første spørsmålet som skal besvares er hvilket annet land i EU som har et slikt helsesystem. Svaret er i alt. Statsborgere som er lovlig ansatt og betaler skatt i et land i Den europeiske union (EU) eller i et av disse landene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet – Norge, Island, Liechtenstein eller Sveits – er forsikret og er forsikret der. Folk som ikke har jobb og ikke betaler skatt for helseforsikring får kun førstehjelp – akkurat som i Litauen.

Talskvinnen for arbeidskontoret, Milda Jankauskienė, svarte på alle ytterligere spørsmål fra leserne. De viser at arbeidskontoret har hjulpet opptil 218 personer de siste 10 månedene og forvaltet mer enn en milliard euro i ytelser under en vanskelig pandemi.

«Jeg er glad for at forfatteren av brevet har digitale ferdigheter og er kjent med Internett, for i fremtiden vil han enkelt kunne finne alle svarene på spørsmålene sine på www.uzt.lt.

For det første, hvem har egentlig arbeidskontoret hjulpet? Dette tallet står øverst på siden, sammen med annen arbeidsmarkedsstatistikk. 218 tusen – det er hvor mange som ble hjulpet til å finne jobb i løpet av 10 måneder i år. Arbeidsbyråer er imidlertid bare ett aktivitetsfelt. Arbeidsformidlingen iverksetter tiltak for å fremme sysselsetting. Målet er å hjelpe arbeidssøkere med å finne arbeid raskere, tilegne seg nødvendig kompetanse og overleve på arbeidsmarkedet, samt hjelpe arbeidsgivere med å finne passende arbeidstakere.

Følgende tjenester tilbys arbeidssøkere hver dag over hele landet: råd om jobbsøking, jobberverv, omskolering; Vurdering av arbeidsmuligheter; Oppretting av en individuell sysselsettingsplan; Arbeidsplassering; økonomisk støtte til å skaffe seg en jobb eller ny kompetanse, for å forbedre arbeidsferdighetene, for å skape en jobb.

Arbeidsgivere tilbys også følgende tjenester: registrering og publisering av ledige stillinger på arbeidsbørsens nettsider; Søk og valg av ansatte under hensyntagen til kravene til ansatte; Subsidiering av arbeidernes lønn og reiseutgifter til og fra jobb; Finansieringsmuligheter for forretningsutvikling; Videreutdanningsmuligheter for ansatte som er kjent med bedriftens teknologiske utstyr og arbeidsmiljø (fagopplæring, opplæring); Møter og konsultasjoner ved gruppeoppsigelser.

Under pandemien viste Arbeidsformidlingen seg som en viktig offentlig institusjon i håndtering av krisesituasjoner og i håndtering av bedrifter og befolkning i meget stor skala. Fra begynnelsen av karantenen i 2020. til 31. august i år. Lønnstilskuddet utgjorde 517,9 millioner LTL. Euro. 31,5 tusen mennesker benyttet seg av denne støtten. Arbeidsgivere for 390,3 tusen. Avbruddsarbeidere. Et annet tiltak var rettet mot arbeidsgivere som ønsker å beholde ansatte og fremme entreprenørskap: Tilskudd til ansatte etter nedetid og i arbeidstiden frem til 2020. 31. desember, og juli og august 2021.

Det ble utbetalt tilskudd i 6 måneder etter oppstart av driftsstansen samt for ansettelse av støtteledige som ble utsendt av Arbeidsformidlingen, eller 4 måneder for midlertidige eller sesongmessige ansettelser. 29 tusen mennesker benyttet denne muligheten. Arbeidsgiver, betalte 622,6 millioner. Tilskudd på 284,5 tusen EUR. Personer.

Mer enn € 1 milliard i ytelser ble administrert av de samme ansatte hvis tradisjonelle roller ikke har blitt fjernet eller suspendert. Kort fortalt er dette resultatet av arbeidet som er gjort i denne vanskelige tiden for landet.

Det er en borgers rett til å beregne tjenestemenns lønn før skatt og å forhøre seg om fordelene ved tjenestene til staten. Samt rett til å sende inn søknad om å delta i stillingsutvalg som jevnlig utlyses av Arbeidsformidlingen via offisielle kanaler (uzt.lt, vtd.lrv.lt, LinkedIn, etc.). Forfatteren av brevet, som hun selv skriver, har aldri sett dem i sitt liv da hun kan besøke andre typer nettsider. Vi inviterer deg derfor til å gjøre deg kjent med kontorets virksomhet og prøve deg på et intervju, sa en representant fra arbeidskontoret.