Helseattest i norsk hoppbakke. I bakgrunnen Lundbys konflikt med en norsk kommentator

Norges Skiforbund innfører helsesertifikater for konkurrenter som deltar i internasjonale konkurranser. Bakgrunnen for dette vedtaket er diskusjonen om strenge vektbestemmelser i fallskjermhoppingsmiljøet, som blant annet Maren Lundby bidro til. Den norske konkurrenten, som kom tilbake til internasjonal konkurranse tidligere denne sesongen etter nesten to års pause, hadde nylig en krangel med en av de norske journalistene om saken.

Spillernes problemer rundt etterlevelse av strenge vektbestemmelser ble tatt opp i 2021 takket være Maren Lundby. Den olympiske mesteren fra Pyeongchang bestemte seg for ikke å forsvare tittelen sin i Beijing fordi hun ikke oppfylte vektkravene og ikke ønsket å gå ned i vekt raskt og på en måte som var farlig for helsen hennes. Hun åpnet ærlig om kampene sine til NRK TV, der hun gråtende fortalte om vektsvingningene som tidligere hadde ført henne til ekstreme vekttapsmetoder. Siden hun ikke ønsket å oppføre seg slik igjen, ga hun opp hele 2021/2022-sesongen, og returnerte bare til den internasjonale arenaen for den første konkurransen i november i Wisła. Kort tid etter bestemte nordmannen seg for å ta en ny pause på grunn av utilfredsstillende resultater. 28-åringen planlegger ikke å komme tilbake til konkurranse før i slutten av januar, også med tanke på årets verdensmesterskap i Planica og de landemerke kvinneflyvningene i Vikersund, som hun kjempet for selv.

Da en av historiens mest suksessrike skihoppere bestemte seg for å returnere til verdenscupen, snakket Jan Petter Saltvedt, sportskommentator for NRK, om det. I teksten med tittelen «Er du sikker på at du vil ha denne Maren?«, uttrykte bekymring for handlingene til den olympiske mesteren og anklaget henne blant annet for nok en gang å strebe restriktivt etter idealvekten, og dermed motsi hans tidligere uttalelser om at idrettsutøvere ikke bør ledes av vektindikatorer på vei til toppen. Han foreslo også at Norges Skiforbund innførte helsesertifikater i hopp, som har vært brukt i langrenn og langrenn kombinert en stund. De sertifiserer utøvernes gode helse og en konkurrent som ikke mottar dette sertifikatet vil ikke få delta. Som kommentatoren påpekte, er det enkelt og rettferdig, og å ikke gjøre det vil skade sportens omdømme.

Lundby, som sterkt mislikte journalistens uttalelse, uttalte direkte at hun hadde mistet respekten for ham og mente at hun snakket om ting hun ikke hadde peiling på. Hun understreket også at hun for øyeblikket ikke er på en streng diett.

Norske aktivister var også interessert i kommentatorens mening, som på hans oppfordring bestemte seg for å sette ideen om helseattest ut i livet. – Etter råd fra Saltvedt og andre bestemte vi oss i går for å innføre helseattest. Vi gjør dette fordi det er viktig for vårt omdømme. Vi mener vi bør lytte til folk som vet om dette – sa direktøren for det norske laget, Clas Brede Bråthen. Som han bemerket er dette kun en formalitet som ikke tidligere har vært ansett som nødvendig og som kun innføres for ikke å skade omdømmet til norsk hoppsport. – Utøverne våre er underlagt mye strengere regler enn helseattesten, så jeg så ikke poenget med det – la til.

Gjeldende retningslinjer, inkl. Når det gjelder lengden på spillernes ski, er de i hovedsak basert på BMI-indeksen. Denne koeffisienten har drevet med skihopp siden 2004. Tidligere år krevde FIS minst 18,5. Gjeldende regelverk sier at idrettsutøvere skal ha en BMI på minimum 21. nivå. Skihoppere med lavere koeffisient må korte ned skiene i henhold til gjeldende regelverk. Samtidig inneholder ikke tabellen høyere BMI-verdier. For eksempel har en hopper med en BMI på 21 og en annen med en BMI på 23 samme skilengde hvis begge er like høye. Med en høyde på 170 centimeter kan hoppere med minimumsindeks (21) ha ski opptil 247 centimeter lange. En konkurrent av samme høyde med en BMI på 19 må ikke ha ski lengre enn 233 centimeter. Og som vi vet godt, betyr ekstra centimeter med brett større kontaktflate og teoretisk mulighet for flere hopp.

I tillegg er reglene for hoppere og hoppere de samme, noe som også skaper diskusjoner. – Jeg er ikke sikker på om BMI er den beste måten å måle det på. Vi burde sjekke det ut. Det er heller ikke sikkert at de samme oppskriftene er gode for menn og kvinner Steking fortsetter. – Presset på kroppen i mange ulike situasjoner kan føre til ekstrem slanking. Konsekvensene er mye mer alvorlige for kvinner enn for menn. Om mulig må vi sette opp et regelverk som på ingen måte oppfordrer til detteunderstreket han.

I tillegg til Lundby selv tok også andre hoppere til orde for å forbedre reglene. – I dag har vi et ganske gammelt regelverk. Da det ble til, ble skihopping først og fremst drevet av menn. En oppdatering kan gjøres for å anvende reglene også for kvinner. Nå er det ikke det – sa en annen representant for Norge, Silje Opseth. 23-åringen tar også til orde for å utvide gjeldende BMI-tabell over 21 og ikke blokkere idrettsutøvere som veier litt mer enn maksgrensen fra å starte. Og som vi godt husker, ble slike restriksjoner innført av det polske skiforbundet, som bestemte seg for ikke å finansiere personalleirer for spillere hvis BMI overstiger den oppgitte verdien. – Idretten bør bli mer rettferdig og sunnere Opseth påpeker dette.

La oss legge til at direktøren for verdenscuppen for menn, Sandro Pertile, understreket at det internasjonale skiforbundet (FIS) kontinuerlig overvåker problemene som beskrives. Han la imidlertid ikke merke til at de var i ferd med å dukke opp. – Jeg tror ikke spillerne har noen helseproblemer, og jeg ser ingen grunn til å endre noe. Vi vil imidlertid overvåke situasjonen utover vinteren kunngjorde han.

Kinga Marchela,
Kilde: NRK / egen informasjon