Uansett, avissider så vel som virtuelle nyhetsportaler har sine begrensninger, noe som presser nyhetsprodusenter inn i såkalte portvaktposisjoner. Så hvilke våpen brukes av nyheter som konkurrerer i medierommet for å fange lesernes oppmerksomhet?
Forskere som er interessert i massekommunikasjon har lenge diskutert hva som hjelper ulike typer nyheter til å trenge gjennom overskriftene til avisene eller de hete nyhetsseksjonene på nettportaler.
På toppen – negative nyheter
Allerede i 1922. Den amerikanske forfatteren og politiske kritikeren Walter Lippmann begynte å snakke om egenskapene til meldinger som påvirker deres utvelgelsesprosess. Senere har de norske forskerne Johan Galtung og Mari Holmboe Ruge (1965) gitt betydelige bidrag til utviklingen av denne kognitive retningen og lagt grunnlaget for verditeorien til samtidsnyheter.
Hovedspørsmålet som har opptatt vitenskapsmenn er hvordan enkelte hendelser blir til nyheter? For eksempel, hvorfor ignorerer media ofte eller tar lite hensyn til kulturnyheter, men publiserer så mange artikler i dag om en eksklusiv forbrytelse eller dramaet i det personlige forholdet til en vanlig meningsdanner?
Forskning har vist at i tillegg til organisatoriske eller økonomiske faktorer, påvirker verdien av meldinger og verdien av meldingene skapt av deres kombinasjoner (nyhetsverdi) forekomsten av en hendelse. Nyhetsverdier er ikke annet enn et slags kriteriesystem som gjør det lettere for journalister å ta avgjørelser når de skal velge temaer som er verdt å vite og som kan bidra til mer oppmerksomhet fra lesere eller lyttere.
Analysen av medieinnhold utført i ulike studier har gjort det mulig å avgrense listene over nyhetsverdier, som har blitt oppdatert flere ganger, for å gjenspeile den nåværende tilstanden i bransjen. Til tross for forskjellene i klassifiseringssystemene for de foreslåtte kriteriene, er de fleste av dem akseptert av flertallet av forskerne.
For eksempel tror man at de negative, geografisk nære, persontilpassede, storstilte konflikthendelsene, negative konsekvensene, følelsene, elitene osv. som finner sted på denne tiden vil øke tilgangen til den offentlige agendaen.
Dermed vil korrupsjonsskandalen til den litauiske offentlige institusjonen, ledsaget av sløsing med skattebetalernes penger, sannsynligvis oppheve nyheten om den gode praksisen til det newzealandske samfunnet i å takle klimaendringer uten konkurranse.
De negative, geografisk nære, persontilpassede, storstilte hendelsene som skjer på denne tiden vil ha flere muligheter til å komme på den offentlige dagsorden.
KTU forskning – politiske reformer
Det tar ikke lang tid å lete etter andre eksempler. Kort om en av dem. I prosjektet «Life Cycles of Political Problems in the Lithuanian Media», utført av gruppen av unge forskere fra Kaunas University of Technology (KTU), analyserer forskere hvordan ulike politiske reformer kommuniseres i de mest populære litauiske nyhetsmediene.
En av disse politiske reformene er endringene i 2018 i lønnsmetoden for heltidsansatte lærere. For analysen av denne saken ble forskningsdataene innhentet ved å gjennomgå nyhetsartikler publisert på de mest populære litauiske nyhetsportalene på internett: DELFI og 15min.lt. Medieovervåkingstjenesten til Mediaskopas ble brukt til å velge artiklene. Undersøkelsesperioden dekket året 2016. 13. desember – 2020 1. september periode.
Dataene til den aktuelle studien viser dette i årene 2017–2020. I perioden fra 2018 til 2018 viste media relativt liten interesse for temaet. III og IV kvartaler. Interessant nok ble mer enn halvparten av alle artiklene i undersøkelsesutvalget publisert i løpet av denne korte tidsperioden. I begynnelsen av kommunikasjonen fikk leserne tilgang til de to mest populære litauiske internettportalene, der reformen bare ble nevnt som hovedtemaet for nyhetene, eller dette tallet hoppet dramatisk til nesten 90.
Så hva skjedde som forårsaket nyhetsprodusentenes manglende oppmerksomhet til de foreslåtte endringene for å midlertidig kolonisere Litauens offentlige nyhetsagenda?
Det mest direkte svaret vil selvfølgelig være at lærernes forventninger ikke blir innfridd, den første virkningen av politikkendringen er undervurdert, spenningene mellom interessegrupper, den offentlige reaksjonen og den langvarige lærerstreiken i reformprosessen som ikke fører bare til utdanning i regjeringen. Og det ville være sant.
En av mange
Imidlertid kan denne situasjonen også sees fra perspektivet til nyhetsteoretiske talsmenn som diskuterer verdien av ytterligere reform som en nyhetshendelse mens den blir implementert.
Kommunikasjonen av denne reformen gikk gjennom en enkelt syklus med oppmerksomhet i løpet av studieperioden, som startet med identifiserings- og diskusjonsfasen av problemet, etterfulgt av søket etter løsninger, og til slutt fasen etter problemet som forårsaket utmattelsen av emnet.
I begynnelsen av diskursen var lav lærerlønn bare ett av problemene som synliggjorde lærernes sårbarhet som gruppe i samfunnet. Selv da ser reformen som nyhetshendelse ut til å ha hatt i det minste noen verdier i porteføljen som kan øke konkurransen blant andre nyhetssaker: negativitet, geografisk nærhet, publisering av lærernes personlige erfaringer, mer enn bare eksponering og snart .
Det må imidlertid erkjennes at i dagens Litauens kontekst var det et av mange problemer med lett forutsigbare årsaker og en modellskildring av den lidende berørte gruppen.
Artikler om urettferdig lønn til lærere dukket jevnlig opp i den offentlige debatten og sank til bunns i sanne og falske nyheter. Der sykepleiere, politifolk, brannmenn etc. klaget på underbetalt lønn. fragmentariske uttalelser fra samfunnsrelevante grupper.
Emnets retur
Det var annerledes i andre halvdel av 2018. Lærerlønnsreformen har begynt å øke potensialet som nyheter. I tillegg til de ovennevnte egenskapene har hun allerede hatt konflikt, bedrag, anklager, drama, menneskelig interesse, nyhet og så videre. Frimerker, som gjorde det mye lettere å konkurrere med andre nyheter, og lesere og lyttere ble lokket til å delta i det sosialt konstruerte «realityshowet for lukkede lærere i departementet».
Denne gangen ble problemet ikke lenger oppfattet som en hodepine for et lukket lærermiljø, men som et mysterium for samfunnet som helhet, som forstyrrer tilgjengeligheten og kvaliteten på offentlige verdier – utdanning. Dette eksemplet viser først og fremst de sensitive sosioøkonomiske problemene i landet vårt, kommunikasjonshullene i offentlige institusjoner, men antar samtidig hva som gjør hendelser til store nyheter.
Hvorfor er det viktig å snakke om det? Til tross for det skiftende medielandskapet, de stadig økende mulighetene for lesere og lyttere til å spesifikt forme informasjonsflyten som når dem, er nyhetsmedienes rolle i å skape et offentlig informasjonsfelt fortsatt viktig.
Påvirkning på kollektiv frykt
Det er studier hvis resultater viser sammenhengene mellom agendaen skapt av media og samfunnets oppfatning og verdsetting av sosialt konstruerte hendelser (f.eks. Arendt, Scherr, 2019).
Å integrere nyhetsverdier i informasjonsutvelgelsesprosesser er generelt verken god eller dårlig praksis. På den ene siden kan den være svært nyttig for å rette oppmerksomheten til mettede nyhetsbrukere på sensitive emner og annen informasjon som er relevant for utviklingen av et demokratisk samfunn.
På den annen side kan disse tiltakene bidra til å skape et partisk, forvrengt hierarki av sosiale problemer, gi næring til kollektiv frykt og, i tilfellet med eksemplet som presenteres, gi ytterligere næring til mistillit til offentlige institusjoners evne til å henvende seg til medlemmer av samfunnet.
«Guru for sosiale medier. Sertifisert alkoholelsker. Ond musikkfanatiker. Internett-evangelist.»