Kryptovalutaer: Oppdag deres praktiske bruk utover investeringsverdenen.

Vi er først og fremst kjent med kryptovalutaer som en mulig investeringsform. De fleste av oss kjøper dem med den hensikt å selge dem videre til en høyere pris senere. Det som er mindre vanlig er å vite hvor mye blokkjedeteknologien bak den kan tilby oss utenfor investeringsverdenen.

Den gjeldende definisjonen av kryptovalutaer av European Banking Authority (EBA) definerer dem som en «digital representasjon av verdi» som ikke er utstedt av en sentralbank eller annen myndighet og akseptert som betalingsmiddel av personer eller selskaper. De fleste land anerkjenner ikke mynter som valuta i tradisjonell forstand, men vi hører mer og mer fra land som er mer åpne for denne ideen.

På vei til å digitalisere penger

Det beste eksemplet er El Salvador, som nylig ble det første landet i verden som introduserte Bitcoin som offisiell valuta ved siden av amerikanske dollar. Det er fortsatt et land hvor kontanter er utbredt, men flere og flere mennesker har tilgang til internett eller eier en mobiltelefon. Å bruke digitale lommebøker til å overføre Bitcoin uavhengig av tradisjonelle banktjenester kan være et levedyktig alternativ for mange mennesker uten bankkonto. Et annet eksempel på bruk av kryptoaktiva ble rapportert av Bank of Singapore, noe som tyder på at Bitcoin har potensialet til å erstatte gull som verdilager i fremtiden.^[1].

Temaet digitale nasjonale valutaer (CBDCs) har også vært et hett tema i offentlige rom i det siste.

I september kunngjorde Den europeiske sentralbanken starten på en toårig studie om den digitale euroen. Landet som er nærmest introduksjonen av en CBDC er Kina, som veldig raskt anerkjente potensialet til blokkjedeteknologi. Den digitale yuanen har blitt utviklet av People’s Bank of China siden 2014, da en bitcoin var verdt mindre enn tusen dollar. Mer enn 60 land utvikler eller undersøker for tiden muligheten for å introdusere sin egen digitale valuta. Det er imidlertid viktig å skille at, i motsetning til digitale valutaer, bruker kryptovalutaer blokkjedeteknologi for å forbli desentralisert. Digitale valutaer bruker også blokkjede, men til syvende og sist forblir hele systemet under kontroll av sentraliserte offentlige etater.

I tillegg har EU-kommisjonen startet arbeidet med en regulering knyttet til kryptovalutamarkedene.

(Cryptoasset Markets Regulation, forkortet MiCA). Tanken er å regulere kryptoaktiva og skape et enkelt europeisk marked. Det er også planer om å lage et europeisk pilotsystem for innovative blokkjedeløsninger. Ursula von Der Leyens ord under State of the Union-talen bekrefter at EU har anerkjent potensialet til digital finans og ønsker å støtte utviklingen. Spesielt sa presidenten for EU-kommisjonen (EC) at digital transformasjon er et av de viktigste elementene i dag for å bygge en sterk og sikker fremtid for både EU og dens medlemsland^[2].

EU bemerket også at blockchain ikke bare handler om digitale eiendeler, og har begynt å bruke teknologien på mange andre måter. Et av tiltakene som planlegges av EU-kommisjonen er etableringen av et pan-europeisk blokkjedenettverk for offentlige tjenester, den såkalte European Blockchain Services Infrastructure. Hovedmålet er å gjøre det mulig for de 27 EU-landene, Norge og Liechtenstein å samhandle umiddelbart med plattformer i privat sektor.

Kryptovalutaer som betalingsmiddel

I tillegg til lagring av verdier, kan kryptovalutaer også tjene som et byttemiddel. Takket være potensialet til blokkjedeteknologi er det mange mulige bruksområder utover tradisjonelle finansielle transaksjoner. Selv om bedriftens kryptovalutaer ennå ikke er mye brukt, aksepterer bedrifter dem i økende grad som betalingsmiddel. Etablerte merker som Microsoft (for Xbox Live og Skype-tjenester) og Starbucks har allerede gjort dette. Noen selskaper som Google og Amazon vurderer å lage sine egne kryptovalutaer for transaksjoner i varene og tjenestene de tilbyr. Betalingstjenesteleverandøren PayPal tillot sine amerikanske kunder å handle med Bitcoin i mars i år og lanserer nå et lignende tilbud i Storbritannia. Selskapet kunngjorde til og med at målet med å utvide tjenestene sine ytterligere er å hjelpe, om ikke spre, populariseringen av kryptovalutaer.

Kryptovaluta-entusiaster bruker allerede kryptovalutaene sine til vanlige betalinger, enten det er for å betale for morgenkaffen med Bitcoin eller for å betale regningene dine med Ethereum. Det er derfor vi opprettet Bitpanda-kortsom gjør det mulig for innbyggere i euroområdet å betale for kjøpene sine ved hjelp av digitaliserte eiendeler, inkludert kryptovalutaer, aksjer eller edle metaller.

Finansielle tjenester uten mellomledd

Et annet eksempel på anvendelsen av tendensen til å demokratisere finansverdenen er DeFi-markedet (desentralisert finans). Den bruker blokkjedeteknologi, som gjør det mulig å gjennomføre enhver transaksjon uten tilsyn fra internasjonale finansinstitusjoner og organisasjoner. Konseptet med desentralisert finansiering forutsetter at enhver finansiell tjeneste kan overføres over blokkjedenettverket. Takket være DeFi kan brukere for eksempel inngå en låneavtale over hele verden uten involvering av en bank eller annen mellommann – anonymt, tilgjengelig for alle og helt sikkert via blockchain.

Denne digitale revolusjonen ble muliggjort av såkalte smarte kontrakter som ble opprettet i blokkjedenettverket.

Dette er programmer som kjører automatisk når visse betingelser er oppfylt. I praksis gjør de at når en bestemt hendelse inntreffer, utføres en viss funksjon. For eksempel, når du kjøper en bestemt kryptovaluta, vises en oversikt over eierskiftet automatisk på nettverket. Smarte kontrakter fungerer derfor på samme måte som vanlige, tradisjonelle kontrakter. Imidlertid blir de revidert mye raskere og eliminerer fullstendig byråkrati.

Prosessen med å tilpasse kryptovalutaer og DeFi kan fortsatt ta litt tid, siden blockchain fortsatt er under utvikling som en relativt ny teknologi.

Flere og flere land og institusjoner innser imidlertid verdien av blokkjedeteknologi og streber etter å regulere den på en trygg og nyttig måte. Fremtiden har kommet og det er opp til oss å bruke den.