Latvias tidligere statsminister er neste kandidat som NATO-sjef – EURACTIV.pl

Den tidligere latviske regjeringssjefen, som for tiden leder landets diplomati, søker aktivt å bli NATOs generalsekretær. Krišjānis Kariņš er den andre kandidaten fra de baltiske statene til denne stillingen.

norsk Jens Stoltenberg vil fraflytte stillingen som leder av den nordatlantiske alliansen neste år. På grunn av den eksepsjonelle situasjonen med den russiske invasjonen av Ukraina og den resulterende trusselen mot europeisk sikkerhet, har hans funksjonstid allerede blitt forlenget to ganger med ett år.

Valget av Stoltenbergs etterfølger skyldtes imidlertid også dype stridigheter mellom NATOs medlemsland om hvem som skulle være hans etterfølger. Det ble besluttet å utsette disse tvistene til «stillere tider».

I dag er det imidlertid kjent at krigen i Ukraina vil fortsette i mange år, men samtidig har den gått inn i en fase der plutselige endringer i situasjonen virker svært usannsynlig. Dette gjorde det mulig å vende tilbake til stridighetene rundt okkupasjonen av det viktigste setet ved NATOs hovedkvarter i Brussel.

Kariņšs talsmann bekreftet

Den siste kandidaten til å bli med i kampen om dette setet er den tidligere statsministeren i Latvia Krišjānis Kariņš. Først avslørt er det amerikanske nettstedet Bloomberg. Ifølge kildene hans ber Kariņš allerede om støtte til sitt kandidatur.

Etter publiseringen av denne nyheten ble alt bekreftet av talsmannen for den tidligere latviske statsministeren, som imidlertid bemerket at det ennå ikke var kjent om myndighetene i Riga ville søke stillingen som NATO-sjef for deres representant.

– Hvis Latvia foreslår sin kandidat til stillingen som Jens Stoltenberg skal fraflytte i oktober 2024, er sjefen for vårt diplomati klar til å søke på den. Han kunne gi et betydelig bidrag til alliansen gjennom sin ledererfaring som statsminister, sin klare forståelse av trusselen fra Russland, sin sterke posisjon i Ukraina og sin beviste merittliste som internasjonal konsensusarkitekt, berømmet den tidligere statsministerens talsmann.

Kariņš oppfyller to betingelser som diskuteres uoffisielt i Brussel. For det første kommer det fra et land i Sentral- og Øst-Europa som ble med i NATO tilbake i det 21. århundre. For det andre, fra et land som allerede bruker 2 %. BNP for sitt forsvar. Latvia nådde denne utgiftsgrensen under Kariņš-regjeringen.

Er en konfronterende tilnærming til Moskva et problem?

På den annen side er latviere ekstremt kritiske til Russland og dets handlinger og har derfor absolutt vært stridbare mot Moskva. I mellomtiden, ifølge uoffisiell informasjon, mener NATOs medlemsland at de trenger noen til å ta en mindre konfronterende tilnærming.

Kariņš selv, som uventet trakk seg som regjeringssjef i sommer på grunn av «problemer i treparti-regjerende koalisjonen og behovet for en ny begynnelse i nasjonal politikk», forble i den latviske regjeringen og leder dens diplomati.

Den 58 år gamle politikeren beveger seg godt i verdens salonger. Han ble født, oppvokst og utdannet i USA til en familie av latviske immigranter. Han flyttet først permanent til Latvia som voksen, da landet gjenvunnet sin uavhengighet etter Sovjetunionens sammenbrudd.